Slik skal baptistene løse homo-floke

Bærum baptistmenighet stilte i 2017 spørsmålet om menigheten selv kan velge hvem de vil som ledere uten å overprøves av kirkesamfunnet sentralt.

Hovedstyret i kirkesamfunnet bekreftet dette:

– Det ble sett på som en selvfølge at det var menighetens rett, sier Kent Remi Westergren, pastor i Bærum baptistmenighet.

Året etter ble en lesbisk gift kvinne valgt inn i menighetsrådet i baptistmenigheten.

Saken skapte «betydelig uro og frustrasjon», ifølge hovedstyret, som er den sentrale myndigheten i Baptistsamfunnet.

Årsaken er at Baptistsamfunnet i en uttalelse fra 1995 og et vedtak fra 2000, sier at personer «som lever ut sin homoseksualitet» ikke kan ha lederoppgaver i menighetene eller i kirkesamfunnet.

Prøver å samle

Under årsmøtet i sommer tok det to og en halv time med diskusjoner før man ble enige.

Selv om valget av kvinnen kunne ha ført til eksklusjon av Bærum baptistmenighet, ble det aldri fremmet noe slikt forslag.

I stedet stemte de fleste, 85 av 136 delegater, for dialog «med sikte på en løsning som oppleves samlende for både menigheten selv og Baptistsamfunnet.»

Den betente saken har nå bidratt til at baptistene skal arrangere seks regionale samlinger i høst, i Nord-Norge, Midt-Norge, Innlandet, Oslo, Agder og Sørvestlandet. Samtalene med menigheten i Bærum skal fortsette.

– Hva er ekteskap?

Dagen har fått tilgang til spørsmålene som menighetene skal svare på.

De handler blant annet om hvilket syn baptister skal ha på ekteskapet og hvilke krav som skal stilles til ledere.

Baptistsamfunnet er et kongresjonalistisk kirkesamfunn. Det betyr at hver menighet er selvstendig og har stor selvråderett.

Den løse kirkestrukturen kan gi store variasjoner i kirkesamfunnet, også teologisk.

– Som bevegelse er det viktig å kjenne hvem vi er og hva som forener oss som baptister, sier Terje Aadne, generalsekretær i Baptistsamfunnet.

Vedtak for homofile

Pastoren i Bærum er enig i at man skal kunne definere hva det vil si å være baptist. Samtidig mener han at samlivsform ikke skal være avgjørende i seg selv for om man kan bli valgt til lederoppgaver.

Westergren forteller at menigheten ønsket å prøve vedtaket som et prinsipp. Homofilt samlevende ble ikke nevnt, men dette var noe av hensikten med å prøve vedtaket på hovedstyret.

– Er du medlem, skal du kunne bli valgt, enten du er tidligere straffedømt eller papirløs flyktning, så sant du egner deg, sier han.

– Aldri vært retningslinjer

– Men du visste vel om retningslinjene i Baptistsamfunnet fra 1995 og 2000, at homofile samlevende ikke kan ha ledende stillinger?

– Ja, jeg visste om det. Men uttalelsene fra 1995 og 2000 har aldri vært en del av Baptistsamfunnets vedtekter og har aldri vært utformet som retningslinjer. Saken var heller ikke enstemmig i 2000 og det ble uttrykt forståelse for at det fantes ulike syn i saken.

Pastoren forteller at Bærum baptistmenighet står samlet bak sitt vedtak.

– Er retningsgivende

Generalsekretær Terje Aadne henviser til Landsmøtet.

– De har sagt at uttalelsen skal være retningsgivende for Baptistsamfunnets arbeid, skriver han i en epost til Dagen.

Prosessen i Baptistsamfunnet kan i siste instans lede til en eksklusjon av Bærum baptistmenighet.

– Er menigheten villig til å bli ekskludert for prinsippet om at alle medlemmer kan bli valgt uavhengig av samlivsform?

– Det tør jeg ikke å svare på. Det må menighetsmøtet avgjøre.

Menighet «gis tid» til å revurdere ledervalg

Ingen eksklusjonssak mot menighet med praktiserende homofil i menighetsrådet