Slik skal de øke antall menigheter med 70 prosent

Normisjon skal plante 30 nye menigheter innen 2030, ifølge organisasjonens nye strategi. Det er en økning på omtrent 70 prosent – på seks år.

– Det er ambisiøst, men vi har tro på at det kan gå, sier Vegard Tennebø.

Han leder organisasjonens arbeid i Norge. En undersøkelse blant aktive «Normisjonere» bekrefter inntrykket.

– Rundt 30 prosent av de vi spurte, sa de gjerne ville bidra til å plante nye fellesskap, men ikke visste hvordan.

– Ingenting vi kan gjøre

Nå skal det etableres et nettverk for interesserte, et nasjonalt planteteam og det jobbes for å få ansatt en planteansvarlig sentralt. En av de store utfordringene med å nå målet, er at Normisjon styres av grasrota.

– Det er ingenting vi kan gjøre hvis ikke grasrota er interessert, sier Tennebø.

– I Normisjon må vi lede gjennom å inspirere.

Det er en stor fordel, mener han.

– Lokalt eierskap er avgjørende for å lykkes. Da må også initiativene komme eies derfra.

Ikke uniforme

Normisjons-menighetene skal ikke være uniforme.

– Vi skal ha et felles teologisk grunnlag, men det viktigste er at de kommuniserer godt inn i den kulturen de blir plantet i.

Tennebø utdyper med en bibelsk metafor:

– Det som vokser opp, vokser opp i det jordsmonnet det er plantet i. Det er alltid lokalt.

I noen av høringssvarene til Normisjons kirkelige selvforståelse var noen kritiske til om Normisjon har en struktur som er fremtidsrettet nok.

Tradisjonelt har organisasjonen bestått av mange misjonsforeninger. Det gjør den fortsatt, men disse er det blitt betydelig færre av siste årene:

I dag har en typisk forening 16 medlemmer i snitt. Noen av disse har nå blitt til menigheter. Disse har 129 medlemmer i snitt.

– Sentralt skal vi jobbe med å få det lokale til å fungere så godt som mulig, forklarer Tennebø.

– Men vi er inne i en transformasjon. Normisjon endrer struktur gradvis, det er det ingen tvil om.

Tilsynsmenn

Som i Den norske kirke, vil organisasjonen føre tilsyn med menighetene. Tilsynspersoner blir valgt ut blant pastorene og oppnevnt av landsstyret via generalsekretær Kjetil Vestel Haga. De må også få mandat fra regionene til å føre tilsyn.

– Her må vi prøve oss fram. I første omgang har vi en prøvemodell som vi må gi noen år før vi justerer.

Men at menighetsplanting er en avstandtagen fra Den norske kirke, går ikke Tennebø med på.

– Norge er så pluralisert at vi trenger ulike menigheter de fleste steder. Men vi ønsker å stå side ved side med Den norske kirke og andre der det er formålstjenlig. Sammen kan vi, nettopp fordi vi er forskjellige, nå flere og bredere med våre ulike måter å gi vitnesbyrdet om Jesus på.

Ikke kirkepolitikk

Tennebø skulle gjerne sett at Den norske kirke også plantet ulike former for menigheter.

– Vi i Normisjon planter ikke fellesskap fordi vi posisjonerer oss kirkepolitisk, men fordi vi vil reagere på misjonsbefalingen.

Under generalforsamlingen pekte også flere på at menighetsplanting går utover ytremisjonsengasjementet.

– Det er en positiv friksjon i dette, og den skal vi stå i.

Misjonslederen opplever likevel at de i større grad må koble menighetene og ytremisjonsarbeidet tettere sammen.

– Jeg drømmer om at våre menigheter skal ta eierskap til Normisjons misjonsarbeid.

Samarbeid med NLM og ImF

Det har tidligere vært samtaler om å opprette et felles trossamfunn for Normisjon, Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet. Prosessen er foreløpig stoppet opp og satt på vent

– Vi har ikke luket døren for det. Men nå skal vi i første omgang ta våre egne prosesser. Men det er naturlig å fortsette både gode relasjoner og samtaler med de andre bedehusorganisasjonene. På sikt er dette naturlige samarbeidspartnere, avslutter Tennebø.