Slik skal partiene bruke nye penger for å bli mer proffe i kirkekampen
Aktørene i kirkedemokratiet får snart årlige tilskudd til drift. Åpen folkekirke og Bønnelista vil styrke organisasjonen.
Styrelederen i Åpen folkekirke er svært fornøyd med at Kirkemøtet vedtok en av organisasjonens hjertesaker, nemlig fast finansiering av partiene som stiller lister i kirkevalget.
I praksis kan det bety at Åpen folkekirke får opp mot en million kroner å rutte med i året, rivalene i partiet Bønnelista litt over 300.000.
Pengene fordeles etter styrkeforholdet i Kirkemøtet, det øverste valgte organet i Den norske kirke.
Ordningen omfatter også kandidater som er valgt inn på nominasjonskomiteens lister.
– Et viktig vedtak for alle som driver med kirkepolitikk i Kirkemøtet og som vil heve sin kompetanse for å gjøre en best mulig jobb i folkekirken, sier Sandaker-Nielsen til Dagen.
– Hva vil Åpen folkekirke bruke de nye pengene til?
– En stor del av tilskuddet vil nok gå med til kompetanseheving, oppfølging av tillitsvalgte og til å sikre at sakene som skal behandles i rådene i Den norske kirke er godt opplyst, svarer Sandaker-Nielsen.
I tillegg trenger de midler til gjennomføring av fysiske møter.
– Så langt er hele virksomheten finansiert ved at folk tar penger av egen lomme og gjennom en medlemsavgift.
Det foreligger et vedtak om at jeg skal lønnes, men jeg tenker at det er viktigere at andre ansettes.
Jo Hedberg styreleder for Bønnelista
Vil ansette folk
Sandaker-Nielsen har tidligere i høst opplyst til Dagen at Åpen folkekirke har 700 betalende medlemmer. Arbeidet er basert på frivillighet.
– Vil dere kunne ansette folk nå?
– Det kan absolutt være aktuelt. Vi er en organisasjon med mange tillitsvalgte og har tunge verv i Den norske kirke. Det er utfordrende å basere ledelse og demokratisk forankring av saker og utvikling i kirken kun på frivillighet. Så vi trenger å profesjonalisere organisasjonen litt. Hvordan vi skal gjøre dette, må vi diskutere i arbeidsutvalget og landsstyret.
Fra frivillig til ansatt
Jo Hedberg er leder for Bønnelista. De har ni delegater i Den norske kirkes «storting» og vil med den nye ordningen få en bedre økonomi.
– Det er jo ikke så veldig mye, rundt 26.000 kroner i måneden, sier Hedberg til Dagen.
Han sier styret må drøfte hva de nye pengene skal brukes til. I dag lever Bønnelista av innsamlede midler, som blant annet brukes til å lønne en sekretær i 40 prosent stilling.
– Det foreligger et vedtak om at jeg skal lønnes, men jeg tenker at det er viktigere at andre ansettes, sier Hedberg, som er innvalgt fra Tunsberg bispedømme.
– Hvor mye tid bruker du på Bønnelista i dag?
– Jeg vil anslå at det tilsvarer mellom 60 og 80 prosent stilling.
– På frivillig basis?
– På frivillig basis, svarer Hedberg.
I to kirkemøter har Åpen folkekirke kjempet for at det innføres rene listevalg i Den norske kirke. Begge gangene har de tapt, sist under Kirkemøtet, som ble avsluttet i Trondheim tirsdag.
– Som jeg sa for fire år siden da vi ikke fikk gjennomslag: Dette er dårlig nytt for medlemmene i Den norske kirke, sier Sandaker-Nielsen.
– I dag har vi en ordning der velgerne stemmer inn kandidater som de ikke har peiling på hva står for. I tillegg kan de gi mandat til folk de er fullstendig uenige med. Dette vil vi fortsette å kjempe imot, legger han til.
Han ønsker at kirkemedlemmene skal kunne gjøre et «opplyst og bevisst valg».
– Jeg håper derfor at mange grupperinger velger å stille lister, selv om de ikke må gjøre det, sier han videre.
Tilhengerne av nominasjonslister hevder at nettopp disse listene sikrer et mangfold av delegater til det som blir kalt kirkens «storting». I debatten på Kirkemøtet ble det uttrykt frykt for at rene listevalg fører til stillingskrig, polarisering og stadige omkamper om følsomme stridssaker.
Nå får vi ta vedtaket til etterretning, og så tror jeg tiden jobber for en ordning som er bedre for velgerne.
Gard Sandaker-Nielsen styreleder, Åpen folkekirke
– Anbefalingsaksjon
Dette argumentet kjøper ikke Sandaker-Nielsen, som også er leder i Oslo bispedømmeråd.
– De som kom inn på nominasjonskomiteenes lister, var i stor grad folk som Frimodig kirke hadde anbefalt. Det var resultat av en anbefalingsaksjon, noe som er helt legitimt. Men det er ikke en ordning som sikrer mangfold.
Frimodig kirke er et nettverk som oppsto i skuffelse over at Den norske kirke vedtok å innføre liturgi for likekjønnede ekteskap.
– Betyr det at dere planlegger omkamp på Kirkemøtet neste år?
– Nei, det er ikke aktuelt. Nå får vi ta vedtaket til etterretning, og så tror jeg tiden jobber for en ordning som er bedre for velgerne, sier Sandaker-Nielsen og viser til den store reformen som er på gang i folkekirken.
Forslag om en fullstendig nyorganisering av Den norske kirke er denne høsten på høring hos en rekke kirkelige instanser. I korthet går forslaget ut på å samle arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i et nytt forvaltningsnivå kalt «prostifellesrådet».
Det kan bli 150–200 slike enheter, og kirkevalgene må innpasses i modellen. Lederen i Åpen folkekirke tror ikke at ordningen med nominasjonskomiteer på kirkemøte- og bispedømmenivå vil overleve en slik reform.