Slik snakker du med en konspirasjonsteoretiker

Fortvil ikke. Det finnes råd, skal vi tro folk med erfaring og kunnskap på feltet. Stikkord: Hold hodet kaldt, snakk eller skriv rolig og skaff deg kunnskap som gjør at du kan stille de gode motspørsmålene. Humor er heller ikke så dumt.

Didrik Søderlind har en twitterkonto som er en magnet på konspirasjonsteoretikere. I perioder er han så lei av «disse folkene» at han ikke orker å forholde seg til folk som skjeller ham ut etter noter.

Likevel mener han det er viktig at flere tar til motmæle mot konspirasjonsteorier. Fra å være noe nordmenn knapt hadde hørt om, er konspirasjonsteorier i dag noe vi skal ta på dypeste alvor, ifølge Søderlind.

Kristne kan bli offer

Søderlind er rådgiver i Human-Etisk Forbund og har i en årrekke deltatt i debatter om myter og konspirasjonsteorier. Livssynshumanisten mener det er viktig at kristne har et kritisk blikk på konspirasjonsteorier.

- I et samfunnsklima der aktive kristne er i ferd med å bli en minoritet, er jeg redd for at det kan utvikle seg konspirasjonsteorier om at kristne er fæle folk som en må advare mot. For to tusen år siden var jo romerne bekymret for de som samlet seg i katakombene og drakk menneskeblod i ritualene sine. Slik sett er anklagene om at for eksempel Hillary Clinton tapper blod av barn en moderne versjon av gamle anklager mot kristne og jøder.

– Hvordan møter du konspirasjonsteoretikere?

– Det er ikke alltid så lett, for mange av dem er ekstremt usympatiske. De tror de har gjennomskuet virkeligheten etter å ha sett noen videoer på Youtube, og flere av dem er det liten vits i å diskutere med.

– Du orker ikke?

– Min erfaring er at det både er personlig belasting fordi de skjeller deg ut, og fordi du uansett ikke klarer å omvende dem. Men i stedet for å diskutere med selve konspirasjonsteoretikeren kan du diskutere for galleriet. På sosiale medier er det alltid noen andre som ser det du skriver og som du i beste fall kan påvirke.

– Er konspirasjonsteoretikere flest også kverulanter?

– Nei, ikke nødvendigvis. Noen gir seg aldri og skifter bare tema når du tilbakeviser en påstand. Andre, og spesielt yngre mennesker, har en mer ærlig og oppriktig tilnærming til konspirasjonsteorier og kan være lettere å nå inn til.

Øve opp kildekritikk

Søderlind forteller at han innimellom går i dialog. Det gjør han også for å skaffe seg kunnskap om hva som rører seg i denne typen miljøer.

Et opplevd eksempel: Noen kommer med en påstand der kilden er Alex Jones, eieren av det kontroversielle nettstedet InfoWars. Søderlind går ikke rett på sak, men spør: Er du klar over at personen du bruker som kilde, også påstår at skolemassakren på Sandy Hook Elmentary School i Connecticut aldri hadde funnet sted? Og at han sørget for at de sørgende foreldrene ble trakassert av InfoWars-fans?

– Det kan være lurt å fokusere på kildene og på den måten øve folk opp i kildekritikk, er hans erfaring.

– Det forutsetter kunnskap, både om skoleskytingen, InfoWars og om Alex Jones?

Historien bak

En annen oppskrift er å prøve å framstå som mer kul enn de som driver med konspirasjonsteorier. Ifølge Søderlind er mange i denne gruppen «ofte litt kjedelige folk», som kan avvæpnes med humor.

– Historien bak dagens konspirasjonsteorier er ofte mer spennende enn selve teorien. Det vi møter i dag er gjerne moderne varianter av en forestilling fra Romerriket om kristne som drakk blod og spiste menneskekjøtt. Historien bak er jo mye morsommere enn historien om «dyp-staten», som verserer akkurat nå, mener Søderlind.

For tiden er han mest opptatt av å forebygge, av å lære barn og unge kritisk tenkning, særlig i skolen.

– Vi må fange opp de som er på vei inn i en konspiratorisk verden. For konspirasjonsteorier og radikalisering henger ofte nøye sammen.

I kaffeselskapet

Men hva når konspirasjonsteorien dukker opp under det som skulle være et hyggelig kaffeselskap i storfamilien? Søderlind tror det er lurt å ta det på alvor og ikke bare la folk slippe unna med historier om at et flertall norske muslimer vil innføre kalifatet eller at legemiddelindustrien er ute etter å drepe oss.

Hans inntrykk er at en del av «konspi-folka» holder en litt lavere profil enn før i slike sammenhenger.

– At de allerede er blitt konfrontert med motforestillinger på internett, gjør at mange skjønner at det skaper dårlig stemning. Vi skaper en bedre kultur ved å konfrontere konspirasjonsteoriene både på nett og i middagsselskaper. For de er farlige, sier han.

– Ta dem på alvor

Silje Sjursen Skiphamn jobber i faktisk.no, en redaksjon som sjekker gehalten i påstander som er framsatt offentlig. Å plukke fra hverandre konspirasjonsteorier og fake news er en betydelig del av oppdraget.

Hennes første råd i møte med konspirasjonsteoretikere er at man ikke avfeier dem umiddelbart.

– Det er forståelig at folk som vet at dette ikke er sant, vegrer seg mot diskusjonen. Man blir ofte møtt med hets. Men ved å konfrontere dem, skaper vi et bedre klima på sosiale medier, sier hun.

Skiphamns neste tips er å forsøke å ta på alvor den som sverger til slike teorier:

– Spør hvorfor de tror på dette og hva det er med denne konspirasjonsteorien som gjør at de fester lit til den. Etterspør kildene. Mye av det er lett å avvise bare med å google. Da finner du fort ut at det ikke er en anerkjent journalist eller en objektiv kilde som står bak.

Følelser i sjakk

Redaksjonslederen i faktisk.no mener det er lurt å holde følelsene i sjakk når man diskuterer med konspirasjonsteoretikere.

– Ingen liker å bli fortalt at de er dumme. De må møtes med fakta.

– Men da må man skaffe seg fakta?

– Jeg skjønner at noen synes det er tidkrevende og vanskelig. Men det er fullt mulig. Blant annet finnes det en rekke gode nettsteder som driver med faktasjekk av nettopp slike teorier.

– Bør flere delta i kampen mot konspirasjonsteoriene?

– Ja, vi snakker ofte om ekkokammer. Historien om konspirasjonen drives framover på vegger der det ikke er motstand. Det dukker opp stadig nye miljøer på sosiale medier, og i mange av disse miljøene er det totalt fravær av kritiske motstemmer. I verste fall er det en trussel mot liv og helse og samfunnet. Vi hører også historier om folk som har mistet kontakt med familiemedlemmer fordi de beveger seg så dypt inn i disse miljøene, sier hun.

Q kommer til Norge

Skiphamn og redaksjonen i faktisk.no, som eies av seks store mediehus, støter på konspirasjonsteorier hver dag. Men de må ha en viss utbredelse for at faktasjekkerne tar tak i dem.

QAnon-tilhengerne mener Donald Trump er den eneste som kan bryte ondskapens makt. Sist uke ble to med en viss tilknytning til teorien innvalgt i Representantenes hus i den amerikanske kongressen.

- QAnon var lenge et marginalt fenomen i Norge, men er nå blitt så stort at vi tar tak i det. Konspirasjonsteorier knyttet til koronavaksinen er også på frammarsj, sier Skiphamn.

Myteknuseren

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i tankesmien Skaperkraft og kjent som myteknuser. Allerede for 15 år siden gjorde han seg bemerket med boken «Da Vinci-koden dekodet».

Boken satte et kritisk søkelys på bok- og filmsuksessen Da Vinci-koden, og Davidsen påviste at den bygget på konspirasjonsteorier, falsk vitenskap og myter om kristendommen og den historiske Jesus.

– Hvordan snakker du med dem?

– Det kommer veldig mye an på hvor mye de har investert i sin interesse for det konspiratoriske. For noen er det blitt en så stor av deres personlighet og deres liv at de vil ha store problemer med å løsrive seg. Å få dem til å omvende seg, kan i enkelte tilfeller sammenlignes med en religiøs omvendelse. Følelsene kan være sterke - og ampre.

– Har du klart å omvende noen?

– Det har skjedd, men da snakker vi gjerne om folk som på en uskyldig måte har begynt å tro at NASA forfalsket månelandingen og slikt. For andre skal det mye mer til. Mange har kommet så langt inn i slike forestilinger at de glatt beskylder deg for hersketeknikk hvis du presenterer offisielle fakta. Er dette koblet til en politisk eller religiøs holdning, blir det nesten umulig å påvirke denne gruppen, er Davidsens erfaring.

Uten tillit til storsamfunnet

Det kan som kjent være utfordrende å bygge tillit gjennom kontakt på sosiale medier. Davidsen har likevel opplevd at det er mulig - også overfor aktører som sprer konspirasjonsteorier.

– De må oppleve å bli tatt på alvor. Bli kjent med personen og undersøk muligheten for å finne fram til en felles plattform. Vi har noen ganger å gjøre med folk som har mistet tilliten til storsamfunnet, som har havnet i en ond sirkel av mistenksomhet eller som har oppnevnt seg selv som friborgere som nekter å betale skatt fordi staten er en del av den store sammensvergelsen. Det krever stor tålmodighet å forholde seg til slike mennesker.

– Hva bør du ikke gjøre?

– Lag din egen

I kjølvannet av boken om Da Vinci-koden holdt Davidsen et hundretalls foredrag rundt om i Norge. Et av grepene på disse samlingene var å be de frammøtte komme med tre opplysninger om bygda eller byen. Med dette som utgangspunkt laget han en raskt en konspirasjonsteori med lokalt tilsnitt. Målet var å vise hvor lett det er å koke sammen en historie om sammensvergelser.

– Kan du lage en her og nå?

– Det må bli en om munnbind. Det er tydelig at dess mer vi ser av munnbind i gatene, dess mer smitte blir det, og hvem er det som ber oss bruke munnbind? Bent Høie. Og hvem har en fabrikk som produserer munnbind? Jo, onkelen til Bent Høie! sprudler Bjørn Are Davidsen.

Tror verden styres av et satanisk nettverk. Og bare Trump kan stanse ondskapen

To Qanon-tilhengere valgt inn i Kongressen