Slik splitter Trump norske kristenledere
Vektlegger enkeltsaker ulikt og har forskjellig forståelse av den kristne innflytelsen på politikken, mener tre eksperter.
I Dagen nylig svarte 35 ledere for hele bredden av kristne trossamfunn, organisasjoner og institusjoner på spørsmål om hva de ville gjort hvis de kunne delta ved presidentvalget i USA.
– De som sier at de ville stemt på Trump, har det til felles at de står i den konservative delen av kristenheten. Jeg tror kanskje de er det man i USA kaller «one issue voter», eller «ensaksvelgere», påpeker rektor Ingunn F. Breistein.
Annonse
Hun er professor i kirkehistorie og rektor ved Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi i Kristiansand.
– For eksempel tror jeg nok at mange innen karismatiske trosmenigheter liker det som er «rett på sak» og ikke er politisk korrekt, sier hun.
De norske kristenledernes syn på Trump er også tema i denne ukens podkast, som du kan lytte til her:
Reagerer på oppførsel
De som er teologisk konservative, men ikke ville stemt Trump, oppfatter hun ikke bare vektlegger enkeltsaker som eksempelvis abort og Israel.
– De vil se på hele bredden av kristne saker. Da er det sider ved Trumps oppførsel og etiske standard som gjør det vanskelig å stemme på ham, sier hun.
Som utdannet teolog tror hun også man kan være tilbøyelig til å sette ting inn i større system enn til å tenke utelukkende på enkeltsaker.
Frykt for sekularisering
Annonse
Breistein mener den norske kristenheten, som den amerikanske, ser ut til å bli mer politisert.
– For den delen av kristenfolket der Israel og abort er de viktigste sakene, leverer Trump på noe som en demokratisk president ikke ville levert på. Men det er vanskelig å si om dette segmentet vokser eller minker, sier hun.
Breistein mener svarene i Dagens spørrerunde avspeiler at Trump har mest appell i miljøer som mener at kristentroen er under press fra en stadig mer sekulær verden, og som ser Trump som en person som leverer på viktige symbolsaker for dem.
Velferd mot frihet
Professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder, som også svarer i spalten Menighetsdoktoren i Dagen, mener norske kristenlederes svar er sterkt preget av norske medier.
– Det finnes en økende skepsis til amerikansk politikk og samfunnsliv. Det er også en begrenset forståelse for tradisjonelt grunnleggende verdier i USA, sier Jenssen.
Han mener prioriteringen av frihet og velferd også er avgjørende.
– I Norge verdsetter vi velferd nesten høyere enn frihet, mens amerikanerne, og spesielt de som er opptatt av tradisjonelle verdier, verdsetter frihet høyere enn velferd, sier Jenssen som er professor i ledelse.
Annonse
Han tror reflekterte kristenledere vil ha kjennskap til de historiske årsakene til dette. Samtidig etterlyser han mer refleksjon over nordmenns eget utgangspunkt.
– Man kan ikke skjære alle over en kam, men de sosialdemokratiske brillene farger kritikken av USA mer nå enn før, mener han.
Aksept for abort?
– Er du overrasket over at såpass få norske kristenledere sier at de ville stemt på Trump?
– Nei. Det jeg synes er overraskende, er at ikke flere mer eksplisitt uttrykker utfordringene knyttet til det ganske motsetningsfylte i det politiske livet i USA. For eksempel synes jeg det er vanskelig når Trumps etter mitt skjønn umoralske måte å snakke på, blir vektet tyngre enn den demokratiske sidens støtte til abort, sier Jenssen.
Han viser spesielt til demokratenes aksept for senabort.
– Det har vel også litt sammenheng med at man i deler av norsk kristenliv har akseptert selvbestemt abort, sier professoren.
Økonomiske idealer
Annonse
Jenssen synes også at Trump i norsk offentlighet får eneansvaret for polariseringen i USA.
– Demokratene har gått dramatisk til venstre. De ønsker en utviking i retning av noe jeg oppfatter som et skrekksamfunn, sier han
– Hvordan forklarer du at norske kristenledere med konservativt grunnsyn konkluderer ulikt om det amerikanske presidentvalget?
– I tillegg til påvirkningen fra den norske samfunnsutviklingen tror jeg det handler om ulike vurderinger av hvordan samfunnsøkonomien bør utvikles, og det er hos mange lite koblet til teologisk grunnsyn, sier Jenssen.
Han synes norske medier i liten grad forsøker å formidle ideene til høyresiden i USA på en troverdig måte.
– Ofte er det nyheter fra ytterste venstre som gjenfortelles i norske medier, sier han.
Politisk hjemløse
Førsteamanuensis Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand mener svarene fra norske kristenledere gjenspeiler polariseringen i det amerikanske samfunnet.
Annonse
– Valgkampen illustrerer at man opplever å måtte velge mellom for eksempel kamp mot abort eller kamp mot rasisme. Det blir lite plass til refleksjon i midten, sier Dahle.
For egen del opplever han at dette er frustrerende, og det er en frustrasjon han tror mange norske kristenledere kjenner seg igjen i.
Som tillitsvalgt teolog i den internasjonale Lausanne-bevegelsen er han opptatt av en holistisk tilnærming til den kristne troens plass i samfunnet.
– Jeg vet at en rekke evangelikale kristne ledere føler seg politisk hjemløse i USA, sier Dahle.
Ulike forventninger
Samtidig tror Dahle det både blant norske og amerikanske kristne er forskjellige forventninger til hvilken plass kristen tro skal ha i vår tid.
– Noen vil være opptatt av at kristne skal komme i maktposisjoner eller bli representert og lyttet til av dem som har makten. Andre vil tenke at det viktigste er at vi er «salt og lys» i samfunnet, sier Dahle.
Selv tror han kristne både i Norge og USA bør vokte seg for å ha urealistiske eller usunne forventninger til hva de kan oppnå gjennom politiske prosesser.
Annonse
– En god del yngre kristne blir nok også fremmedgjort i møte med Trump. Det ser ut til at det er i det karismatiske landskapet og i den svært konservative delen av bedehuslandskapet at Trump har en særlig appell, sier Dahle.
