Slik stemte medlemmene i Den norske kirke i det digitale kirkevalget

I forrige uke meldte Dagen at nærmere 92.000 medlemmer i Den norske kirke forhåndsstemte digitalt ved kirkevalget.

Nå er stemmefordelingen for det digitale kirkevalget 2023 klart:

Tallene inkluderer kun valg av leke til bispedømmeråd og Kirkemøtet, totalt 68.249 stemmer:

Åpen folkekirke fikk 30540 og er den klare vinner av den digitale delen av kirkevalget.

Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke, er tilfreds med resultatet.

– Vi er veldig godt fornøyd med at så mange har forhåndsstemt digitalt på oss. Nå må vi smøre oss med tålmodighet mens vi venter i spenning på at alle de fysiske stemmene blir talt opp.

Han er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen.

– Det er vanskelig å si så mye om hva disse tallene faktisk betyr for sluttresultatet, for de drøye 68 000 stemmene vil utgjøre en liten andel av alle som har stemt ved årets bispedømmerådsvalg.

Slik gikk det med de andre listene

Nominasjonskomiteens liste er på andreplass med 21.644 stemmer.

Frimodig kirke fikk 6429,5 og er på tredjeplass.

Færrest stemmer fikk Bønnelista med 5439,5

Av de 68.249 stemmene var 4196 blanke.

– Skaper usikkerhet blant velgerne?

Det siste forundrer Erling Birkedal som er talsperson for Nominasjonskomiteens liste.

– Det overrasker meg at det er så mange blanke stemmer til bispedømmerådsvalget. Er det fordi det er vanskelig å stemme og at så mange lister skaper usikkerhet blant velgerne, spør han.

Birkedal er fornøyd med at Nominasjonskomiteens liste har fått så stor andel av stemmene.

– Det er likevel for tidlig å si hva vi kan få ut av valget, presiserer han og legger til:

– Vi har ikke erfaring med hvordan stemmene fordeler seg mellom digitale valg og det øvrige valget og må derfor ikke trekke store konklusjoner.

Overrasket

Sverre Elgvin Lied, leder for Frimodig Kirke, er fornøyd med resultatet «gitt at Åpen Folkekirke har opinionen på sin side«.

– Så gjenstår det å se hvordan dette vil slå ut i praksis, sier han.

Lied opplever at de har jobbet godt med å få ut budskapet og at resultatet av det digitale valget kan tyde på at mange har fått det med seg.

Lied sier videre at han er overrasket over at Nominasjonskomitéens liste gjorde det så bra.

– Jeg ville trodd at den kanskje ville bli glemt i listekampene i og med at de ikke har noe program, og det har vært mye fokus på partier. Likevel har mange valgt å stemme på deres liste. Det blir spennende å se hvilke personer som blir valgt inn derfra, for det er mange gode folk der.

Minst én

Frimodig kirke har hatt en ambisjon om å få inn minst en kandidat i alle bispedømmer der de har stilt lister og to der de tenker at de står sterkere.

– Dette er de digitale stemmene. Tror dere at det kan være representativt?

– Ja, det vil jeg tro. Men det blir spennende å se om det blir vesentlige forskjeller mellom det fysiske og digitale valget i forhold til hvordan folk har stemt, sier han.

«Som forventet»

Jo Hedberg, leder for Bønnelista, mener resultatet var som forventet.

– Vi har anbefalt våre å ikke bruke digitalvalg fordi vi tenker at den gamle metoden er mer sikker, sier han.

Men det digitale valget kan også gi interessant informasjon ifølge Hedberg, som er spent på snittalderen til de som stemte og når og hvor de stemte.

– Alle sånne ting er interessante å få vite for å kunne analysere valget bedre, sier han.

Han tror at Bønnelista vil komme bedre ut etter det lokale valget både fordi de har oppfordret folk til å stemme lokalt og fordi han antar at de har en eldre velgermasse som foretrekker å stemme på papir.

– Flere enn Bønnelista

Jan Arild Holbek arbeidet i mange år som kirkejournalist i avisen Vårt Land. Til Dagen sier han at det digitale forhåndsvalget ikke var en knallsuksess for nykommeren, Frimodig kirke, som stiller egen liste for første gang ved dette valget.

– De får ikke veldig mange stemmer, men de får flere enn Bønnelista, konstaterer han.

Holbek registrerer også at Åpen folkekirke får flest stemmer i alle bispedømmer med unntak av Nidaros der Nominasjonskomiteen ligger øverst.

– Opptatt av lokale kandidater

87 000 har stemt ved menighetsrådsvalg mot 68 000 ved bispedømmerådsvalget. Det har Holbek bitt seg merke i.

– Det er et interessant fenomen at en er mer opptatt av lokale kandidater som for en stor del velges uten klare meningsytringer. Mange er mer interessert i det enn i hvem som skal styre kirken i bispedømmeråd og Kirkemøte, sier han.

– Lavere oppslutning om Åpen folkekirke

Holbek er også usikker på hvor representativt det digitale forhåndsvalget er.

– Men tar vi utgangspunkt i tallene, så er det lavere oppslutning om Åpen folkekirke enn i 2015 da de fikk 61 prosent av stemmene. Det ser ikke ut til at de får det nå.

Den erfarne kirkejournalisten synes også det er interessant at den tradisjonelle Nominasjonskomiteens liste, som har bred profil og rommer kandidater med ulike kirkepolitiske meninger, gjør det så godt.

– Det er fremdeles svært mange som støtter dem.

Overrasket

Det var 36.000 som forhåndsstemte ved det digitale kirkevalget i 2019.

Ingrid Vad Nilsen, kirkerådsdirektøren i Den norske kirke, er positivt overrasket over oppslutningen i år. I en pressemelding forrige uke opplyste hun at det var nesten dobbelt så mange som forventet.

I en tidligere utgave av artikkelen stod det at Åpen folkekirke fikk 29940 stemmer. Det tallet var feil og er nå blitt korrigert.

Slet med å finne kirkevalg-lokalet: – Hæ, er det her?