Slik taler pastoren før kollekten skal samles inn

Gudstjenesteaktive kristne i Norge gir mye penger til veldedighet og kristent arbeid, viser en nasjonal kartlegging Dagen har gjennomført. Fredag kunne vi avdekke at 25 prosent av kristne oppgir at de gir mellom 10–14 prosent eller mer til veldedige formål hver måned. Mesteparten av pengene samles inn gjennom fast givertjeneste og som kollekt på gudstjeneste.

Pinsevenner er det trossamfunnet som gir aller mest hver måned, mens aktive i Den norske kirke oppgir å gi minst. Medpastor i pinsemenigheten Filadelfia Vennesla, Geir Stomnås, holder ofte kollekttale i egen menighet.

– Jeg er veldig komfortabel med det. Jeg tror generelt at pinsevenner er folk som er vant til å gi og kjenner glede og ansvar i forhold til det, sier han.

– Avhengig

Stomnås har bakgrunn som prest i Den norske kirke, og mener givergleden i frimenigheter er på et helt annet nivå enn det man finner i folkekirken.

– Det er ikke den samme tradisjonen med kollekttaler i Den norske kirke. Vi er mer frimodige i pinsemenighetene.

Han tror forskjellen på trossamfunnene må ses i sammenheng med at frimenighetene er avhengig av pengeinnsamlingene for å finansiere driften.

– I Den norske kirke gikk ting litt mer av seg selv, ettersom prestene mottok lønnen fra staten. Der kunne ofte kollektene gå til andre institusjoner eller misjonsprosjekter, og ikke til selve menigheten, sier han.

Flammende tale

Men til tross for at frimenigheter er avhengig av innsamlede midler, kan man ikke ha en flammende kollekttale hver søndag, sier Stomnås.

– Da mister man trykket, og det kan være trøttende og utarmende. I en frimenighet gir de fleste aktive tiende hver måned, så det er begrenset hva vi kan forvente at de skal gi i tillegg i en vanlig kollekt.

Han sier at en god kollekttale er avhengig av et godt og troverdig prosjekt som folk opplever det betydningsfullt å gi til.

– Det er der det starter. Samtidig er det også viktig at de som holder kollekttalen har et engasjement for det de skal samle inn penger til. Det som er i mitt hjerte må komme inn i hjertene til de som skal gi. Ellers er det vanskelig, sier Stomnås.

Misjon

Ifølge pastoren er det lettest å samle inn penger til egne misjonsprosjekter.

– Det kommer ofte inn mer penger når både den materielle og åndelige nøden i den fattige del av verden berører folk. Det er stor forskjell på en kollekt til et slikt prosjekt og en kollekt som skal dekke i driften av menigheten, sier han.

Av og til kan det komme inn mer enn både femti, seksti, og sytti tusen til misjonsprosjekter på et møte, ifølge Stomnås.

– I en vanlig kollekttale er det ofte snakk om å informere mer om de praktiske sidene rundt kollekten, men man forbereder seg annerledes når det skal samles inn til et misjonsprosjekt. Da bruker jeg tid på å innhente mye informasjon. Kanskje intervjuer vi noen som er til stede og har et spesielt engasjement for saken, eller har en filmsnutt fra en misjonær, sier han.

Ikke for langt

Pastoren sier at det også er viktig at kollekttaler ikke er for lange.

– Da bikker det over, og man taler engasjementet ned igjen. Da mister man folk og pengene. Det er veldig forskjellig, men jeg får ofte en magefølelse for når jeg skal slutte og folk er klare for å gi, sier han.

Selv pleier han å fokusere på at Jesus har gitt alt til oss i sine taler.

– I Den norske kirke har de noen flotte ord som brukes som takkebønner i forbindelse med kollekten. Blant annet sies det til Gud: «Din er jorden og det som fyller den. Alt vi eier tilhører deg. Av ditt eget gir vi deg tilbake». Jeg bruker ofte disse formuleringene i kollekttalene mine, sier han.

Flere faste givere

I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) opplever de også stor giverglede til misjonsprosjekt. Markeds- og innsamlingsleder Grete Haukelid, sier størsteparten av gavene kommer fra NLMs fellesskap og forsamlinger rundt om kring i landet.

– Mye kommer via kollekt, men hos oss er det blitt et større og større fokus i fellesskapene på fast givertjeneste. Det frontes ofte sammen med den tradisjonelle kollektappellen, sier hun.

Det er en endring i måten folk gir på: Organisasjonen får stadig mer inn på fast givertjeneste, men ser en nedgang i enkeltgaver.

– Det kan ligge eventualiteter i tallet, men det er den trenden vi ser. Mitt inntrykk er at folk ønsker å ordne sin givertjeneste på god og bevisst måte, sier hun.

Video før kollekt

I NLM lager de noen videoer hver måned som fronter misjonsarbeidet og viser arbeidet som gjøres i ulike deler av verden.

– Vi tenker det er noe av nøkkelen; å vise giverne hva de er med på. I videoene forteller vi om prosjektene, og vi vet at flere menigheter viser dem i forbindelse med kollekt. Noen har også kontakt med misjonærer fra området i eller i forkant av møtet. I tillegg har vi også noen setninger til kollekttaler som vi legger på våre nettsider til inspirasjon for møteledere, sier Haukelid.

Også i NLM opplever de størst givervilje til internasjonalt arbeid og misjonsprosjekter.

– Generelt ser vi at det gir mest respons. Selv om vi trekker frem enkelte historier og prosjekt i filmer og øvrig kommunikasjon, gir de fleste til alt NLMs arbeid. Vi prøver å fronte alt vi gjør under ett, sier hun.

Hun kjenner igjen tallene som kommer frem i Dagens kartlegging.

– Det er et kjent bilde. Vi ser at mange i Misjonssambandet gir mye. Det er veldig flott, og ikke noe vi tar for gitt, sier hun.

----------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

De fleste av oss kan gi mye mer

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

Stor giverglede blant aktive kristne