Slik vet vi hvor mange kristne som blir forfulgt

Hvert år i januar offentliggjør organisasjonen Åpne Dører en ny versjon av World Watch-listen. Dette er en rangering som viser hvilke land forfølgelsen av kristne er verst.

– Det er blitt kamp om plassen på listen, sier Wybo, mannen som satte hele det omfattende registreringsarbeidet i gang.

Det høres ut som en spøk, men bakteppet er dypt alvorlig.

– De første årene var det lite forandring. Det var de samme landene som sto på listen fra år til år. Nå er det annerledes. Fordi kristne forfølges i stadig flere land, er det flere som burde stått på listen enn de 50 der faktisk er plass til.

Mirakler

«Wybo» er en av veteranene i Åpne Dører, organisasjonen som ble startet i 1955 av Broder Andreas for å støtte kristne bak Jernteppet, og som i dag driver arbeid i over 70 land. Nå er han del av den internasjonale ledergruppen. I helgen besøkte han Bergen for å delta på Åpne Dørers konferanse Forfulgt 2019. Av hensyn til egen og andres sikkerhet, ønsker han ikke å ha navn og bilde i avisen.

Fra scenen i Salem konferansesenter fortalte han om egne dramatiske reiser og om kristne som risikerer livet for å spre evangeliet om Jesus. Én av dem var en pastor i Iran, som gang på gang er blitt banket gul og blå, men som ufortrødent fortsetter å invitere til gudstjenester.

– Nå har han 113 konvertitter som står på venteliste for å bli døpt, forteller Wybo, som får en ekstra glans i øynene når han snakker om den iranske vekkelsen. I ti år hadde han et særlig ansvar for å følge opp Iran.

– Jeg har sett flere mirakler i de ti årene, enn i alle mine andre år i organisasjonen til sammen, sier han og tilføyer med et lunt smil at han passer på å fortelle bare et par mirakuløse vitnesbyrd fra Iran hver gang han taler.

– Ellers tror folk at jeg overdriver.

Og dét er en beskyldning World Watch-listens grunnlegger ikke vil ha på seg.

Fakta

Selv ble nederlandske Wybo med i Åpne Dører i 1985. Han rakk å jobbe i fem år med å dokumentere hendelser i Sovjetunionen, før Jernteppet falt. Interessen for statistikk og tall fulgte ham inn i nye oppgaver i organisasjonen. Han ville vite hvor i verden utviklingen ble bedre og verre, og han ville følge trender over tid.

I 1991 ble den første listen ferdigstilt til internt bruk. Kommunikasjonsavdelingen så potensialet. De mente at materialet var så interessant at det burde bli offentlig tilgjengelig. To år senere ble den første forfølgelseslisten publisert.

– Hvordan skaffer dere bakgrunnsmaterialet for listen?

– Den eneste måten å få data på, er å ha nærvær i landene. Vi må vite hvem som vet hva, svarer Wybo og forteller om hvordan de henter informasjon fra ulike kilder med ulike perspektiver.

I land der kirkene har lov å eksistere, kan de oppsøke kirkenes hovedkvarter i hovedstaden. Men dette er ikke nok. Situasjonen kan være en annen ute på landsbygda. Den kan også være ulik for menn og kvinner og for ulike etniske grupper.

– I tillegg er det nyttig å snakke med utlendinger, eller ansatte i andre organisasjoner. De ser gjerne ting som blir oversett av de lokale, fordi lokabefolkningen er blitt så vant til undertrykkelse at de tenker det er normalt.

I noen av de verste landene, må informasjonen smugles ut.

– Prinsippene om å snakke med ulike kilder er de samme. Vi må bare bruke andre metoder, som å oppsøke undergrunnskirker eller snakke med kilder som har bosatt seg i andre land.

– Det er et enormt teamarbeid. Vi bruker store ressurser på dette, oppsummerer Wybo.

Tilbakemeldinger

– Hvilken respons får dere på listen?

– Generelt får vi varm tilbakemelding fra kristne som har hjerte for forfulgte. Også fra media har vi fått god respons.

To grupper er derimot skeptiske.

– Den ene gruppen er de som misliker at vi kun fokuserer på forfølgelse av kristne, når også mennesker med annen tro blir forfulgt.

Som svar på denne kritikken drar Wybo ofte en parallell til aktivister på andre områder:

– Jeg spør hva de tenker om mennesker som er dypt engasjert i å samle in penger til forsking om brystkreft eller HIV. Ville de ha kritisert dem for ikke å samle inn penger til bekjempelse av sykdom generelt?

Wybo understreker at det er flott at folk er engasjert i trosfrihet for ateister, buddhister og andre grupper.

– Men vårt kall er å kjempe for forfulgte kristne.

Den andre gruppen som reagerer negativt på World Watch-listen, er forfølgerne selv. I Åpne Dører merker de at lederne av undertrykkende regimer bryr seg.

– I noen land har politiet reist rundt og spurt kristenledere om de gir informasjon til World Watch-listen. En kristen mann som ble arrestert for et par år siden, fikk beskjed om at han ikke kom til å bli torturert denne gangen, fordi regimet ønsket en bedre plassering på listen. I stedet gav de navnet hans til al Qaida, så han måtte gå i dekning da han ble løslatt.

Alarm

Når Wybo får spørsmål om hvorfor World Watch-listen har så høy prioritet i Åpne Dører, svarer han at listen først og fremst fungerer som en alarm.

– Forfølgelsens omfang blir synlig. Kristne andre steder i verden ser at deres brødre og søstre er i store problemer. Kunnskapen fører til engasjement. Folk blir involvert i forbønn, givertjeneste eller kanskje de reiser for å besøke landet.

Wybo hadde bakgrunn som forsker før han begynte i Åpne Dører. For ham har drivkraften vært å skaffe den beste tilgjengelige informasjonen for å kunne drive et best mulig arbeid.

Men det handler også om troverdighet. Han anstrenger seg for å snakke sant om virkeligheten.

– Som kristne må vi være sanne. Det har topprioritet i troen vår. Hvordan skulle vi kunne oppfordre folk til å be, hvis vi var uærlig om fakta?

Wybo mener også listen er viktig for å dokumentere en sterk, internasjonal trend, nemlig at religion er tilbake som en maktfaktor i politikken. Ikke bare ekstreme islamister, men også nasjonalistiske buddhister og hinduer står bak forfølgelse av kristne.

– Flere mennesker tar troen alvorlig. Søker vi en sosiologisk forklaring på dette, skyldes det trolig økt usikkerhet. Over hele verden er samfunn i rask endring. Gamle verdier forvitrer.

– Fra et kristent perspektiv handler forfølgelsen om djevelens motstand mot den kristne troens spredning. Evangeliet er nå utbredt til verdens ende. De fleste folkeslagene har sine egne kirker. Dette har ikke skjedd før i kirkehistorien, sier Wybo.

Han mener at økningen i forfølgelse skjer slik Jesus forutså og som han snakker om i Matteus 24, der han sier at «alle skal hate dere for mitt navns skyld».

Åpenhet

Midt på 1990-tallet bad Wybo om å få bli del av Åpne Dørers arbeid i Midtøsten. Der fikk han se starten på en utvikling som har fortsatt til i dag:

– På den ene siden vokser konservativ islam i Midtøsten. På den andre siden ser vi en sterk økning i tallet på muslimer som søker mot den kristne troen.

Dermed er han tilbake i Iran igjen, et land som både opplever eksplosiv kirkevekst og økt forfølgelse. Som Dagen skrev lørdag diskuterer regimets ledere nå åpent sin bekymring over at så mange muslimer konverterer til kristen tro. Med varme i blikket deler Wybo enda en historie om iranernes åpenhet for Jesus:

Han forteller om to konvertitter var på reise, da de ble tvunget til å søke husly i en avsidesliggende landsby. De skulle egentlig ha fortsatt over et fjellpass, men lokalbefolkningen rådet dem fra å kjøre om natten, fordi veien var smal og isete.

Hotell fantes det ikke, men landsbylederen inviterte dem hjem til seg. Mange av innbyggerne fulgte etter.

– De svarte at de var evangelister, da de fikk spørsmål om hva de gjorde. Ingen hadde hørt om evangelister før, så de ble bedt om å forklare. Slik ble de sittende og snakke om Jesus helt til midnatt. Da var mine venner trett av all snakkingen, og spurte om det var mulig å sove et sted. Dermed brøt det ut en diskusjon om hvem som skulle få æren av å huse de de to evangelistene.

– Det endte med at de sov i hvert sitt hus. Dagen etter ba noen av landsbyens menn om å få sitte på med dem opp på fjellet, slik at de fikk høre mer om Jesus. Så ville de gå hjem til landsbyen til fots etterpå.

– Historien er typisk for Iran. Der er en forunderlig åpenhet for evangeliet, sier Wybo.

Faren ved raske søk på nettet

– Nesten kjemisk fritt for innvandrere i kirka