Slik vil kirken bli stor på nett

– Vi var tidlig ute. Alt første søndag etter koronanedstengingen hadde vi vår første gudstjeneste på nett, sier Øystein Wang, sokneprest i Søndre Land kommune i Innlandet.

Han gir trosopplærer Linda Gudbrandsen ære for at de klarte å hive seg rundt og lage 20 minutters gudstjenester fra hver av de fem kirkene i soknet, fem søndager på rad.

– Hun hadde erfaring med opptak. Selv om vi bare brukte mobil, fikk seerne en fler-kamera-følelse fordi vi gjorde opptak fra ulike vinkler. Med klipping og redigering ble det bra, skryter soknepresten.

Kirkeverge Knut Berg, sokneprest Gitte Bergstuen og organistene ble med og delte på oppgavene, og sammen har teamet klart å produsere åtte nettgudstjenester.

Seertallet gikk ned fra 9.000 til 5.000 og lå etter hvert på 3.000.

– Det er overveldende når vi sammenligner med vanlig gudstjenestebesøk, sier Wang.

Fast sendeskjema

Går en inn på Den norske kirkes nettside blir en invitert til å tenne lys, be bønner digitalt og chatte i nettkirken.

På Facebook-siden til kirken kan en finne flere tilbud: Kveldsgudstjeneste, «Organisten inviterer», «Lørdagskonserten», «Lunsjavtalen» og «Babysang». For å nevne noe.

Alt i 2017 hadde Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste organ, ambisjon om at kirken skulle være tilgjengelig når mennesker har behov for den. «Vi skal møte mennesker der de er, på deres premisser», var slagordet.

Koronaepidemien stengte­ ­kirkedørene, men åpnet et mangfold av digitale rom som har ført til at kirken har nådd ut til et stort antall helt nye «kirke­gjengere».

– Jeg opplevde at det var stor interesse for det kirken gjorde, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder i Den norske kirke. Selv fikk hun også økt medieoppmerksomhet.

Evaluering

Den norske kirke etablerte et mer eller mindre fast sendeskjema fra 20. mars, der ulike typer innhold kom til faste tidspunkt.

En evaluering utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Kirkerådet ble gjennomført for perioden 12. mars til 13. april.

Den viser blant annet at mellom 100 og 200.000 mennesker så Facebook-innleggene til kirken daglig.

Nesten 100.000 har lagt igjen kommentarer eller delt innlegg.

Kirken har nådd nesten 16.000 unike brukere på Instagram.

1. mai hadde kirken nærmere 34.000 følgere på Facebook.

Raaum sier hun er imponert over hvordan kirkefolk i hele landet har kastet seg rundt og vært kreative i unntaksperioden.

– Det har vært veldig positivt å se at når kirkerommet ikke kunne bli tatt i bruk, så har medarbeiderne levert bra på innhold. I min lokale kirke har det vært solid forkynnelse og kirkemusikk.

Styrke oppslutningen

Nå vil Den norske kirke bruke erfaringene til å lære av alt det nyskapende arbeidet som ble til nærmest over natten. Målet er å bli en større kirke på nett.

For at det skal skje, mener kommunikasjonsavdelingen at kirken må:

• Bruke direktesendinger fra andakter, gudstjenester og kveldsord i større grad.

• Øke videoproduksjon og kjøpe utstyr for egen produksjon.

• Gjennomføre nasjonale kampanjer som kan øke omdømmet og styrke oppslutningen om de kirkelige handlingene.

• Utvikle etterspørselsorienterte kurs og opplæringsressurser.

• Styrke tilbud om sjelesorg i samarbeid med Nettkirken.

– Kutte dødtid

Øystein Wang og teamet hans i Søndre Land skal også ha et evalueringsmøte. Han forteller at de snakker om å ha en digital gudstjeneste i måneden.

Helt tilbake til slik det var før, vil de ikke, nå som de har erfaring med gudstjenester på nett.

– Vi vil også ta med oss regi-tenkingen, kutte bort dødtid og få mer spennende dramaturgi på gudstjenestene våre. Vi har fått respons på at vi ikke bør ha for lange talesekvenser, og heller bruke mer sang og musikk.

Soknepresten er stolt av teamet som turde å benytte muligheten som kom, selv om resultatet ikke ble perfekt.

– Det ble en form for mestringsstrategi, for vi ville jo formidle det kristne budskapet i denne tiden.

Nå har de fått blod på tann:

– Vi ønsker å tørre mer, være mer aktive i sosiale medier og bli mer utadvendt og offensive som kirke.

– Naboen må ikke se

Eirik Norman Hansen er ekspert på digitalisering og teknologi. Han sier at Norge har vært igjennom tre stadier under koronakrisen: sjokkdigitalisering, livestreaming av underholdning og gudstjenester, og til slutt nye løsninger for å jobbe sammen og ha sosialt samvær.

Hansen tror at det for eksempel­ kan være en stor barriere for ­mange å gå i kirke på en søndag av ulike årsaker.

– Kanskje man ikke vil at naboen­ skal se at en er der. Nå kan en være der uten at noen vet det. ­Tilgjengeligheten er blitt høy og terskelen så lav.

– Bygge broer

Det samme er blitt tydelig for sokneprest Wang i Søndre Land.

– Folk har sperringer på å oppsøke en gudstjeneste selv om de er glad i kirken. Nå er kjærligheten blitt synliggjort. Kirken betyr mer for dem enn gudstjenestestatistikken har vist.

Wang forventer ikke at erfaringene fra koronatiden skal revolusjonere gudstjenestelivet, selv om han håper på større oppmøte.

– Men jeg tror at folk er mer søkende enn det vi har tenkt. Derfor må vi gå videre og bygge broer.