Slik vinket Sverige farvel til sin kristne arv
Ingen er så sekulære og individualistiske som svenskene. Leder for kristen tankesmie fullfører doktorgrad om hvordan det ble slik.
Siden årtusenskiftet har Sverige stabilt vært det mest «sekulærindividualistiske» landet på World Values Survey. Slik er det også på den foreløpige utgaven av oversikten for 2020.
– Det bør finnes en historisk forklaring på hvorfor det er slik, sier Per Ewert, direktør for den kristne tankesmien Claphaminstitutet.
44 år med makt
For Ewert er poenget ikke bare å forstå sitt eget land bedre, men også formidle innsikt til mennesker i andre land.
– Så kan de vurdere om de ønsker å følge i samme retning, sier han.
Det er perioden 1932 til 1976 han har studert. I disse 44 årene satt Socialdemokraterna uabrutt med makten. Partiet formet det som er blitt kalt «Folkhemmet». Ikke i noe annet vestlig land har ett parti hatt en tilsvarende innflytelse over så lang tid.
Kristendomsfiendtlig
Sosialdemokratiske partier i forskjellige land har hatt ulik verdiprofil og holdning til kristendommen. Arbeiderpartiet i Norge var sterkt religionskritisk tidlig på 1900-tallet og var rett etter første verdenskrig også kommunistisk. Senere inntok partiet på noen måter en mer forsonlig linje til kirken. Labour i Storbritannia sto i en tidlig fase nær metodistisk kristendom.
– Socialdemokraterna i Sverige hadde en radikalt kristendomsfiendtlig holdning hele veien, men tidlig valgte man strategi heller å forandre statskirken innenfra og så på et vis la kirken stå i avkristningens tjeneste, sier Ewert.
Han legger til at dette ble eksplisitt formulert av Arthur Engberg (1888-1944), som i sin tid var kirke- og utdanningsminister.
Redusert kirkemakt
Helt fra 1930-tallet har Ewert funnet tydelige signaler om at sosialdemokratiske statsministre og partiprogrammer har vært sterkt kritiske til religionens plass i samfunnet.
– Til dels er dette også preget av en marxistisk overbevisning, samt en luthersk statskirke som har hatt sterk innflytelse, sier han.
– Kan det også ha vært en reaksjon på at det tidligere var mye tvang knyttet til Svenska kyrkan?
– Ja, det kan man til en viss grad forstå. Samtidig er det interessant å merke seg at frikirkene til dels gikk arm i arm med Socialdemoraterna imot Svenska kyrkans makt. I ettertid kan man si at noe av dette var naivt fordi man ikke innså at politikken handlet om en svekkelse av religionens plass generelt.
Mer individualisme
En sterkere individualisme kommer til uttrykk i sosialdemokratisk politikk fra 1960-tallet og utover.
– Det kan virke motsetningsfylt, siden sosialdemokratiet er en kollektiv ideologi, sier Ewert.
Han forklarer at dette delvis var en ideologisk endring. Den slo særlig ut på skolepolitikken og familiepolitikken. En sentral arkitekt var Olof Palme, statsministeren som ble skutt og drept i Stockholm i 1986.
– Sverige fikk verdens mest radikale familiepolitikk. Man behandlet ikke lenger familiene som den grunnleggende enheten i lovgivning, skatt og så videre, men satte individet i sentrum. Verdiene som vi har i dag, preger dem som ble født da, gikk på skolen og senere har fått ledende posisjoner, utdyper Ewert.
Samlet underskrifter
Kristendommens plass i skolen var blitt diskutert allerede fra 1940-tallet. Da forslaget om å fjerne kristendomsfaget kom opp for alvor på 1960-tallet, utløste det en sterk folkelig mobilisering. 2,1 millioner svensker signerte i 1963 et opprop imot endringsforslaget. Det tilsvarte mer enn fire av ti stemmeberettigede.
– Det var den viktigste kraftanstrengelsen mot utviklingen fra kristent hold. Etter at de tapte den striden, tapte kristenheten mye av kampgløden, sier Ewert.
For øvrig ble det i Norge to år senere samlet inn over 725.000 underskrifter mot redusert timetall i kristendomsfaget i den offentlige skolen.
Borgerlig fortsettelse
Moderaterna, som er Høyres søsterparti i Sverige, vant omsider valget og kom i regjering i 1976. Men de justerte ikke vesentlig på den verdimessige kursen.
– Når et parti har sittet med makten i 44 år, er ideologien så innebygd at det er vanskelig å endre på den, sier Ewert.
Først da borgerlig side igjen fikk regjeringsmakt i 1991, begynte de å gjøre større endringer, blant annet å åpne mer for private skoler.
Ewert påpeker at flere av de borgerlige partiene tradisjonelt hadde hatt et tydelig kristent verdigrunnlag, men det forsvant med den allmenne sekulariseringen på 1960-tallet. Kristdemokraterna så dagens lys i forbindelse med dette, men det gikk lenge før KrFs søsterparti kom seg inn i Riksdagen.
Kristne verdier
Da Moderaterna nylig la fram nytt partiprogram, var referanser til kristne verdier tilbake.
– Det kan oppfattes som et uttrykk for at mange i Sverige gjenoppdager den kristne tradisjonen som viktig for landet, sier Ewert.
Han forstår det som et mulig signal om at man har nådd en postsekulær fase, der sekularismen har fullført sitt løp.
Større rom
Det svenske samfunnet preges imidlertid av splittelse og motsetninger, mener Ewert.
– Den sentrale verdien er individets uavhengighet, som staten skal garantere, sier han.
I et Sverige der sekulariseringen og individualiseringen har nådd svært langt, ser han også et større rom for kristne aktører.
– Den kristne stemmen er mer naturlig i svensk samfunnsdebatt enn for noen tiår siden, sier han.