Slik viser muslimene oss hvem vi er
Hvis det sterkeste kristne engasjementet knyttet til Kristi himmelfartsdag handler om å markere avstand til islam, gir det grunn til selvransakelse.
I forrige uke sammenfalt Kristi himmelfartsdag med den islamske høytiden id. NRKs omtale av de to dagene satte kjente og sterke følelser i sving.
Elevene ved Knarvik vidaregåande skule i Nordhordland fikk sms med ønske om en god id-feiring for alle muslimer.
Med henvisning til Norge Idags artikkel om saken skrev Frp-leder Sylvi Listhaug på Facebook-siden sin at «Tydeligvis er det greit å ønske muslimer en god feiring, men å sende en hilsen på Kristi Himmelfartsdag er ikke politisk korrekt. Det må bli slutt på å viske ut vår egen kultur og tradisjoner!» Og det var ikke alt.
Stortingsrepresentant og kommende statsforvalter Else-May Norderhus (Ap) bidro på sin Facebookside til litt folkeopplysning ved å forklare Kristi himmelfartsdagsplassering i kalenderen og at vi feirer dagen for å minnes at Jesus «for opp til himmelen», som vi sier det i Den apostoliske trosbekjennelsen.
Så la hun til at det på NRK så ut som de hadde blitt muslimsk. Denne setningen har hun senere strøket fra innlegget, kan vi lese i VG.
Fredag kveld sendte NRK et nesten to timer langt program med tittelen «Festen etter fasten». Også i fjor sendte NRK et eget program i forbindelse med avslutningen av fastemåneden ramadan, hvor vi fikk et innblikk i hvordan dette blir feiret blant norske muslimer.
Ønsket var ikke først og fremst å grave seg dypt ned i den teologiske bakgrunnen for fasten og festen, men å tegne et bilde av hvordan muslimer i Norge feirer høytiden. Siden det antakelig bor rundt 200.000 muslimer i Norge, er det ikke unaturlig at vi får høre litt om hvordan de markerer sine viktigste høytider.
Med til historien hører det også at NRK om kvelden Kristi himmelfartsdag sendte tre og en halv time med dokumentar om Jesus fra Nasaret. På radio sendte rikskringkastingen både musikkprogrammet «Salig blanding» i anledning dagen på P1, mens P1+ sendte opptak fra kulturkveld fra Byåsen kirke. Det gjorde tydeligvis ikke like sterkt inntrykk på alle.
Aftenposten-journalist Lars Glomnes spurte i en episode av podkasten Aftenpodden om vi overhodet kjenner til noen Kristi himmelfartsdagstradisjoner. Jeg må ærlig talt si at jeg har strevd med å komme på noen.
NLMs informasjonsleder Espen Ottosen kommenterte også saken på sin Facebook-side og spurte om kristne burde vende blikket litt innover.
«Det skulle ikke forundre meg om NRK hadde gjort mer ut av Kristi Himmelfartsdag hvis de færreste nordmenn var i tvil om at aktive kristne virkelig brant etter å markere denne dagen og sørget for at den virkelig ble feiret.»
Her er vi ved noe av sakens ubehagelige kjerne. Blant alle de kristne høytidsdagene vi har med i kalenderen vår, er vel ingen forbundet med så mye likegyldighet som Kristi himmelfartsdag.
Om man hadde gjort koronarestriksjoner med for eksempel maks oppmøte på 50 gjeldende permanent, er det neppe mange kirker i landet som hadde merket forskjell.
Da blir det nokså hult å kritisere NRK. De som mener å forsvare kristen tro og kultur demonstrerer fra år til år at Kristi himmelfartsdag ikke er spesielt viktig for dem når de ikke gidder å gå til gudstjeneste.
Hvis realiteten er at man ikke liker islam, er det en ærlig sak. På samme måte som at noen ikke liker kristendommen.
Journalister søker gjerne etter det som er nytt og ukjent, sånn sett er det ikke så merkelig at flere nå ønsker å omtale feiringen av muslimske høytider i Norge.
Det er lite som tyder på at Kristi himmelfartsdag er en spesielt viktig høytidsdag for norske kristne. Og akkurat det kan vi ikke gi muslimene skylden for. Det er tvert imot ganske simpelt å gi muslimene skylden for at sekulariserte nordmenn ikke bryr seg med å feire sine egne kristne høytider.
Overfor NRK og andre medier kunne man innvende at den samme nysgjerrigheten man viser overfor landets muslimer også var naturlig å vise landets katolske minoritet, som teller omtrent like mange som muslimene. Men det er en litt annen sak.
Hvis det man er ute etter, er å markere avstand til islam, bør man være ærlig nok til å si at det er det man vil.
Hvis man mener at feiringen av kristne høytider kommer i bakgrunnen, er det første man burde gjøre å oppsøke de mange kirkene som fortsatt feirer gudstjeneste disse dagene.
Jeg kontaktet Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug for å spørre om feiringen av Kristi himmelfartsdag. Han forteller at de kirkene som har gudstjenester på alle søn- og helligdager også feirer gudstjeneste denne dagen.
Han skriver at dagen er viktig fordi den «handler om Kristi universelle nærvær» og at den derfor kalles «den kristne mystikkens dag i kirkeåret.» På Espen Ottosens Facebook-vegg blir dagen blant annet fremhevet som en historisk viktig dag med tanke på kristen misjon.
Hvis det sterkeste kristne engasjementet knyttet til Kristi himmelfartsdag handler om å markere avstand til islam, gir det grunn til selvransakelse.