– Slutt å sammenligne kirkevalg med offentlige valg

De siste årene har rundt 12 prosent av medlemmene i Den norske kirke avgitt sin stemme ved et kirkevalg. Unntaket var rekordåret 2015 da nærmere 17 prosent stemte.

Til sammenligning har mellom 75 og 78 prosent av befolkningen sluttet opp om stortingsvalgene etter år 2000.

– Vi må være mer realistiske når det gjelder oppslutningen i kirkevalget, sier Erling Birkedal.

Han har 14 år bak seg som delegat på Kirkemøtet og står på valg igjen i år som førstekandidat på Nominasjonskomiteens liste i Borg.

– Bare en fiasko

Valforsker og professor emeritus Bernt Aardal kalte tidligere i sommer kirkevalget for «et veldig sært valg».

– Om man bruker vanlige mål på kirkevalget, er 12 prosent bare en fiasko, sa han til Vårt Land.

I et kommunestyre- og fylkestingsvalg ville ikke de valgene hatt noen legitimitet, la han til.

Nåværende kirkerådsleder, Kristin Gunleiksrud Raaum, er ikke fornøyd med valgoppslutningen og jobber for å øke den.

– Dette er noe vi tar på det dypeste alvor, sa hun til Vårt Land.

Lokalpolitikk og kirkedemokrati

Birkedal ønsker å dempe sammenligningen mellom Den norske kirke og det politiske liv. Han har selv erfaring fra 20 år i lokalpolitikken før han ble fanget opp av kirkedemokratiet i menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd og Kirkemøte.

Kirkemøtet omtales gjerne på folkemunne som «kirkens storting», og kirkerådet som «kirkens regjering», noe som da leder frem til at kirkerådslederen blir en slags statsminister. Men mens en statsminister styrer regjeringens agenda, utnevner og avskjediger regjeringsmedlemmer og står sentralt i all beslutningstagning, har ikke kirkerådslederen samme posisjon, påpeker Kirkemøte-medlemmet.

– Det er ikke sammenlignbart, slår Birkedal fast.

– Bør ikke sammenlignes med offentlige personer

Han forklarer at mens kirkerådet har beslutningsmyndighet, har ikke kirkerådslederen mer enn en stemme.

– En leder har representativitet og ansvar, men ikke samme type selvstendighet som i det politiske liv og bør derfor heller ikke sammenlignes med offentlige personer i samfunnet.

Som en idrettsbevegelse

Birkedal sier at begrepet folkebevegelse kan være mer sakssvarende for Den norske kirke med dens 3,5 millioner medlemmer.

Han foreslår at en heller sammenligner Den norske kirke med store folkelige organisasjoner som idrettsbevegelsene eller bevegelser innen musikk og kultur.

– Ikke alle medlemmene løper til et idrettslag for å stemme, selv om de har - og skal ha - muligheten når de ønsker det, sier han.

Birkedal legger til at medlemmene like fullt viser dem tillit og er glade for at noen er villige til å ta på seg verv og lederoppgaver.

Mobiliserer når det skjer noe viktig

I 2015 engasjerte saken om kirkelig vigsel av likekjønnede flere enn vanlig.

– Folk vet å mobilisere når det skjer noe viktig eller noe som oppleves som konfliktfylt, sier Birkedal.