Slutter som pastor for å leve langsommere

I starten av desember ble det kjent at Thomas Rake slutter som pastor i Bedehuskirken på Bryne etter å ha arbeidet der i mer enn 20 år. Hovedgrunnen, ifølge Sambåndet, er at han ønsker seg et lavere tempo og en «langsom spiritualitet».

Da nyheten ble kjent, opplevde han både lettelse og «en slags sorg».

– Det kan kanskje høres litt dramatisk ut, for det er jo ikke sorg av typen «dødsfall-sorg», men Bedehuskirken har vært rammen om livet og tjenesten min i mer enn halve livet mitt, forteller han til Dagen.

Vilje og store drømmer

Rake har langt hår og tatoveringer og skiller seg ut i flokken av bedehuspastorer tilknyttet Indremisjonsforbundet. Da han begynte på Saron bedehus på Bryne som 20-åring, uten erfaring og kompetanse, men med mye entusiasme, vilje og store drømmer, opplevde han å bli tatt imot med raushet.

– Vi fikk lov til å prøve og feile. All ære til de som ga oss handlingsrom, sier han.

Det som startet som et ungdomsarbeid i vekst, utviklet seg etter hvert til Bedehuskirken.

«Kort fortalt er Bedehuskirken i dag et blomstrende ungdomsarbeid som er blitt voksent,» står det på nettsiden.

Alle generasjoner

I dag består forsamlingen av alle generasjoner. De som var gamle da Rake begynte som såkalt «ettåring» etter ett år på bibelskole, har blitt 90+, og de som var i kategorien 50+ den gang er i kategorien «eldre».

De går på gudstjenester og er med i menigheten, men de har ikke engasjert seg i huskirkene, som er noe av menighetens DNA.

– Vi er nok ikke de som har lykkes med å få alle generasjoner med på absolutt alt, men det var heller aldri intensjonen. Vårt ønske var å bygge noe for fremtiden. Hvis ikke de eldre trivdes eller ville være med videre, var det en kostnad som var verdt å ta, mener han.

Ikke utbrent

1. desember hadde Thomas Rake invitert medlemmene til møte for å orientere om at han går av som pastor fra høsten 2021.

Ifølge Sambåndet skal Rake ha avklart at han ikke var utbrent, at han ikke var i ferd med å miste troen og at avgangen ikke kom på grunn av noen konflikt eller varslingssak.

– Jeg har ikke sett skriften på veggen, men jeg har en klar opplevelse av at Gud leder, og at han leder inn i noe nytt. Tiden er kommet, sa Rake til forsamlingen.

Til Dagen sier pastoren at det ikke er så lett å skulle si helt tydelig hvorfor han slutter, men at han har en overbevisning om at det er rett å gjøre.

– Det jeg kan si er at det handler om en dragning, en lengsel etter noe som ikke kan måles og som ikke er resultatorientert. Det handler om et fellesskap og en relasjon til Gud, sier han.

– Trenger å «gire ned»

Rake er egentlig en person som liker å ha mange baller i luften, og han liker at ting skjer.

– Men jeg tror at jeg trenger å «gire ned» for min egen del og av hensyn til mitt eget liv med Gud. Jeg har et behov for å komme vekk fra mine og andres forventninger til meg som pastor.

Rake har en slags plan for veien videre, men forteller at han ikke er er klar for å fortelle om det i mediene ennå.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde mer konkrete svar å gi, men det bekymrer meg ikke at jeg ikke har dem ennå.

Pastoren forteller at han lar seg provosere av kravet om å ha alle svarene nå.

– Har det blitt sånn blant oss kristne, at det er overraskende at vi ikke vet alt når vi beveger på oss? Burde ikke det heller vært noe av normalen? spør han.

Åndelig fornyelse

På det personlige plan har pastoren opplevd en åndelig fornyelse de siste to årene, knytet opp til at han har fulgt en kronologisk bibelleseplan.

– Jeg er overveldet over dybden i denne boken - Bibelen. Fortellingen om Gud er både grandios - stor - og nær samtidig. Fortellingen er uimotståelig, og den handler om meg, sa han på møtet 1. desember.

De siste årene har han erfart at Bibelen og den store fortellingen har mange lag og at han først nå i godt voksen alder begynner å se mer av dybden som ligger der.

– Jeg har alltid visst at det ligger mye gull i den store fortellingen, men de siste to årene har jeg erfart ting jeg ikke har forstått, men som jeg har visst. Det skjer når jeg lar fortellingen bli en del av meg og jeg en del av fortellingen. Det preger hvordan jeg er og tenker på en annen måte enn tidligere, sier han til Dagen.

Jobber med bibelteksten

Rake bruker en metafor for å si noe om hvordan han jobber med bibelteksten.

– Jeg er ikke i krig med den, men jeg kjemper med den og arbeider for å trenge dypere ned i den. Det krever noe av meg, og det opplever jeg er både attraktivt og livgivende.

Han nevner Salme 1 som et eksempel på en bibeltekst som har blitt en integrert del i ham.

– Der står det at «salig er den som har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt». Det kan virke umulig å få til, og jeg lurer på om grunnen er at vi forholder oss til avsnitt og enkeltvers og ikke så mye til helheten? Min erfaring er at hvis jeg frigjør meg fra den måten å tenke på og heller prøver å la den store fortellingen hjelpe meg, mer enn det ene lille verset, så blir det ikke lenger så vanskelig å grunne på ordet.

«Produksjonslinjen»

En viktig grunn til at Rake slutter som pastor er opplevelsen av at det åndelige livet oppleves som en «produksjonslinje».

– Når Gud gjør noe i mitt liv, ender det ofte i et produkt; som i en tale eller et virke- eller hjelpemiddel. Dette er usunt for min relasjon til Gud, sa han i sin redegjørelse til medlemmene.

Rake sier til Dagen at samtlige ledere han har delt dette med, kjenner seg igjen.

– Det er høye forventninger til profesjonalitet i menighetslivet, og jeg har selv vært med å skape de forventningene. For min egen del tror jeg at jeg har godt av å erfare at det å kjenne Gud har en egen verdi og at det ikke trenger å ende opp som noe annet enn at jeg blir bedre kjent med ham.

Ut av «kristendommen»

Når Rake slutter som pastor i Bedehuskirken til høsten, er det også fordi han går med en lengsel om «å følge Jesus ut av kristendommen».

– Det jeg søker er et fellesskap av folk som følger Jesus utenfor alt som er den kristne kulturen vi tar med oss, utdyper han overfor Dagen.

Rake tror at folks nei til kristendommen ikke handler om det som er kjernen i troen, men om den kulturelle rammen rundt.

– Min drøm er å dele den store fortellingen med dem, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre, sier han.

Fra høsten blir han ikke lenger en del av Bedehuskirken. Huskirken han er en del av, går også ut av menigheten.

– Folk følger folk. Jeg tror det vil være best for menigheten at jeg går ut. Når det gjelder de seks andre i huskirken, så har jeg ingen forventninger om at de skal slutte. Det blir helt opp til dem, sier han.