Sluttet i bymenigheten og ble med i nystartet kirke i nabolaget

Stein Bjørkholt ser seg rundt på funkishusene og rekkehusene i som ligger tett i tett i byggefeltet i Ytre Randesund. Fremdeles bygges det nye boliger. En mulighet for at flere mennesker kan få et personlig forhold til Jesus, tenker han.

– Det skal snart legges ut et nytt felt, i skogholtet like over veien her. Det betyr at det kommer enda flere folk her. Dette er en mulighet til å sørge for at flere får høre om Jesus.

Derfor satser vi på nybyggerfelt, områder uten egen kirke. Her kommer vi nært folk, mener menighetsrådgiveren og pastoren i Misjonskirken.

Startet på fest

Ytre Randesund, cirka 15 minutters kjøretur øst for Kristiansand, er et av byens mest attraktive byggefelt. For få år siden var det kun Dvergsnestangen campingplass som trakk folk til dette området.

Nå er hele kystlinjen og området innenfor bygd ut med store eneboliger og moderne leiligheter og rekkehus.

For 15 år siden, på nyttårsaften 2005, delte han sine visjoner med flere ledere i Misjonskirken. Flere av dem hadde nettopp flyttet til nye byggefelt.

– Hva om vi forsøker å starte opp en menighet der vi bor, spurte han på den private nyttårsfesten.

Det ble startskuddet for arbeidet med Misjonskirkens strategiske arbeid med å plante flere menigheter. Noen år senere ble det formalisert i egen strategi og det hårete målet var å plante 20 nye menigheter nasjonalt innen 2020. I dag er det kommet ni nye menigheter og det jobbes konkret med tre til.

– Min menighet, Randesund Misjonskirke, hadde et befolkningsgrunnlag på cirka 6.000 da de startet opp i 1984. Da tenkte vi at det burde være plass og behov for en ny menighet i Ytre Randesund, med den befolkningsveksten vi så da. Nå har befolkningstallet doblet seg, sier Bjørkholt i dag.

Fascinert av visjonene

Midt på 2000-tallet var også Silje Eggebø Føreland og mannen Kim Freddy Føreland i gang med husbygging i Ytre Randesund. De var på nyttårsfesten hos Stein Bjørkholt og hørte på visjonene som ble lagt fram.

– Jeg ble fascinert av de store tankene disse lederne hadde. Det var flott å høre på, sier Kim Freddy.

Han sitter i stuen i det nå 15 år gamle huset. Aktivitetene for både han, kona og de tre barna på 17, 14 og 11 år er mye knyttet til det som skjer i Ytre Randesund misjonskirke.

– Hensynet til barnas telte mest. Vi ville at barna skulle vokse opp i samme menighet som de barna de vokste opp sammen med i nabolaget, sier Silje og Kim Freddy.

I dag er de svært fornøyde med at de valgte å være med fra starten da Misjonskirken etablerte menigheten i Ytre Randesund. Deres tre barn Vilde (17), Emma (14) og Vegard (11) er alle engasjerte i menigheten. De voksne har også funnet sin rolle i den sju år gamle menigheten.

– Vi er egentlig bare helt vanlige medlemmer. Det er mange som har gjort veldig mye for at denne menigheten skal opp og stå. I en gründerfase er det et stort engasjement. Alle måtte bidra. Det har skapt et flott miljø, sier mor Silje (42).

De var tidligere medlemmer i Misjonskirkens modermenighet Salem, i Kristiansand sentrum. De beholdt medlemskapet i bymenigheten de første årene de bodde i Ytre Randesund, men valget var enkelt da planene om ny menighet kom opp.

Da ble det langt å reise den drøye mila inn til sentrumsmenigheten.

– Vi ville at barna skulle skape seg et miljø her i nabolaget. Vi ville at de skulle gå i kirken sammen med barna de gikk sammen med på skolen, lekte sammen med i nabolaget og gikk på andre aktiviteter sammen med. Nå kan de ta sykkelen eller gå bort til ungdomsskolen der menighetens aktiviteter foregår, sier en fornøyd far Kim Freddy (48).

Mange barnefamilier

De forteller energisk om alle de gode initiativene og aktivitetene som den unge menigheten har satt i gang. Mye har selvsagt vært tilrettelagt for barnefamilier, som utgjør hovedvekten av den stadig voksende medlemsmassen.

– Sånn sett er det nok en ensartet menighet. Vi har ikke mange medlemmer over 60 år. Men vi ser at barne- og ungdomsarbeidet har vokst noe voldsomt. Neste år er det 42 ungdommer som har valgt å konfirmere seg i menigheten. Det sier litt om det arbeidet som er lagt ned, mener Silje.

Familien Føreland ser frem til at menigheten skal få sitt eget lokale. I dag leier menigheten ungdomsskolen til å ha sine gudstjenester og møter. Det innebærer masse arbeid, ifølge Kim Freddy.

– Alt utstyr som vi skal ha til gudstjenestene, må rigges opp til hvert møte. Så må vi ta det ned igjen, plasseres i tilhengeren og kjøres til lageret. Det sliter også litt å sitte på benker uten ryggstøtte søndag etter søndag, sier Kim Freddy.

Enklere å invitere med naboer

De vil heller snakke om det positive med å ha en menighet i sitt nærmiljø. Og de ser også fordeler med at aktivitetene holdes på en ungdomsskole og ikke i et eget kirkebygg.

– Det er mye enklere å invitere med seg naboer og andre venner når det er snakk om noe som skjer på ungdomsskolen. Terskelen er litt lavere der, føler jeg. Det gjelder også for barna når de vil ha med seg venner på ungdomsarrangementene, sier han.

I menighetens første år var det heller ikke gudstjenester og møter på søndagene som var det sentrale. Starten bestod av cellegrupper – husmøter rundt i de private hjemmene.

Av praktiske årsaker, blant annet for å slippe utfordringene med barnevakt, ble det delt opp i rene kvinne- og mannsgrupper.

– Det er på møtene vi møtes, men det er i cellegruppene vi blir kjent. Den halvtimen vi har etter søndagsmøtene er ikke nok til å skape relasjoner. Det skjer i cellegruppene, sier Kim Freddy.

– Du verden hvor deilig det er at man bare kan gå ut døra, gå forbi to hus og komme til cellemøtet. Det å være i samme menighet med mange av naboene er gull verdt, mener Silje.

Drømmer om eget bygg

Drømmen om et eget kirkebygg er også stort hos pastor Stein Bjørkholt. Men det er noe annet som er viktigere i startfasen.

– Langt viktigere enn å ha tilgjengelig bygg for en ny menighet, er det å ha noen som bærer visjonen og verdiene, noe som ser viktigheten i å føre mennesker til tro på Jesus, sier Stein Bjørkholt i Misjonskirken.

I dag er han glad for at det ble en veldig forsiktig start for Ytre Randesund misjonskirke. De begynte i det små med møter hjemme hos medlemmene.

– Vi startet med å bygge fellesskapet og organiserte oss i smågrupper. Etter hvert som vi ble flere delte disse gruppene seg i flere, forteller han.

Menigheten fikk avtale om å bruke lokaler på ungdomsskolen. Det er en avtale de fremdeles har. Annenhver søndag møtes de til gudstjenester på Holte ungdomsskole. Bjørkholt forteller at det var en viss uro med å kalle inn til gudstjenester i startfasen.

– Vi kalte det bevisst for «prøvegudstjenester». Ikke det at det ikke var ordentlige gudstjenester, men vi ville gi oss selv litt arbeidsro i starten. Vi ville utvikle relasjonen oss imellom før vi gikk ut med offentlige gudstjenester. Vi ble inspirert av den amerikanske menighetsplante-pioneren Dietrich Schindler som snakket om w-modellen. Som bokstaven W måtte vi regelmessig gå i dybden hos oss selv og vårt eget fellesskap, være på toppene og nå ut til andre og så tilbake til oss selv, forklarer Bjørkholt og illustrerer med hvordan bokstaven W går opp og ned.

42 konfirmanter

Nå sju år etter er det gudstjenester annenhver søndag. De småbarnsfamiliene som startet menigheten, er blitt ungdomsforeldre. Dermed er det også kommet ungdomsarbeid.

– Nå er det hele 42 konfirmanter i menigheten. Vi har en egne arrangement for barn og unge, blant annet tweens, som skjer annenhver fredag, forteller han.

Han er smertelig klar over at menighetsplanting ikke alltid går etter planen.

– Det må være rom for å mislykkes. Ikke alle menigheter klarer å overleve, også i vår sammenheng, Men det blir feil om man aldri prøver. Så skal vi være ydmyke over de faktorene som er årsakene til at vi lykkes og til de faktorene som kan gjøre at vi mislykkes, sier han.

På et generelt grunnlag peker han på to årsaker som kan gjøre det vanskelig å få dannet en ny menighet.

– Konflikter innad i lederteamet er svært ødeleggende. Slike konflikter reduserer sjansen for å lykkes betraktelig. Så ser vi også at langvarige utfordringer med økonomien sliter voldsomt.

Fra sentralt holdt går Misjonskirken inn med midler i en startfase for at menighetene skal få mulighet til å ansette folk.

Lettere i Kristiansand

Misjonskirken har siden den nasjonale strategien ble lagt i 2010, startet opp ni nye menigheter. Seks av disse er i Kristiansandsområdet.

De øvrige er i Lillesand, på Voss og i Nordre Follo. De tre det jobbes med er Oslo Misjonskirke Groruddalen, Fornebu i Bærum og Varhaug på Jæren.

Misjonskirken har totalt over 90 menigheter her i landet. Bjørkholt innser at det er lettere å starte nye menigheter i Kristiansand enn for eksempel i Oslo.

– Men det betyr ikke at det er enkelt. Det er hardt arbeid, selv i Kristiansand. Skulle det vært like mange misjonskirker i Oslo som det er i Kristiansand, om man regner etter antall innbyggere, så skulle det vært 150 misjonskirker i Oslo. Behovet på Østlandet er stort, konkluderer Bjørkholt med.

– Det er stor usikkerhet med å starte opp nye menigheter. Det er absolutt et hardt arbeid, selv her i Kristiansand. Det tar tid, noe jeg selv har erfart fra det arbeidet jeg selv var midt oppi her i Ytre Randesund, sier han.

Målet er 400 nye menigheter innen 2025 – så mange har de plantet hittil

Dette var den største feilen han gjorde da han startet menighetExponential Conference