Små fellesskap gir vekst under korona

Covid-19 har satt sitt preg på Kirke-Norge. Sten Sørensen, styreformann i Troens Bevis, har snakket med mange norske pastorer i løpet av høsten, og hver gang spør han dem: Hvordan er oppslutningen om gudstjenestene etter korona?

– Med ett unntak svarer alle at de ikke greier å samle på langt nær så mange nå som før samfunnet ble stengt ned i mars.

Nå frykter Sørensen at mange har fått andre vaner søndag formiddag og har sittet for lenge hjemme. Samtidig er han optimist av natur og håper og tror at folk vil komme tilbake hvis bare møtene og samværene er gode.

– En digital sending kan aldri erstatte det gode fellesskapet, sier han.

De små fellesskapene

I IMI-kirken i Stavanger har de satset mye på å styrke de små fellesskapene. Det har de også gjort i Bykirken Tønsberg.

Pastor Geir Loftesnes i IMI-kirken forteller at antall huskirker har økt siden mars. Åtte nye er opprettet. I tillegg har det blitt opprettet ti nye omsorgsgrupper. Han understreker at det gode som skjer ikke har kommet av seg selv, men er resultat av målrettet arbeid.

Irene Cave, som har ansvar for husgruppene, forteller at hun satt nesten tre uker sammenhengende på telefonen da kirkene ble stengt.

Nå ut

I løpet av telefonsamtalen ble alle spurt om de hadde et mindre nettverk eller om menigheten kunne tilby dem et. De ble videre spurt om de kjente noen som de hadde lyst til å være sammen med i en krevende tid.

– Kort sagt spurte vi om hva de trengte for sitt åndelige og sosiale liv, forteller Irene Cave.

I løpet av våren ble ti nye huskirker etablert, og i hver av dem er det alltid en «ledig stol».

– Blir det for mange, planter vi en ny. Vi har huskirker med 20, 15 og 12 medlemmer, sier Geir Loftesnes, som er pastor og svigersønn til Cave.

En huskirke blir i IMI-kirken definert som et mindre fellesskap som møtes jevnlig, helst ukentlig. Det kan minne mye om en husgruppe eller bibelgruppe, men i tillegg til å søke Gud og bygge fellesskap, har de også fokus på å nå ut.

– Helt siden vi startet slike grupper med et utadrettet fokus, har vi sett en stor økning av mennesker som har kommet til tro på Jesus. I 10-12 år så vi årlig mellom 30 til 40 mennesker som tok imot Jesus og ble inkludert i gruppene, forteller Cave.

– Det er et sted der man blir utrustet og oppfordret til å gi Guds godhet videre, legger Loftesnes til.

– En god modell

Begge har tro på at huskirker kan være en løsning for flere menigheter i en tid med stadige endringer knyttet til smittesituasjonen.

– I Apostelgjerningene leser vi at de kristne valgte å møtes på tempelplassen og i hjemmene. Det tror vi er en god modell også i 2020 Guds folk trenger de store og de små fellesskapene, sier Loftesnes.

På en vanlig gudstjeneste i IMI-kirken er de vanligvis rundt 800. Da de gikk digitalt, hadde de flere tusen seere.

– Det er vanskelig å vite det egentlige tallet, for noen var kanskje bare en kort tid innom, sier Loftesnes.

20 minutter

I høst startet de opp med fire gudstjenester på 200 personer. Før nye innstramminger kom, kunne de være rundt 700 totalt på gudstjenesten. Men med nye restriksjoner har de gått over til å ha familiegudstjeneste på zoom, egen gudstjeneste for tweens og en egen gudstjenesteinnspilling for voksne på 20 minutter som kan brukes i huskirkene, men som også kan ses av andre.

– I tillegg sikrer vi møtepunkt for ungdom der de kan møtes inntil 50 personer om gangen. Barn og unge har høy prioritet, sier Loftesnes.

– Er det mulig å si hva korona har gjort med fellesskapet i IMI-kirken? Har det blitt styrket eller svekket?

– Det er vi spente på. Vi greier ikke å se tydelig ennå hvordan det blir, men det vi ser blir vi veldig oppmuntret av.

23 nye medlemmer

Også i Bykirken Tønsberg har de jobbet med å styrke de små fellesskapene. To grupper har blitt restartet, en gruppe har delt seg og blitt til to og en annen gruppe er i ferd med å skulle deles. I tillegg er det startet opp en helt ny gruppe. På to gudstjenester i høst ble det ønsket velkommen 23 nye medlemmer.

Han konstaterer at smågrupper er «en dynamisk greie» og at man må jobbe dynamisk og organisk over tid

– Tanken er at en gruppe skal vokse og at en ny gruppe skal bli etablert ut fra den. Vi har bevisst valgt å ikke bruke ordet «splitte», fordi det gir negative assosiasjoner. Når vekst skjer, deles ikke gruppen nødvendigvis på midten. Det kan dreie seg om at to-tre personer vil starte en ny.

Heldige med timingen

Han forteller at de var litt heldige med timingen like før pandemien. De hadde nettopp startet med «100 dager med Jesus», en bok av Niklas Piensoho som har daglige tekster og åndelige øvelser som tar leseren gjennom Johannesevangeliet.

– Vi startet 1. mars og rakk bare to søndager før alt ble stengt. Men da var tanken etablert. Det fine var at boka ble et felles referansepunkt og grunnlaget for forkynnelsen på nett. Det hadde en fin effekt. Da gjorde vi noe sammen, selv om vi ikke kunne møtes. Det opplevdes veldig positivt, forteller han.

Bykirken Tønsberg er en flergenerasjonsmenighet med en stor andel barn. Også de er med i smågrupper, og lederskapet har prøvd å være proaktive ved å arrangere nettreff som inneholder ulike aktiviteter.

– Man slutter å opprettholde gode vaner i løpet av noen uker. Når kalenderen er tom, finner man andre ting å gjøre, sier pastoren.