Smiths venner og Jesus: Et forsøk på oppklaring

Folkelige forestillinger om Smiths Venner har handlet om kvinner med skjørt og stuer uten tv. Etablerte kirker har sett med mistro på deler av deres teologi. Hvor står de i dag?

Publisert Sist oppdatert

Det har stormet rundt Brunstad Christian Church (BCC) den siste tiden. Den mye omtalte NRK-dokumentaren handler om penger og makt og om et påstått lukket samfunn der det angivelig har en høy pris å framføre kritikk eller melde seg ut.

Men tradisjonelt har kritikken mot kirkesamfunnet, best kjent som Smiths Venner, også kretset rundt noen av de store spørsmålene i teologihistorien: Læren om hvem Jesus var og dermed hva hans livs- og frelsesverk betyr for hans etterfølgere. Intet mindre. Kristologi, heter det på fagspråket.

En kort tur til Nikea

For å få tak på litt av dimensjonene i dette spørsmålet, forflytter vi oss raskt tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325. Der ble det gjort noen vedtak med tydelige premisser for hva som skulle bli den kristne kirkes lære om Jesus: Han har to naturer. Han er sann Gud og sant menneske.

I trosbekjennelsen derfra, den nikenske, heter det at Kristus er «sann Gud av sann Gud» og «av samme vesen som Faderen». Jesus er den eneste som kan gjennomføre menneskets soning fordi han er syndfri.

Arbeidet med denne læren var en møysommelig prosess og ble avsluttet ved kirkemøtet i Kalkedon i 451. De fleste større kirker slutter seg til dette dogmet, som kalles tonaturlæren. Det gjelder katolske, ortodokse og protestantiske kirker.

Det er tradisjonelt sett på som et betydelig læreavvik å betone bare én av Kristi naturer. Erfaringen fra den tidlige kirke var at dette førte til teologiske villfarelser og åndelig svermeri.

Har de forandret syn?

Etter dette svært summariske tilbakeblikk på to av kirkehistoriens store milepæler, gjør vi et raskt byks til vår egen tid og det springende punktet i denne artikkelen: Har BCC en avvikende lære om Jesu to naturer? Har de hatt det før, og har de forandret syn?

Det er vel heller tvilsomt om Brennpunkt-redaksjonen i NRK kommer til å befatte seg noe særlig med disse spørsmålene, men parallelt med dokumentaren søker BCC medlemskap i Norges kristne råd (NKR). I dette tverrkirkelige forumet er omtrent rubbel og bit av større kristne trossamfunn representert.

Medlemskirkene i NKR er teologisk mangfoldige, men de fleste er nok samstemte når det kommer til læren om Jesus som sann Gud og sant menneske. Enkelte kirkesamfunn har blitt til i protest mot eksisterende kirker og har ikke forpliktende vedtak som plasserer dem entydig i forhold til tradisjonelle bekjennelsesskrifter. Kvekerne er et eksempel på det.

Rom for bevisstgjøring

Når Brunstad Christian Church nå søker fullt medlemskap i NKR, skjer det etter en prosess der samtaler om lærespørsmål har hatt en sentral plass.

Dialogen har skapt rom for bevisstgjøring om teologiske anliggender, som av naturlige årsaker ikke har hatt en framtredende plass i en typisk lekmannsbevegelse som den Smiths Venner har vært. I slike sammenhenger har akademisk teologi av mange blitt sett på mer som et problem enn som en ressurs for troen.

De siste ukene har påstanden dukket opp på nytt, ikke minst i kommentarfelt på sosiale medier, og gamle artikler har fått ny aktualitet: Smiths Venner fornekter læren om Jesus som sann Gud. Noen vil hevde at de dermed er å betrakte som vranglærere og at sektstempelet er fortjent.

Er dette riktig?

Et kjapt sveip innom trossamfunnets nettsider tyder på at svaret i dag er nei. For her står det svart på hvitt at de slutter seg til to av de mest sentrale felleskirkelige bekjennelsesskriftene: den apostoliske og den nikenske.

Dagen har kontaktet Harald Kronstad, forstander i Brunstad Christian Church, og spurt rett ut: Er det riktig forstått at BCC i dag er på linje med de fleste andre kirkesamfunn i tilslutningen til felleskirkelige trosbekjennelser, også de passasjene i disse som eksplisitt lærer at Jesus var sann Gud og sant menneske, altså tonaturlæren?

Kronstad ønsker ikke å la seg intervjue muntlig om såpass kompliserte spørsmål, men svarer skriftlig at «Bibelen danner grunnlag og rettesnor for all vår forkynnelse» og videre at «BCC har gitt sin tilslutning til både den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse.»

Han utdyper:

«BCC står fast forankret i den kristne troen på én treenig Gud: Faderen, allmektig Gud og alle tings skaper, både de synlige og de usynlige; hans enbårne Sønn Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria i et menneskes kjød og blod, ulastelig i liv, korsfestet og død for våre synder, oppstått fra de døde til vår rettferdiggjørelse, vår forbeder og talsmann hos Faderen, som en dag vil komme tilbake til jorden for å dømme levende og døde; Den Hellige Ånd, ett med Faderen og Sønnen, sendt som talsmann og kraft til oss.»

«Ikke hovedfokus»

Dagen spør videre: – Hvor nytt er dette? Er det en prosess som har direkte eller indirekte tilknytning til søknaden om medlemskap i Norges kristne råd?

Kronstad svarer at dette ikke er noe nytt og at bevegelsens grunnleggere «har skrevet om disse tema helt fra begynnelsen av forrige århundre.»

Han minner om at BCC har vokst fram fra en lekmannsbevegelse «av mennesker som hadde trang etter et personlig og helhjertet liv i etterfølgelse av Jesus, og har ikke hatt et hovedfokus på teologiske definisjoner.»

Når gamle påstander om uklar lære om Jesu to naturer og sektstempelet tas fram igjen, svarer Kronstad at de har innsett behovet for å beskrive sin forståelse vedrørende kristologien på en mer entydig måte.

«Vi tror nok uklarhet til dels handler om uvitenhet eller et overfladisk kjennskap til hva vi står for. Dette ønsker vi å ta ansvar for å klargjøre tydeligere», påpeker han.

Han opplyser også at forstanderskapet i BCC har satt i gang et prosjekt for å utarbeide et mer teologisk formulert trosgrunnlag for BCC. Etter planen skal dette ferdigstilles i 2021/2022.

Om sektanklagene utdyper han:

«Fokus i vår forkynnelse er et liv i personlig troskap og gudsfrykt. Jesus sa: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg» Luk 9,23. De som følger Jesu egen oppskrift kan vel ikke være en sekt?»

«Ta opp sitt kors og seire»

Dagen hadde mandag en større reportasje om BCC-familien Ekholt på Vinterbro utenfor Oslo.

Reportasjen gav innblikk i hvordan denne familien oppfatter noen av kjernepunktene i trossamfunnets lære: Livet med Jesus er mer enn tilgivelse. Man skal «leve det livet Jesus levde, og hver dag ta opp sitt kors og seire.»

Jesus gikk seirende ut av kampen med djevelen, slik historien om den store fristelsen er beskrevet særlig i Lukasevangeliet. Var det fordi han var «sann Gud»? Fortellingen har gitt næring til teologisk refleksjon og stor kunst. Dette bildet er malt av franske Félix Joseph Barrias i 1860.

Når Dagen spør forstander Kronstad hva han opplever som den største teologiske forskjellen på BCC og den øvrige etablerte kristenhet i Norge, svarer han langs de samme linjer:

I forkynnelsen er det en sterk vektlegging av «den prosess og utvikling den troende er kalt til å stå i etter omvendelse og rettferdiggjørelse.»

Han trekker fram helliggjørelse, lydighet mot Guds bud og seier over bevisste synder som sentrale tema og legger til:

«Kirkehistorisk sett har mange trossamfunn vært sterkt opptatt av de samme tema. Slik vi ser det har teologisk kunnskap som ikke viser seg virksomt i en kristen livsførsel, en veldig liten verdi.»

Powered by Labrador CMS