Snevert om omskjærings-forbud

Helse- og omsorgsdepartementet har nettopp avsluttet en høringsrunde om forslag til lovregulering av omskjæring av gutter. Flere tunge høringsinstanser vil forby hele ordningen, mens departementet mener at inngrepet skal foretas av leger og andre eksperter og at det skal være gratis.
Tidligere leder i Human-Etisk Forbund kaller omskjæring et overgrep mot barnet fordi det blir merket for livet og begrenser livssynsvalg i voksen alder. Barneombudet mener at det må være aldersgrense og at ingen har rett til å skjære forhuden av et annet menneske.
- Jeg opplever at det er et veldig snevert perspektiv som Human-Etisk Forbund her viser. Jeg opplever det samme med Barneombudet. Begge instansene ser på en slik sak utfra sin kulturforståelse uten å ha kunnskap og kompetanse om helheten i dette, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagen.

Store tall

Han påpeker at tallene på verdensbasis viser at det er opp mot 20-25 prosent av alle guttebarn som blir omskåret. Og de helsefaglige sidene ved dette er ikke entydige.
- Derfor blir det veldig spesielt når de kaller dette et overgrep. Det er jo ikke slik at 20-25 prosent av foreldrene i verden begår overgrep mot sine barn.
- Jeg synes at vi må kunne forlange av Human-Etisk Forbund og Barneombudet at de setter seg grundigere inn i ting før de går ut med denne typen høringsuttalelser, kommenterer Hareide.
Han viser også til at når de som politikere skal vurdere kompliserte saker, så må de legge et helhetsperspektiv til grunn.
- Ulike rettigheter står ofte opp mot hverandre og det er den avveiningen vi som politikere er nødt til å gjøre. Da er det avgjørende å ha kunnskap og forståelse av helheten i dette. Det er noe av det jeg kommer til å være opptatt av.

Klokt av departementet

KrF-lederen synes at Helsedepartementet uttaler seg klokere enn en del av høringsinstansene i denne saken.
- Jeg er opptatt av at vi må ha respekt for at dette ritualet er veldig viktig i forhold til manges tro. Men vi kan likevel gjøre noe for at vi får bedre kontroll over dette.
- Det er ingen som er tjent med at omskjæringen foregår på en ukontrollert måte som kan være en fare for små barns helse. At vi får en bedre helsefaglig kontroll, må være til det beste også for dem som er opptatt av å bevare disse ritualene for fremtiden, påpeker Knut Arild Hareide.

To alternativer

Helse- og omsorgsdepartementet ser for seg to alternativer til lovregulering av inngrepet. Den ene modellen åpner det at også andre enn leger skal få tillatelse til å utføre inngrepet på bestemte vilkår. I den andre modellen legges det opp til at kun leger får utføre inngrepet.
I følge NTB mener Statens helsetilsyn at rituell omskjæring av gutter ikke bør lovreguleres. De ønsker heller ikke å ha tilsyn med rituelle omskjærere som ikke er leger, dersom slike får tillatelse til å utføre inngrepet.
- De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen. Skikken kalles Brit Mila.
- Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere.
- Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.
- Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet i Australia, i Afrika og i Nord-Amerika.
- I Norge blir det hvert år omskåret omlag 2.000 gutter.