Sniker Bibelen inn i tidsklemma

Et søk på ordet «bibeltimer» på internett gir ikke akkurat flust med ferske treff. Tilsynelatende er det ikke mange forsamlinger i Norge som inviterer menighetsmedlemmene til et grundig bibelstudium. Sædalen menighet i Den norske kirke har gjort nettopp det i høst.

– De voksne trengte å møtes til ro og fordypning, sier Leidulf Øy.

Han er prest og prosjektleder i den unge menigheten som begynte med barnekor og gudstjenester høsten 2006. Menigheten har foreløpig ikke eget kirkebygg, men både bibelgrupper, trosopplæring, søndagsskole, klubb, KRIK- og speiderarbeid foregår i forsamlingens regi. Og nå altså bibeltimer.

– Det overrasket oss at det var over 30 som meldte seg, sier Øy. Han er en av tre ansatte i menigheten og forteller at ulike modeller er prøvd, både tema- og kulturkvelder. Så ba han folk i menigheten forplikte seg på fem bibeltimer i høst.

– Ingenting har gitt så god respons som det, ler han.

Det er i stor grad småbarnsforeldre som møter opp på bibeltimene. De klarer ikke å få det til hver gang, så det blir gjort opptak for den som må sitte hjemme.

– Men folk prioriterer det høyt, slår presten fast.

Gledens brev

En pensjonert prest i menigheten, Bjørn Nygård, har utarbeidet flere opplegg til bibelstudier, blant annet fra Filipperbrevet. Det skal nå trykkes opp av Bjørgvin bispedømme og gjøres tilgjengelig for flere.

– Han er en enorm kapasitet på bibeltimer og smågrupper i menigheten, sier Leidulf Øy.

I høst var «Filipperbrevet - gledens brev» tema i Sædalen. Første samling var en innledning, deretter ble ett kapittel tatt opp hver gang. Foruten Bjørn Nygård underviste far og sønn, Øyvind og Leidulf Øy, som begge er presteutdannet.

– Vi brukte Alphakurs-modellen og begynte med måltid, så undervisning og deretter gruppesamtale og plenum til slutt. Samlingene hadde fokus på bibelfordypning og traff en nerve, konstaterer Leidulf Øy.

Han kommer til å ta initiativ til nye bibeltimesamlinger.

– Ja, absolutt. Vi har ikke evaluert bibeltimeopplegget ennå og klarer nok ikke tilby det hvert halvår, men jeg vil at vi skal ha det en gang i året. Kanskje vil samlingene ha ulik form, men vi skal holde oss tett til Bibelen og gå dypere inn i den.

Sterke troshistorier

Presten i Sædalen sier at det har vært en aha-opplevelse for ham å se hva slags betydning bibeltimene har hatt for fellesskapet.

– Jeg tror det har en enorm betydning at voksne i menigheten blir kjent med Bibelen. Ikke bare det, men en deler bibelkunnskap med hverandre og erfaringen av hva Bibelen har betydd.

Øy erkjenner at det er ulikt bibelsyn i menigheten som han leder.

– Men jeg tror vi opplever at vi kommer til kilden for troen og livet vårt som er annerledes enn alt annet og noe vi sammen søker til. Det er ikke snakk om at det er en som legger frem sitt tema og sin sak. Vi går i fellesskap til en kilde utenfor oss selv.

Leidulf Øy tror bibeltimer er viktige med tanke på å grunnfeste troens og kirkens plass i verden. Han påpeker at mens prekener er enveiskommunikasjon, får menigheten anledning til å respondere på Bibelens budskap under bibeltimene.

– Det skapte mange flotte trossamtaler og åpnet øynene mine for hvor mye bibelkunnskap som er i menigheten og hvor mange sterke troshistorier det er.

– Ønsker mer dybde

Østre Aker og Haugerud sokn i Oslo har også bibeltimer. I vår underviste menighetspedagog Merete Hodt fra Filipperbrevet. I høst har tidligere bibelskolelektor Anne Margrete Saugstad hatt profeten Jesaja som tema.

Det pleier å komme mellom 20 og 25 personer.

– Det er ikke ille, synes sokneprest Svein Helge Rødahl.

Han er begeistret for at det er «den leke delen av menigheten», en kvinne i soknerådet, som har tatt initiativ til samlingene.

– Det vitner om at her ønsker man å få mer dybde i undervisningen, sier han, og legger til at menigheten også har samtalekvelder for utdyping av troen. Her møter som regel 30 til 40 mennesker opp.

– Borgerlig flokk

Rødahl tror bibelundervisning er et bolverk mot sekularisering.

– Vi må se i øynene at Kristen-Norge er en veldig borgerlig flokk som nå i større og større grad preges av det samme som alle andre. Vi kristne reiser til Syden, snakker om klimautfordringer, men holder fast ved alle godene som materialismen har gitt oss.

For soknepresten henger sekularisme og materialisme tett sammen.

– Når bibelundervisningen tas bort, påvirker det troen, for troen kommer av hørelsen, sier han.

– Folk er veldig sultne

Anne-Margrete Saugstad holder bibeltimer i normisjonsforeninger og i menigheter.

– Folk er veldig sultne på kunnskap om Bibelen. De ønsker å fordype seg. De har ofte hørt det samme budskapet igjen og igjen, som for eksempel om nåden og hvem vi er i Kristus, men de har ikke fått mulighet til å se sammenhengene i Bibelen eller fordype seg i spesielle temaer.

Bibeltimer har nettopp det som funksjon, forklarer hun.

Sekularismen grunnet manglende bibelundervisning

– Er det avgjørende for en menighet å ha bibeltimer for å ta vare på innholdet i troen?

– Absolutt. Skal en vokse i kjennskap til Bibelen og hva troen går ut på, må en ha kunnskap. Skal en kunne svare på spørsmål som folk stiller, så må en vite. Vi må vise at vi kristne kan reflektere over det vi tror på. Det er viktig å forstå med hodet, men også skjønne Bibelen med hjertet, sier hun.

– Kan sekularismen i Norge føres tilbake til manglende bibelundervisning?

– Ja, jeg tror at mange ikke får svar på sine spørsmål. Vi skylder også mennesker utenfor kirken å gi skikkelige svar på spørsmål. Blir svarene for enkle og lite forståelsesfulle, så kan de skape motvilje og sperre for troen.

– Poenget er at de skal forstå

I sin undervisning om Jesaja i Haugerud menighet gir den tidligere bibelskolelæreren en kortversjon av kurset hun tidligere hadde for studenter.

– Poenget er at de skal forstå hvor viktig profeten Jesaja er, både som skrift i Det gamle testamentet, men også for å forstå Det nye testamentet. Jesaja er kanskje den Jesus siterte mest.

Les om en menighet som satser alt på bibeltimer i torsdagsavisen denne uken.