Snopestopp og skjermfri i 40 dager

– Hvorfor tenker dere at noen ikke har lyst til å tro på Gud?

Familien på sju har tatt plass ved spisebordet i stuen, og Isak (11) har nettopp lest en andakt fra «Den nye barnebibelen» om såkornet som falt ved veien og som ble tråkket på. De ramser opp flere grunner til at folk ikke tror på Jesus.

– Noen tenker at det er bortkastet tid, foreslår Isak.

– De vil se det for å tro det, sier Levi (9).

Samtalen rundt bordet hjemme hos familien Walde på Sotra vest for Bergen tar kanskje fem minutter. Tankene går i ulike retninger: til det å tro uten å se, tro uten å føle og til disiplene som fikk Den hellige ånd.

– Det er ikke alltid lett å tro. Til og med disiplene opplevde at det kunne være vanskelig å tro, sier mamma Cathrine.

– Peter trodde da han så hendene til Jesus. Han fikk kjenne på dem også, sier Morris (6).

– Men det kan ikke vi, for Jesus går ikke rundt her, sier pappa Arve.

Gud som nummer en

Det merkes at det er fastetid hjemme hos familien Walde. Konkret handler det om at alle skjermer er av, godteriet på lørdager er byttet ut med fruktsalat og gjærbakst. De spiser ikke rødt kjøtt til middag og prøver så langt det er mulig å ha en daglig andaktsstund.

– Vi ønsker å ha Gud som nummer en i familien. Jeg tenker at det vi gjør nå er en fin måte å markere det på. Det handler om å legge til side ting vi ønsker skal være mindre viktige og bruke tid på det vi ønsker skal være det viktigste i livet, sier Arve.

Han har kommet hjem fra skolen med de to eldste og har hentet Morris og Leona som har vært på SFO.

I fjor var første gang de introduserte en litt annerledes faste for barna. Også da hadde de 40 dager med skjermfri.

– Det var ikke noe vi hadde tenkt veldig nøye gjennom. Det var mer et behov for å kunne ha tid sammen. Grunnen til at vi gjør det igjen er at vi opplevde at det kom noe godt ut av det i fjor, sier Cathrine.

Pappa Arve opplever at både unge og voksne får øynene åpnet for at det er andre ting å finne på enn å sitte foran en skjerm.

– Skjermfri gir flere muligheter til å bruke fantasien, spille brettspill, be sammen og være litt stille sammen. Jeg merker at det gjør noe med hele stemningen i familien, sier han.

– Har blitt enklere

Isak innrømmer at det er uvant i starten når skjermene skrus av.

– Men det har blitt enklere, sier han.

– Gruet du deg?

– Nei, det er helt greit.

Både han og Levi kan savne godteri, chips og brus. Det vanskeligste er når de er i bursdag og alle rundt spiser.

– Det er litt kjedelig å ikke kunne spise godteri da, innrømmer Isak.

– Men vi er ikke så strenge hvis dere får ting i bursdager og de ikke vet at vi faster, skyter Cathrine inn.

I fjor hadde familien konkrete bønne-emner gjennom hele fastetiden. Det hendte også at de tok med seg hjemmelaget brød eller rundstykker til noen de tenkte spesielt på.

Skjermfri uke

Organisasjonen Tro & Medier oppfordrer folk til å ta fri fra skjerm den siste uken før påske. Det har de gjort siden 2012.

– Fastetiden gir oss en gyllen anledning til å skape rom for tilstedeværelse, gudsrelasjon og stillhet, sier daglig leder Jarle Haugland.

Han mener at familien Waldes faste fra skjerm føyer seg inn i en trend; for mange handler det ikke handler om faste fra mat, men om faste fra informasjon og inntrykk.

Han tror at skjermfri bidrar til å styrke relasjonen til seg selv, andre og til Gud.

– Det handler også om tilstedeværelse og om ikke å la støyen fra skjermene stjele oppmerksomheten. Samtidig er det viktig å understreke at faste ikke er faste fra noe ondt, men fra noe som er potensielt godt og som stjeler oppmerksomheten fra det beste. Det handler om å rydde rom i det livet består av, sier Haugland.

Bibelske tekster

Hjemme hos familien Walde leser de fra «Den nye barnebibelen» i fasten. Boka er tykkere enn de fleste andre barnebibler, og ifølge Isak er det fortellinger der som han ikke har lagt merke til før.

Foreldrene trekker fram at den åpner for mange spørsmål de kan dvele ved.

Familien er ikke alene om å lese bibelske tekster i fastetiden. I februar ga Verbum forlag ut boka «Inn i mysteriet» av den svenske pinsevennen Peter Halldorf. Fire uker senere er boka nesten utsolgt fra forlaget, opplyser forlagssjef Hans Johan Sagrusten.

– Hvorfor er denne boken så populær, tror du?

– Det er nok en kombinasjon av at det er Peter Halldorf som har skrevet den og måten han skriver om fasten på. Essensen i det han skriver er at fasten ikke handler om alt det ytre, men om å komme nærmere Gud og hans kjærlighet.

De siste årene har Verbum jevnlig kommet ut med nyutgivelser i fastetiden.

– Fastebøkene er perler. Vi vet at de blir brukt, for det er mange som gjerne vil forberede seg til påske.

En renessanse

Ifølge Sagrusten er det en lang tradisjon i norsk kristenhet for å lese fastebøker. Han mener å se at fastetiden har fått en renessanse de siste årene.

– Det vi ser er at det ikke bare er en tradisjon for kirkelige mennesker. Også frikirkelige miljø og bedehusfolket har oppdaget verdien av å bruke fastetiden til egen fordypning.

– Hva bygger du det på?

– Hyppigheten av bøker som gir hjelp til lesing i fastetiden.

Selv leste han «Med han til Golgata» av Carl Fredrik Wisløff da han var i begynnelsen av 20-årene.

– Det var i studietiden, og jeg leste den flere år i fastetiden, forteller han.

I ukene før påske pleier Sagrusten å lede samlinger på bedehuset Ungdomssenteret i Spydeberg, som er tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Der samles det hver torsdag for å lese tekster fra Jesu lidelseshistorie. Hans jobb har vært å velge ut dikt av ulike lyrikere som kommenterer bibeltekstene.

– Fasten er en fin periode jeg setter pris på. På en vanlig torsdag kan det komme rundt 30 mennesker. Det er veldig bra, sier han.

Avstår fra mat

Siri Kalvatn er medlem i pinsemenigheten Salt i Bergen. Også der har de et tydelig fokus på fastetiden.

– Vi ønsker å inspirerer til faste fra mat, men fremholder at det også er andre ting man kan avstå fra for å gi mer oppmerksomhet og tid til å søke Gud. Det er ingen tvil om at vi trenger Gud i samfunnet vårt i disse dager. Det er virkelig tid for å søke Gud, gjerne i faste og bønn, sier Kalvatn.

Selv er hun av den oppfatning at kristen faste er å avstå fra mat for en åndelig hensikt.

– Faste har mange positive sider, både psykisk og fysisk. Men når vi snakker om kristen faste, har bønnen en særlig plass. Bønn og faste henger derfor sammen, mener hun.

Kalvatn er ikke veldig systematisk på når hun velger å faste. Det kan bli utløst av en krise, en frustrasjon eller bare et ønske om å høre mer fra Gud og få tydelig ledelse i livet.

– Noen ganger har jeg fastet bare en dag, tre dager eller opp mot fem-seks dager, så jeg har ikke erfaring med lengre faste ennå.

Kalvatn opplever at bønn og faste styrker fokuset og troen.

– Jeg tror jeg vil si at jeg opplever økt varhet og sensitivitet når jeg faster.

Hun viser til at Bibelen snakker om faste som en selvsagt og naturlig del av livet.

– Jesus sier i Bergprekenen: «Når dere ber… Når dere gir… Når dere faster.» Han snakker om åndelige praksiser.

Kalvatn har lest litt om faste, men primært har hun lært gjennom å praktisere. Hun tror det ligger en åndelig styrke og hemmelighet i fasten som vi har til gode å oppdage.

– Her tror jeg hele kristenheten, både folkekirken og frikirkeligheten, har mye å hente, sier hun.

Et felles prosjekt

For Cathrine og Arve Walde har det vært viktig å gjøre fastetiden til et felles prosjekt for hele familien.

– Før vi gikk i gang snakket vi med barna om hva de hadde lyst til. Det er viktig at de også er motivert, sier hun.

Hun er glad for at hun slipper spørsmålene om å få være på skjerm.

– Det har vært enklere i år enn i fjor. Det er en positiv ting med å gjøre det flere ganger, tror hun.

Arve påpeker at det er lettere å nå inn med beskjeder.

– For min egen del merker jeg også at jeg har blitt mer bevisst hva jeg sitter og bruker tiden på, sier han.

– En fin ting med det vi gjør er at vi lærer barna til stå for det valget vi har tatt. De har lært at det er mulig å bestemme seg for noe og gjennomføre det, selv om ingen andre gjør det. Det tenker jeg er en fin ting å ta med seg videre, sier Cathrine.

Både Levi og Isak gleder seg til å spise godteri når fastetiden er over.

– Det blir gøy å være ferdig, men det er fint å tenke på at jeg har brukt mye tid med familien min disse ukene, sier Isak.