Sofie Braut tar ikke gjenvalg til Kirkemøtet
Sofie Braut har frontet klassisk teologi i Den norske kirkes «storting» og tapt flere av kampene. – En krevende plass å engasjere seg, med mye politikk og strategi, sier hun.
I fire år har lektoren fra Rogaland vært delegat i Kirkemøtet. Nylig bestemte hun seg for ikke å stille til gjenvalg.
– Det har vært en unik sjanse til å oppdage at jeg ikke har så stor påvirkningskraft, sier hun til redaktør Tarjei Gilje i Dagens podcast, «Tore og Tarjei».
Annonse
– Strukturen er topptung. Det er en krevende plass å engasjere seg. Det er mye politikk og strategi. Jeg har alltid tenkt at kirken skal være en annen plass, en annen type engasjement.
– Uenig
Det har vært mange nederlag i Sofie Brauts kirkelige engasjement.
– Samtidig skal en samtale på en redelig måte. Spesielt på bispedømmerådsnivå har det vært nyttig å ha en relasjon. En må se hverandre inn i øynene og si at «jeg er faktisk helt uenig med deg».
Åpen folkekirke er opptatt av valgkampsaker og rekrutterer valgkampmedarbeider. I Frimodig kirke, der Sofie Braut har vært styremedlem, siteres «ikke ved kraft og ikke ved makt, men ved min ånd».
– Det er viktig å få frem at Frimodig kirke ikke er dannet som motpol eller et ekstra parti som skal svare på Åpen folkekirke sin måte å tenke partipolitikk i Den norske kirke på. For meg var det et kriterium for å engasjere med i Frimodig kirke at det ikke ble et kirkepolitisk parti. Det kunne ikke jeg vært med på. Frimodig kirke skal ikke modellere seg bare for å ta til etterretning hva Åpen folkekirke har lagt som premiss. Det blir for defensivt.
– Vil Åpen folkekirkes hegemoni bli styrket ved kirkevalget til høsten?
– Det blir spennende å se hvilken type valgkamp vi får. Bønnelista har kommet med utspill. De har en litt annen strategi enn Frimodig kirke. Jeg tror at Åpen folkekirke er avhengig av at noen mobiliserer til stor innsats.
Annonse
– Pragmatiske
For en luthersk kirke er bekjennelsesspørsmål viktig. Likevel har ikke mange voksne i alderen 30-40 meldt seg ut av Den norske kirke.
– Kanskje er folk i vår generasjon pragmatiske. Jeg merker at jeg er det i spørsmålet om kirketilhørighet frelser eller fører til fortapelse. Vi må samles om det viktigste, og da opplever mange at de kan stå i ulike sammenhenger. Kanskje vil utviklingen i Frimodig kirke handle om å bygge ut og lage fellesskap på tvers av konfesjonelle linjer.
– Forskning viser at møteform betyr en del for hva slags fellesskap unge kristne velger. Hva betyr Den norske kirke som høymesseleverandør?
– For meg som vokste opp med liturgi, har den betydd mye. Etter jeg fikk barn har det vært viktig for meg at de over tid skal lære liturgien som et slags språk som de bærer med seg i hjertet. Det er noe utrolig flott som bedehuset ikke har, men jeg er glad i bedehusets møteform. Vi løser det ved å være med i huskirke som er et mer lavkirkelig fellesskap, men går også jevnlig i Den norske kirke. Sammen utgjør det kirkevirkeligheten som vi er del av.
Hør henne fortelle mer i samtale med journalist Tore Hjalmar Sævik og redaktør Tarjei Gilje i ukens podkast-episode:
