Søker fellesskap med andre trossamfunn

Onsdag vedtok representantskapet i Brunstad Christian Church (BCC) å søke om ordinært medlemskap i Norges Kristne Råd, ett år etter at de fikk observatørstatus.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, synes det er positivt at de ønsker å bli del av det store, økumeniske fellesskapet.

Ikke avgjort

Søknaden skal ikke behandles før i mars, så det er ennå ikke avgjort at de blir innvilget medlemskap, men så langt Hermansen vet, har de aldri sagt nei til noen.

I to år har de hatt gode samtaler med BCC for å bli kjent med hverandres teologi, om økumenikk og om hva det vil si å anerkjenne andre kristne kirker fullt ut.

– Underveis har det også dukket opp ting som vi har måttet ta tak i og som vi har hatt en god dialog omkring, sier han.

Erhardsen viser til Norges Kristne Råds fundament: «et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde og som tilber og bekjenner én Gud - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd - som skaper, frelser og livgiver.

– Det er dette fundamentet alle må slutte seg til å for å være medlemmer, sier han.

I randsonen

BCC har lenge vært i randsonen av kristenheten i Norge. Fortsatt vil kanskje mange assosiere dem store barneflokker, en konservativ klesstil og mange ytre påbud, men ifølge Harald Kronstad, forstander i BCC, hører det fortiden til.

– Vi må være ærlige å si at BCC lå etter i samfunnsutviklingen på en del ytre ting som ble tillagt stor verdi, men de siste 25-30 årene har det fått minimalt å si. I dag ligger fokuset på det indre livet og på hjertets relasjon til Jesus Kristus. Vårt ønske er at vi kan bli kjennetegnet for gudsfrykt og helhjertethet heller enn ytre kjennetegn, sier Kronstad til Dagen.

God mottagelse

Han forteller at de har fått en god mottagelse i Norges Kristne Råd og at de er blitt møtt med respekt. Per i dag har organisasjonen 22 medlemskirker. Fire kirkesamfunn har observatørstatus. BCC er ett av dem.

– Hva vil et medlemskap i Norges Kristne Råd bety for dere?

– Som observatører har vi hatt møte- og talerett, men vi har ikke hatt stemmerett og forslagsrett. Slik vi opplever det, er det ingen grunn til å stå på utsiden. Vi tror også det er nyttig å la andre trossamfunn bli kjent med oss, og at vi blir kjent med dem. Når vi står utenfor, er det lett for at andre forteller historien om oss i stedet for at vi tar ansvar og forteller historien slik vi opplever den.

– Så håper vi at noe av det vi brenner for, ikke minst innen barne- og ungdomsarbeid, kan være et bidrag til andre trossamfunn som ser behov for å styrke sitt arbeid blant barn og unge, sier han.

Tjent med å stå sammen

I en pressemelding fra BCC sier Kronstad at kristendommen er mer aktuell og verdifull en noen gang og at de ser det som sin oppgave å være med og styrke de kristne verdiene i samfunnet.

Når det gjelder samfunnsutviklingen og kristendommens vilkår, ser BCC at kristne trossamfunn vil være tjent med å stå sammen.

«Det kan oppstå politiske og samfunnsmessige endringer som potensielt vil utfordre de kristnes trosfrihet, og BCC ønsker derfor et godt samarbeid for å styrke de kristnes rettigheter og rammevilkår i samfunnet,» står det.

– Utvikling over tid

Berit Hustad Nilsen, styreleder og informasjonsansvarlig, har vært tett på dialogen med Norges Kristne Råd og har deltatt på flere av møtene. .

– Hvorfor har dere ikke vært med i Norges Kristne Råd tidligere?

– Vi vokste fram som en lekmannsbevegelse og var lenge uorganisert. Det gikk mange år før vi etablerte vedtekter og ble en formell organisasjon. Det er en utvikling som har gått over tid. I de åtte årene jeg har vært med i styret, har vi jobbet mye med fornyelse og utvikling, og vi har jobbet mye med hvem BCC er og vil være.

– Og hvem vil dere være?

– Vi vil være et sunt og aktivt trossamfunn. Det er viktig for oss at de som er kristne, spesielt de unge, kan leve åpent som kristne. Målet vårt er å bidra til at alle som ønsker det kan bli kjent med den kristne tro.

Nilsen forteller at hennes motivasjon har vært å sikre at neste generasjon skal ha lov til å leve som kristne uten å bli diskriminert og stigmatisert.

– Som et ledd i det tror vi at det vil være nyttig for oss å være med i Norges Kristne Råd.

– Det samme trosgrunnlaget

– Har det skjedd en teologisk endring hos dere eller hos Norges Kristne Råd siden dere nå kan bli innlemmet?

– Det er ikke mitt inntrykk. Vi har det samme trosgrunnlaget som vi hadde da vi startet. Det Norges Kristne Råd har vært tydelige på er at man står sammen om det som forener og at alle kan ha sine særpreg. Det som betyr noe er respekten for og ønsket om å forstå hverandre bedre. Det er et raust og romslig fellesskap, og det stilles ingen krav til at man skal være enige om alt.

– Hva er den mest utbredte fordommen mot BCC, slik du ser det?

– Det er kanskje det som går på «lukket-begrepet», noe jeg synes er litt vondt på vegne av våre medlemmer. Vi opplever at vi har blitt plassert i en bås som et lukket trossamfunn, men personlig mener jeg det er feil.

– Hvorfor har det blitt slik, tror du?

– Det kan hende at har vært for dårlige til å fortelle om oss selv. Jeg har jobbet mye med det de siste årene.

Nilsen forteller videre at de for ti år siden startet med tv-produksjon og at de sender søndagsskole på nett.

– Vi får mange positive tilbakemeldinger på det, og vi opplever også at andre kristne spør oss om de kan få bruke opplegget. Det synes vi er gøy.