Søker grenser for gentester og blodprøvefakta

I dag og i morgen møtes Bioteknologirådet for å diskutere en rekke saker om fosterdiagnostikk, sæddonasjon og gentester.

Rådet skal komme med vedtak i spørsmålet om alle kvinner skal kunne lagre ubefruktede egg og eggstokkvev. Og i så fall hvor mange år kvinner kan utsette å lage barn.

Men rådsmedlem og etikkprofessor Gunnar Heiene ser fram til en annen debatt:

– Det viktigste vi skal drøfte er alt dette med fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd, sier Heiene, rådsmedlem og professor i etikk ved Menighetsfakultetet.

Hovedspørsmålet i denne saken er hva gravide skal få lov å teste fosteret for, og hvem som skal få fosterdiagnostikk.

LES OGSÅ: Biskopene med bioteknologi på timeplanen

Vurderer blodtest

Et hett tema innen fosterdiagnostikk er den omdiskuterte blodtesten NIPD (non-invasive prenatal diagnosis).

Dagen har flere ganger omtalt blodtesten som skal kunne finne og analysere små biter av fosterets DNA i mors blod, og dermed avdekke om fosteret for eksempel har Downs syndrom.

Sentralt for denne ukes diskusjon om dagens og fremtidens fosterdiagnostikk står følgende spørsmål:

* Skal fosterdiagnostikk være et tilbud for alle som ønsker det? Hvem skal betale?

* Dersom det ikke blir et offentlig tilbud for alle, skal man åpne for at private virksomheter kan tilby metodene?

* Bør man endre eller fjerne alderskriteriet? I dag får alle gravide over 38 år tilbud om fosterdiagnostikk.

Stramme inn abort?

– Det blir interessant å se hva Bioteknologirådet mener i disse vanskelige sakene. Noen kan mene at bestemte undersøkelser bør være tillatt, men at det offentlige helsevesenet ikke skal tilby det som rutineundersøkelse, sier Audrun Utskarpen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Et annet aktuelt tema er grensen for selvbestemt abort.

– Etter hvert kan du finne ut mye om fosteret før 12. uke ved å ta en blodprøve, og du kan i prinsippet kartlegge alle genene og i hvert fall en del tilstander og sykdommer. Flere av undersøkelsene gjøres innenfor grensen for selvbestemt abort. Spørsmålet er da om man skal begrense hva man skal få kunnskap om før 12. uke, forklarer Utskarpen.

LES OGSÅ: Dette er bioteknologi-nemnda opptatt av

Flere bruksområder

Universitetssykehuset i Nord-Norge har søkt om å få bruke blodtesten. I mai sa Bioteknologirådet ja til å bruke testen for å finne fosterets blodtype i spesielle tilfeller.

Da varslet Bioteknologirådet at de også ville vurdere følgende bruk av NIPD-testen:

* Finne fosterets kjønn når det er fare for alvorlig kjønnsbundet sykdom.

* Undersøke om fosteret har arvet enkeltgen-sykdommer ved risiko for alvorlig arvelig sykdom.

* Påvise unormalt antall kromosomer.

Dette blir diskutert denne uken.

LES OGSÅ: Utfordringer til Bioteknologi-nemnda

Tidlig ultralyd

Stoltenberg-regjeringen forsøkte å få gjennomslag for at alle gravide skal kunne få tidlig ultralyd. Bioteknologirådet skal nå ta debatten opp igjen.

– Diskusjonen er hvor aktuell problemstillinger er, sier Utskarpen.

Hun viser til at NIPD-testen kan gjøre tidlig ultralydundersøkelser overflødige som fosterdiagnostikk.

Gentest deg selv

Bioteknologirådet tar også opp hvordan vi skal regulere gentester man kan ta på seg selv. I dag er det mulig å kjøpe dem på internett eller apoteket, da blodprøve av seg selv, og sende til analyse i utlandet.

Lovverket er i dag uklart om hvor vidt det er greit å sende gentest til utlandet. Det er heller ikke noe forbud mot å genteste andre uten deres samtykke. Rådet gikk tidligere i høst ut mot å kunne genteste andre. Et spørsmål denne uken er om private klinikker og apotek skal kunne tilby og analysere gentester.

Møtet er lukket for offentligheten. Rådet skal imidlertid ikke lande noe vedtak om fosterdiagnostikk denne uken. Det vil komme på et senere møte.

Menneskeverd

Rådsmedlem og etikkprofessor Gunnar Heiene ser fram til gode debatter med etiske perspektiver.

– Generelt synes jeg det er en åpen og god tone i rådet, der alle kommer fram med sine oppfatninger og lytter til andre. Det er betryggende og spennende at rådet har vist at de er i stand til å diskutere vanskelige saker på en konstruktiv måte, sier Heiene.

– Hvilke etiske perspektiver vil du trekke inn i debattene?

– Tanken om menneskeverdet og faren for å havne i et sorteringssamfunn der man sorterer på basis av egenskaper. Det er viktige perspektiver jeg vil bringe inn i samtalen.

– Hvordan opplever du at dette blir møtt i Bioteknologirådet?

– Jeg har inntrykk av at det er perspektiver som blir tatt på alvor og spiller en rolle i vurderingen til mange i rådet, sier Heiene.

Roser kirken

Han roser Den norske kirke for å vise interesse for debattene om bioteknologi. Forrige uke holdt Heiene et innlegg på bispemøtet. Bioteknologirådet besøkte også en åpen dag på Menighetsfakultetet nylig.

– Det er viktig at bioteknologi blir tematisert i økende grad innenfor kirken og kirkelige fellesskap. Man må få en sterkere bevisstgjøring på hvordan situasjonen er innen bioteknologi, sier Heiene.

Bioteknologirådet skal onsdag og torsdag trolig komme med vedtak om dette:

Om alle kvinner skal kunne lagre ubefruktede egg og eggstokkvev. Kravet om at sæddonorer ikke får være anonymeTesting, valg og rekruttering av sæddonorerI tillegg diskuteres følgende saker:Om flere alvorlige sykdommer skal gi lov til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev.Om tidlig ultralyd skal bli et offentlig tilbud for alleFosterdiagnostikk for framtiden - hva skal være lov og hvem skal få det?Regulering av genetiske selvtesterHvilke sykdommer som gir grunnlag for å kunne genteste befruktede egg ved assistert befruktning

Stortingsstøtte til KrFUs homoutspillEkteskapslov

Nå kommer debatten til NorgeTre foreldre

Alana har en mor – og en donormorTre foreldre

Biskopene med bioteknologi på timeplanenBispemøtet