Solberg om muslimhat: – Håpet ligger hos ungdommen

Statsminister Erna Solberg (H) og kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) presenterte onsdag regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Arbeidet ble satt i gang kort tid etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i august i fjor.

Handlingsplanen inneholder 18 tiltak med mål om bekjempe hatretorikk og hatkriminalitet.

– Dette er sakte arbeid. Men jeg tror handlingsplanen kan være med på å starte en bevegelse slik at dette landet skal romme alle, uavhengig av funksjonsnivå, etnisitet, opphav og religion, sier Raja til NTB.

Eldre mer fordomsfulle enn yngre

Statsminister Erna Solberg ser til ungdommen.

– Det ligger ekstremt mye håp i å se på forskjellene i holdningene til muslimer blant ungdom og eldre. Veldig mange barn og unge er vokst opp med muslimske barn, og de har en mye mer åpen holdning både til innvandring og andre religioner. Håpet ligger i tid, normalisering, kunnskap og forståelse, sier Solberg til NTB.

Ifølge en undersøkelse fra HL-senteret i 2017 ga 27 prosent uttrykk for muslimfiendtlige holdninger, og nær 40 prosent støttet påstanden om at «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur». Eldre, menn og personer med lav utdanning oppga i større grad muslimfiendtlige holdninger enn yngre.

Solberg sier man har sett en økning i negative holdninger mot muslimer de siste årene, og setter dette i sammenheng med flyktningbølgen i 2015 og oppblomstringen av jihadistiske terroraksjoner.

– Det er viktig å få fram mangfoldet av muslimer. Jeg tror at når mange tenker muslim, så tenker de kanskje på en mulla eller en terroristekstremist, sier Raja.

Ønsker mer kunnskap

Handlingsplanen, som skal gjelde fra 2020 til 2023, går i hovedsak ut på tiltak for å fremme dialog og innhente mer kunnskap. Blant annet foreslår regjeringen følgende tiltak:

* Hatkriminalitet mot muslimer skal registreres i politiets straffesaksregister.

* En ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

* Utrede en veilederordning for innsikt om muslimsk identitet. Brobygging og demokratisk medborgerskap er nøkkelord, samt dialog med ungdom.

* Dialogmøter mellom politiet og muslimske trossamfunn nasjonalt og på distriktsnivå.

* Støtte til minne- og kunnskapssenter i regi av Stiftelsen 10. august. Utgangspunktet for formidlingsarbeidet er terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i august i fjor.

Statistikk over hatkriminalitet

Lederen i Islamsk Råd, Abdirahman Diriye, er særlig glad for forslaget om at politiet skal registrere kriminalitet med hatmotiv mot muslimer.

– Det er viktig fordi dette er noe som ekstremt mange muslimer, både unge og voksne, opplever i hverdagen, sier Diriye til NTB.

Han sier det er viktig å få tall og statistikk, fordi arbeidet på feltet i dag mest er basert på antakelser.

– Det blir lettere å jobbe målrettet når vi får tall på omfanget, sier han.

Solberg: – Sian gjør Norge dårligere

Nylig kunngjorde Islamsk Råd Norge at brenning av Koranen ikke bør beskyttes av ytringsfriheten. Dette var et av rådets innspill til regjeringen i forbindelse med handlingsplanen, men fikk ikke gehør hos regjeringen.

– Ytringsfriheten omfatter også ytringer som fornærmer, sjokkerer eller støter. Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket. Derfor skal islamkritikk forsvares, men ikke muslimhat, skriver Solberg en kronikk i Vårt Land onsdag.

Solberg har samtidig et klart budskap til organisasjonen Sian og andre som kommer med muslimfiendtlige ytringer:

– De bidrar til å gjøre Norge dårligere. De bidrar til å øke folks opplevelse av at de ikke er deltakere i det norske samfunnet, og det gir et dårligere grunnlag for de verdiene Norge bygger på. Sian bygger ned det Norge er glad i, sier Solberg.