– Soldaters tro og livssyn må tas på alvor

Norges eneste felthumanist Ida Helene Henriksen og feltimam Najeeb ur Rehman Naz startet sine jobber i Forsvaret i januar, etter at det i fjor høst ble bestemt at feltpresttjenesten skulle utvides.

Onsdag 5. april var de gjester på et seminar om feltpresttjenesten på Menighetsfakultetet (MF). Her fortalte de litt om hvordan de ser på sin tjeneste og rolle.

– Det handler om soldatens beste. De som er i tjeneste for dette landet og beskytter det frie demokratiet fortjener at deres tros- og livssynsmessige behov blir tatt på alvor, sier feltimam Rehman Naz.

Felthumanist Ida Helene Henriksen sier hun fremdeles undersøker hva hun skal gjøre i sin tjeneste.

– Jeg jobber ut fra en holdning om at alle mennesker har grunnleggende åndelige eller eksistensielle behov. Det betyr at jeg i hovedsak skal gjøre mye av det prestene gjør og har gjort. Jeg er der for soldatene som trenger meg, sier Henriksen.

Mye til felles

Fra tidligere har Forsvaret rundt 55 feltprester. De fleste av disse har bakgrunn fra Den norske kirke. Både feltimamen og felthumanisten tenker at deres tjeneste vil ha mye felles med feltprestene.

– Det går ut på å betjene våre egne, legge til rette for andre og ta hensyn til alle, sier Rehman Naz.

For ham og prestene er det ganske klart hvem som er «deres egne», nemlig de muslimske og kristne soldatene. For felthumanisten synes det å være litt mer uklart selv om Human-Etisk forbund (HEF) står som senderorganisasjon.

– Hvem er mine egne? Det er jo human-etikerne, de som er medlemmer, men man kan kanskje tenke seg at det også er de som ikke er medlem av noe livssynssamfunn. Vi ser jo at en økende del av befolkningen er i denne gruppen, sier Henriksen.

Filosofisk praksis

Henriksen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo. Hun har også en videreutdanning i filosofisk praksis og har tidligere vært engasjert av HEF blant annet som kursleder for humanistisk konfirmasjon.

– En filosofisk praktiker er en medtenker som kan bidra med klargjøring, å se oss selv og verden i et større perspektiv, fremme refleksjon og bidra til å oppdage det filosofiske i hverdagen og det hverdagslige i det filosofiske, sier felthumanisten og legger til:

– Vi møter folk med spørsmål fremfor å være en lærd autoritet som sitter på svarene.

Skape gjensidig respekt

Rehman Naz har sin imamutdanning fra Storbritannia og Pakistan. Han kom til Norge i 1985 og har tidligere jobbet som imam i en av de største muslimske forsamlingene i Norge.

– Min viktigste oppgave som feltimam er å skape gjensidig respekt. Det skaper man gjennom kunnskap og gjennom å snakke med hverandre. Erfaring viser at jo bedre vi kjenner til hverandre og hverandres tradisjoner desto mer respekterer vi hverandre, sier Naz.

I tillegg nevner han tilrettelegging for halalmat og bønn, feiring av religiøse høytider og etikkundervisning som viktige arbeidsområder.

Forbedringspotensial

Rehman Naz var også en av to rådgivere som Forsvaret engasjerte for to år siden for å bidra til å gjøre feltprestkorpset flerreligiøst.

– Jeg må berømme feltprestkorpset, som har tatt på alvor at muslimske soldater har behov og har prøvd å legge til rette for dem på best mulig måte. Men når en person med spesialkompetanse kommer inn og ser på mulighetene og tilbudene finner man også forbedringspotensial, sier han.

Feltimamen sier han ikke kjenner seg igjen i påstander, som har kommet fra fengsels- og sykehusprester i pressen, om at imamer har en annen og mer fordømmende rolle enn prester.

– Vi leser i koranen at en av Guds viktigste attributter er at han er tilgivende. En imam som har bakgrunn i denne tradisjonen vil ikke gå rundt å fordømme og si at folk ikke har håp, sier Naz.

Sjelesorg i islam

Bakgrunnen for seminaret på MF var den nye boken «Military Chaplaincy in an Era of Religious Pluralism» som er redigert av Torkel Brekke og Vladimir Tikhonov med bidrag fra blant andre Bård Mæland, Nils Terje Lunde og Iselin Frydenlund.

Rehman Naz ønsket å utfordre en påstand, som kommer fram i bokens innledning om at man i islamsk tradisjon ikke har hatt noe som ligner den kristne sjelesorgen, og at feltimamer derfor i hovedsak kopierer fra den.

– Sjelesorg som egen institusjon har sikkert vært fraværende i den islamske tradisjonen, men kjernen i dette arbeidet: omsorg, samtale med dem som befinner seg i en vanskelig situasjon og hjelp til de svake, er veldig sentralt i den islamske læren, sier han.

Torkel Brekke innrømmet at bokas påstander om sjelesorg i islam kunne vært formulert annerledes.

– Men poenget er at man ikke skal undervurdere hvilken kraft moderne institusjoner som forsvaret har i å forme religion. Det er interessant å se hvordan denne institusjonaliseringen av islam og sekulær humanisme på sikt bidrar til å skape tydelige identiteter, sier Brekke.

– Forandrer majoriteten

Fra salen ble det under seminaret stilt spørsmål ved hva som skjer med majoritetsreligionen i Forsvaret når de nye livssynstjenestene kommer inn.

– Det skjer noe med majoritetsreligionen. Kanskje må den ned fra det offisielle, offentlige og påtvungne til et annet nivå hvor man har respekt for hverandre, har gått opp en del grenseganger, men også realistisk er i en slags konkurransesituasjon, sier Bård Mæland som er prorektor ved VID vitenskapelige høgskole og selv har vært feltprest i forsvaret tidligere.

– Vi må venne oss til at man kan ha et rom med de store perspektivene med en annen enn en luthersk feltprest, sier han.