Solgte drømmehuset og flyttet sammen for å få økonomisk frihet. Nå reiser de til Romania for å hjelpe flere ganger årlig

– I dag ble det Grandiosa, sier Gard Jortveit, som er i ferd med å rydde av dagens middag.

Barna er allerede på desserten, som er pepperkaker med nonstop.

Det er disse timene mellom barnehagen og leggetid vi møter familiene. Småtrøtte unger med røde kinn etter kulda.

Andreas (1), Jonas (1) og Noah (4) bytter alle fang mellom de fire voksne. Opp og ned.

De lever som søsken.

Med felles middag hver dag, og kun med ei glassdør mellom de to boenhetene i den eldre eneboligen, blir det praktisk talt som å leve sammen som én familie.

Davidsstjernen skinner i alle vinduene, og juletreet er pyntet.

Stadig må kulene henges tilbake. Små fingre som faller for fristelsen.

Gard og Åse Lene Jortveit og Johnny og Anette Stensland er bestevenner.

Nå har de bodd i den omgjorte eneboligen i litt over én måned sammen, og de stortrives.

– Det var egentlig noe vi bare tullet med. Det startet som en spøk, å skulle bo sammen i Åse Lenes barndomshjem, sier Anette.

Sammen med ektemannen Johnny og de tre barna, har hun nylig flyttet fra drømmehuset.

Drømmehuset

Det var for sju år siden at Johnny og Anette Stensland fikk kloen i drømmehuset de hadde siklet på i flere år.

Med beliggenhet ved sjøkanten, og sol fra morgen til kveld, flyttet de inn i den romslige boligen som ligger som nabo til Anettes foreldre.

De hadde det som plommen i egget, men med lite økonomisk frihet til å velge noe annet enn å sikre inntekter.

Kameraten Gard hadde flere ganger vært i Romania for å jobbe for organisasjonen «Make a Change», som kona Åse Lene har virket igjennom en årrekke.

Som rørlegger har han tatt fri fra jobb, for å bidra til å reise et bygg i Romania.

I fjor ble det bruk for en elektriker, og han ber med seg Johnny til Romania.

Turen i september i fjor skulle komme til å endre alt for Johnny og Anette.

– Vi gjør noe feil

– Jeg kom hjem fra den turen, og begynte å spørre meg selv hva i huleste det er vi holder på med. Vi bor oss i hjel, sier Johnny.

Han begynte å kjenne på at drømmehuset kneblet drømmer.

– Jeg fant ut at vi gjør noe feil. Alle skal liksom bare gå på jobb, så er det å se ungene litt, så er det å se TV, og er du ekstra flink, så er du kanskje med litt i ungdomsarbeidet i menigheten, sier Johnny.

De nye tankene var overraskende for Anette, selv om ekteparet hadde snakket om at de kunne tenke seg å ta jobb utenlands.

Men huset hindret dem.

– At Johnny noen gang kunne komme til å flytte fra det huset, hadde ingen trodd, sier Anette, som hadde Åse Lene på besøk hver eneste dag når Gard var på en av sine mange turer til Romania.

Nå var også hennes mann oppslukt av arbeidet med å reise bygget for Make a Change, som drives av ekteparet Geir og Elin Myra.

De er pastorer i Familiekirken i Lindesnes.

Håndverker-misjon

Ekteparene kjente på Guds ledelse i valgene som fulgte.

– Man tenker ofte at en misjonær er en som preker. Vi er håndverkere, og det vi gjør i Romania er også misjon, sier Johnny.

I år har kameratene vært åtte turer til Romania for å jobbe for organisasjonen, ved å ta fri uten lønn.

Kvinnene, som begge jobber som kunderådgivere i samme firma, har holdt sammen her hjemme.

– Før vi flyttet sammen, var jeg hos Anette fra morgen til kveld. Det er mye enklere nå når vi bor sammen, smiler Åse Lene.

Anette er enig.

– Ingen av oss jentene er glad i å være alene, og så er det enklere med ungene også, mener hun.

Og faktisk må også barnevaktene finne seg i å passe alle ungene.

– Ja, det blir ofte til at de sitter barnevakt i begge familiene, smiler Anette, som innrømmer at foreldrene til alle fire var spørrende til valget.

Det er tross alt bare ei glassdør som skiller de to venneparenes leiligheter.

– Det eneste som er litt irriterende, er at når vi sitter og sløver foran TV-en, så ser vi at Åse Lene fyker rundt og gjør en masse fornuftig, ler Anette.

De har fått mange kommentarer på valget. Mange mener de er smågale, men de står trygt i valget, og håper de kan være til inspirasjon for noen.

– Vi ønsker å kunne reise, og å tidlig la ungene få oppleve misjon, sier Anette.

I sommer var de to familiene i Romania, og eldstejenta Synne (6) som ikke var hjemme under intervjuet, snakker mye om, og ber for barna i Romania.

– Nå gleder hun seg veldig til å reise ned tre uker i sommer, sier Anette.

For det er ingen tvil om hvor de to familiene legger ferien.