Ordinasjon: 4. januar ble Solveig Andersen (67) ordinert til prest i Nordlyskatedralen i Alta. Her sammen med biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland.

Solveig (67) ordinert til prest

4. januar ble Solveig Andersen (67) ordinert til prest i Nordlyskatedralen i Alta.

Publisert Sist oppdatert

Etter 18 år som klokker og menighetssekretær opplevde hun at tiden var inne for å gjøre noe «splitter nytt».

– Så behovet

Som ansatt i kirken så hun behovet for at det utdannes flere prester, og i korte perioder vikarierte hun også. I perioder kunne hun kjenne seg som en «kirkens nødhjelp».

– Hvordan var det å studere i så høy alder?

– Jeg tok det langsomt i starten, men studiet var inspirerende og lærerikt. Jeg tok et år av gangen og kom i mål med det.

Smalt fokus

Hun medgir at fokuset har vært litt smalt de siste årene, men at det har vært en fornøyelse å kunne konsentrere seg om en ting.

– Jeg har lest hjemme og tatt eksamen ved Menighetsfakultetet. I tillegg har jeg tatt praktikum ved Kirkelig Utdanningssenter i Tromsø.

Andersen forteller at hun bestandig har hatt et kall til å forkynne, og tror det er godt for kirken at de har prester med ulik bakgrunn og erfaringer.

– Når vi som er godt voksne blir prester, har vi opparbeidet tillit. Det er folk med levd liv vi snakker med, spesielt i sjelesorg. Der kan vi dra nytte av vår erfaring, og kan utfylle de unge. Evangeliet trenger å stå på unge og eldre føtter, sier hun.

– Begynn tidlig

– Har du en tanke om hvordan Kirken skal greie å rekruttere unge til presteyrket?

– Jeg tenker at vi som har så store konfirmantkull må begynne å motivere på et tidlig stadium, slik at de får lyst til å studere til prest senere. I møte med mange unge har vi en unik mulighet til å informere, mener hun.

Andersen beskriver presteyrket som allsidig.

– For oss som er glad i mennesker er det et sted der vi møter mennesker i det nakne livet, med glede og sorg. Hun tror mange har lyst til å være med i den «samtalen».

Andersen arbeider for tiden i Porsanger menighet i Finnmark, og ser fram til å arbeide fram til hun fyller 70.

– Jeg har god helse og trives godt. Privat tåler vi også å ha det sånn. Og hvis det er behov for det, kan jeg også ta enkle vikariat etter fylte 70 år.

* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!

Powered by Labrador CMS