– Som kristen roper jeg til Gud og spør «hvorfor»

Det er dagen derpå i Syria og Tyrkia. Dødstallene stiger for hver time. I Oslo sitter generalsekretær Dagfinn Høybråten i krisestab og planlegger neste trekk i Kirkens Nødhjelps innsats i en katastrofe av ubeskrivelige dimensjoner.

KN har vært i Syria siden 2012 med et langsiktig program ledet fra Damaskus. Fokuset har vært vann, sanitær og hygiene og hjelp til ofre for kjønnsbasert vold.

Mandag inntraff katastrofen.

– Det tok oss fire timer å ta de nødvendige beslutningene slik at vi kunne komme i gang, sier Høybråten.

– Millioner rammet

I første omgang handler det om å få mennesker ut av sammenraste bygninger. I neste omgang er behovet akutt beskyttelse i form av bygninger og telt. Det trengs varme klær, tepper, madrasser, mat, vann og sanitæranlegg.

– De første ukene vil det være et enormt behov for helt grunnleggende nødhjelp, sier en preget og engasjert generalsekretær til Dagen.

Redningsarbeidere fra Israel på plass i Tyrkia

Før skjelvet var over 11 millioner mennesker registrert i gruppen av syrere med behov for humanitær hjelp etter krigen som begynte i 2011.

Så kom vinterstormene og kulden - og nå: Jordskjelvet.

FN antyder at så mange som 20.000 mennesker har mistet livet. Høybråten sier millioner av overlevende er rammet.

— Annerledes uten sanksjonene

Syria har i en årrekke vært rammet av internasjonale sanksjoner rettet mot regimet i Damaskus. Høybråten minner om at store deler av landet er sterkt preget av krigens ødeleggelser.

– Sanksjonene gjør at man ikke kommer i gang med grunnleggende gjenoppbygging. Man kommer bare inn med humanitær innsats og enkel rehabilitering. Den fullstendige og helt nødvendige rehabiliteringen lar vente på seg. I denne situasjonen, hvor mange bor i hus med svake konstruksjoner, kan man bare forestille seg hva et jordskjelv gjør i tillegg. Dette kommer bokstavelig talt oppå krigen. Folk bor i hus som tåler langt mindre enn dette.

– Betyr det at katastrofen ville fått et mindre omfang uten sanksjonene?

– Det er ingen tvil om at Syria hadde sett annerledes ut i dag uten sanksjonene. De ville hatt en helt annen motstandskraft. Jeg tenker at den rystelsen av jorden som skjer her og nå, den ryster også i en del politiske forhold. Jeg kan ikke spå hva som kommer ut av det, men jeg håper at en del av de fastlåste konstellasjonene i denne regionen og som hindrer gjenoppbygging, kan bli rystet som følge av jordskjelvet, svarer Høybråten.

– Hva var din første reaksjon da du skjønte omfanget av katastrofen?

– Jeg har bestemt meg for at den dagen jeg slutter å ta inn verdens nød, så kan jeg ikke ha denne jobben. Som kristen roper jeg til Gud og spør hvorfor! Hvorfor, Gud! - med stort spørsmålstegn bak. Hvorfor, etter alt disse menneske helt uforskyldt allerede er påført?

Rørt av responsen

Svaret får han aldri. Og akkurat nå får han ikke så mye tid til å grunne på det heller. KN er allerede i Syria, og det er bare å brette opp ermene og bruke de mulighetene som finnes.

En innsamlingsakjson ble satt i gang med det samme. På ett døgn er det kommet inn to millioner.

– Det rører meg dypt å se responsen fra det norske folk, som vel kan ha sitt å stri med. I tillegg har våre søsterorganisasjoner i Østerrike og Danmark sagt at de vil kanalisere midler inn mot vårt arbeid i Syria nå, sier Høybråten.

– Kirkene er der

Kirkens Nødhjelp jobber i den delen av landet hvor den syriske regjeringen har kontroll. Andre deler av det berørte området er er opprørskontrollert. Dit kan FN komme inn med hjelp gjennom en korridor fra Tyrkia som er FN-kontrollert.

KN samarbeider med den syrisk-ortodokse og den gresk-ortodokse kirke i Syria.

– Kirkene er der, som et nettverk som er stand til å handle fra første time. Dette er kirker med en sterk diakonal tradisjon og som har en betydelig kapasitet til å respondere over hele landet. De hjelper alle ut fra behov og selvsagt ikke bare kristne.