Sommerens serie-hit «Normal People» utfordrer
Selvfølelsen står i fokus i den nære fortellingen om vennskap, brytningstid og ung kjærlighet i Normal People. Serien berører dype tema og utfordrer på mange nivå.
Vårens store snakkis i Storbritannia er blitt sommerens serie-hit her til lands. Normal People (BBC / Hulu), som ble lansert på NRK TV den 4. juni, har fått mange seksere og mye oppmerksomhet. Rundt 300.000 har allerede sett de tolv episodene av serien, som er basert på Sally Rooneys romansuksess med samme navn. Ane Bruns cover-låt «Make You Feel My Love» dukker opp som sluttsang i episode fem.
Ulik status
Annonse
Serien tar oss med til en småby i Irland, der 18-åringene Marianne (Daisy Edgar-Jones) og Connell (Paul Mescal) snart er ferdige med videregående. Hun er en rik, skoleflink einstøing, mens han er skolens fotballhelt. Connell bor i et typisk arbeiderstrøk sammen med moren, som er vaskehjelp i Mariannes storslåtte hjem.
Når de forelsker seg, holdes det hemmelig i frykt for at Connell skal støtes ut av gjengen. Her ligger starten på et turbulent kjærlighetsforhold som vi følger over fire år, med mye av handlingen lagt til studietiden i Dublin. Med kun seks timer spilletid er hyppige tidssprang et godt grep, som også skaper inntrykk av å bla i en minnebok der enkeltbilder fra fortiden får mening i lys av nåtiden.
Dype lengsler
«Det var annerledes med deg. Det var ikke noe spill med deg. Det var ekte». Slik åpner seriens offisielle trailer fra BBC, og vi får umiddelbart et glimt av de unges lengsel etter ærlighet, ekthet, ja, etter kjærlighet. Pekere til behov for fellesskap, å passe inn, finne seg selv og vite hva en vil, kommer så på rekke og rad. Ikke bare i dialogen, men like mye i ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Alt krydret med intime scener som illustrerer betydningen av det seksuelle i forholdet dem imellom –og i forholdet til seg selv. Og under det hele, en grunntone av sårbarhet –forsterket av det melankolske lydbildet.
Traileren lover på ingen måte mer enn den kan holde, på godt og ondt. Når Dagbladets anmelder skriver at sex-scenene kan komme litt for tidlig og for ofte, er det ingen overdrivelse. Den store plassen slike scener får, utfordrer på mange plan, og har ført til berettiget kritikk. Ikke mindre utfordrende er det om vi tar inn over oss Dagbladets kommentar om at dette er «en moderne kjærlighetshistorie som er satt til en tidsalder der man ofte gir hverandre kroppen før sjelen».
Grunnleggende behov
Marianne og Connell møtes i sin forskjellighet, og bindes sammen av gjensidig tiltrekning og et skarpt intellekt. Mens tiltrekningen fører dem til sengs, fører interessen for bøker dem inn i samtaler de aldri har opplevd før. Men på det personlige plan famler de etter ord, og kommer skjevt ut gang på gang.
«Det er nettopp her noe av historiens kjerne ligger», sier Mescal i et intervju. De trenger hverandre i strevet med å finne seg selv. Flere anmeldere peker også på at den egentlige fortellingen ligger i den personlige modningen. Parforholdet utvikles og tidvis ødelegges i denne prosessen, og sårbarheten er til å ta og føle på. New York Times poengterer at vekten på det seksuelle i relasjonen, bør knyttes nettopp til dette. Det er som om Marianne og Connell er på desperat jakt etter noe som er skjult hos den andre, og som de selv trenger for å oppleve seg som hele personer.
Annonse
Denne analysen utfordrer til refleksjon over eksistensielle behov for fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, noe vi i et bibelsk perspektiv både kan forklare og forankre.
Nærgående normalt
Både i det kompliserte kjærlighetsforholdet og i Marianne og Connells individuelle bagasje er det mye gjenkjennelig. Ensomhet, depresjon og angst, så vel som utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet, gjelder ikke bare unge voksne. Connells opplevelse av å aldri passe helt inn og stadig måtte late som, griper på dypt vann. Mescals mesterlige tolkning gjør det umulig å overse sårbarheten som speiles i øynene hans. En sårbarhet som går til kjernen av vår identitet.
Spørsmålet er om vi ser sårbarheten når den speiles hos «normale folk» rundt oss, og hva vi gjør med det.
Margunn Serigstad Dahle er førstelektor ved NLA Gimlekollen. Damaris Norge ble grunnlagt av NLA Mediehøgskolen og Gimlekollen, Tro og Medier og Laget. De skriver i Dagen om forholdet mellom den kristne tro og samtidskulturen.
