Søndagsskolen ønsker mer samarbeid med folkekirken

Generalsekretær Gøran Byberg presenterte organisasjonens visjon under Kirkelederkonferansen i regi av KA på Gardermoen tirsdag – sammen med medarbeiderne Ragnhild Knotten, som er frivillighetsrådgiver, og frivillighetssjef Maria J. Sammut.

Ambisjonen med det såkalte Dnk-prosjektet er ikke mindre enn at det innen et år skal være en søndagsskole eller barnegruppe i samtlige av Den norske kirkes omkring 1.200 menigheter. Byberg tror at dette er innen rekkevidde og at det kan oppnås gjennom målrettet innsats.

«La de små barna stille store spørsmål»

Har en plan

Søndagsskolen har en plan, og den er allerede påbegynt. Den går ut på systematisk å kontakte alle proster i Den norske kirke for å tilby hjelp med å etablere søndagsskole- eller barnegrupper i menigheter der dette mangler. Flere proster var til stede på Kirkelederkonferansen, og responsen Byberg fikk, var positiv.

I dag har Søndagsskolen registrert grupper i omkring 1.200 menigheter, rundt 800 av dem i Den norske kirkes sogn, 400 i frikirkelige menigheter.

Faller utenfor

Sett fra Søndagsskolens side kan det virke som dannelse av søndagsskole- og barnegrupper i en del tilfeller faller utenfor menighetens prioriteringer til fordel for kirkens trosopplæringsprosjekt Størst av alt som er et tilbud til alle mellom 0 og 18 år.

– Betyr dette at det er en konflikt eller konkurranse mellom trosopplæring og søndagsskole?

– Forsåvidt ikke. Disse to har utfylt hverandre lenge, og det er enighet mellom oss og Den norske kirke om at det kontinuerlige søndagsskolearbeidet skal ligge på organisasjonene, mens det som kalles det punktuelle barne- og ungdomsarbeidet, skal ligge på kirka. Disse to skal utfylle hverandre, sier Byberg.

Likevel ser han at det noen steder blir en kamp om ressursene. De som skal drive arbeidet, er stort sett lokale frivillige, og hvis disse engasjeres i trosopplæringsarbeidet, krever det mye av dem. Dermed greier de ikke å ta seg av både Størst av alt og søndagsskolen.

Totalt sett har det vært en nedgang i antallet søndagsskoler de siste åra.

– Vi har ennå mulighet til å snu denne nedgangen, sier Gøran Byberg til Kristelig Pressekontor.

Advarer søndagsskolen mot å droppe vanskelige tekster: – Fattigere uten slike fortellinger

Uklart «eierskap»

Søndagsskolen Norge trekker ikke i tvil at menighetene ser sine søndagsskolegrupper som viktige, men registrerer likevel en uklarhet omkring hvem det er som «eier» den lokale søndagsskolen, om det er kirka, de frivillige eller Søndagsskolen Norge.

– Svaret er nok at det er alle disse, men her har vi nok en kommunikasjonsutfordring, medgir Byberg.

Nå vil han gjerne ha med Den norske kirke på et løft slik at alle menighetene kan tilby søndagsskole til sine barn. Dette tror han at det er mulig å oppnå. Han øyner i alle fall ingen motstand i kirkelige kretser mot visjonen.

– Nei, det er ingen motstand, men mange av de ansatte i kirken ser de samme dilemmaene som vi ser. Flere ansatte i kirken har tidligere vært frivillige i en eller flere organisasjoner og er godt kjent med muligheter og utfordringer, sier Byberg.

– Må begynne en plass

Han viser til dokumentet Kirkens Unge som i 2019 ble forhandlet fram som en sentral plattform for samarbeidet mellom Den norske kirkes menigheter og det frivillige arbeidet drevet av 12 ulike lutherske organisasjoner. Organisasjonene er medlemmer av Samarbeidsrådet for barne- og ungdomsarbeid (SBU), og når det lages avtaler med sognene om søndagsskolearbeid, bygger disse på dette samhandlingsdokumentet.

Byberg merket seg at noen på Kirkelederkonferansen spurte hvorfor Søndagsskolen ikke også ville henvende seg til kirkevergene.

– Det var et interessant spørsmål, men vi har tenkt at vi må begynne en plass, så får vi se hvor det bærer hen etterhvert, sier han.

Dnk-prosjektet vil ellers bli luftet for deltakerne under Søndagsskolen Norges egen høstkonferanse som arrangeres om få dager.