Søreide hardt ut mot fredsprisvinner: – Udemokratisk og undertrykkende
Etiopias utvisning av sju FN-ansatte er uakseptabel, fastslår utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Sikkerhetsrådet tar opp saken bak lukkede dører fredag.
Fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering ga torsdag flere FN-topper en frist på 72 timer til å forlate landet.
Det skjer mens nødhjelpsbehovene er enorme og FN kjemper for å avverge en sultkatastrofe i Tigray. Blant dem som utvises, er sjefene for Unicef og FNs nødhjelpskontor i Etiopia.
– Etiopia må umiddelbart trekke utvisningene tilbake, sier Søreide fredag ettermiddag.
Utvisningene rammer sterkt de aller svakeste, nemlig barn, flyktninger og mennesker på randen av hungersnød, påpeker hun.
Kritikken har den siste tiden økt mot myndighetenes blokade av den krigsherjede regionen.
Sikkerhetsrådet møtes
FNs sikkerhetsråd skulle møtes bak lukkede dører fredag på initiativ fra Norge, USA, Storbritannia, Frankrike, Irland og Estland.
Søreide mener det er svært bekymringsfullt og trist hvis fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering nå begrenser dialog og samarbeid med det internasjonale samfunn.
– At den på denne måten prøver å isolere seg fra kritikk, har store konsekvenser for FNs mulighet til å bistå landet. Det bringer landet inn i en lite attraktiv klubb av udemokratiske og undertrykkende land, sier utenriksministeren.
Truer med sanksjoner
USA har fordømt utvisningene på det sterkeste, truet med sanksjoner mot Etiopia og bedt Sikkerhetsrådet ta grep umiddelbart. Generalsekretær António Guterres sa at han er sjokkert over beslutningen. Det skal nå være samtaler på høyt nivå for å få Abiys regjering til å snu.
Sultkatastrofen som nå truer, omtales som den verste verden har sett på ti år. Men ifølge nyhetsbyrået Reuters' diplomatkilder er det usannsynlig at Sikkerhetsrådet vil bli enige om noen sterke tiltak. Russland og Kina har lenge vært klar på at de mener konflikten er Etiopias indre anliggende.
Harde anklager
Etiopias utenriksdepartement begrunner utvisningene med at FN har blandet seg inn i landets indre anliggender.
– FN er ikke part i konflikten som utspiller seg i Etiopia. FN jobber for det etiopiske folk og er til stede for å gi assistanse og beskyttelse i hele landet, framholder Søreide.
Etiopiske myndigheter mener utvisningene bør være en lærepenge for andre, ifølge det statstilknyttede etiopiske mediet FBC. Talsperson Dina Mufti i etiopisk UD anklager FN-representantene for å ha tatt del i ulovlige aktiviteter.
Verste på ti år
Snart et år er gått siden krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut.
I sommer advarte FN om at 400.000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret fordi mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn.
Underernæringen blant gravide og ammende kvinner mangler sidestykke, opplyste FNs nødhjelpskontor OCHA i en rapport få timer etter at utvisningene ble kjent. Hele 79 prosent av kvinnene som er undersøkt, har fått diagnosen akutt underernæring.
Nivået av underernæring blant småbarn beskrives som alarmerende.
Tomme matlagre
Tigray-regionen får bare 10 prosent av nødhjelpen som trengs, og matlagrene gikk ifølge FN tomme i august. EUs humanitære luftbro har bare klarte å få ett fly inn i Tigray siden den ble opprettet 11. september.
Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.
Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray.
Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet den gang livet.
«Skamplett»
FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig krisen for en «skamplett på vår samvittighet»
– Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø, sa Griffiths.
I forrige uke rapporterte nyhetsbyrået AP om de første sultdødsfallene siden regjeringen innførte det FN kaller en nødhjelpsblokade av Tigray i juni.
Etiopias regjering har tidligere benektet at de blokkerer mathjelp.