Søskenpar flykter til Norge for å få beskyttelse – bare lillebror får bli

Dagen skrev i desember om den dramatiske flukten til det iranske kjæresteparet Jacob og Maria Ghorbani, og Jacobs søster, Talat Waseema (navnene er anonymisert av sikkerhetsårsaker, red.anm.).

De tre hadde hadde rømt fra tvangsekteskap, frihetsberøvelse og mishandling av familiene sine i Iran.

For ett år siden søkte de Norge om beskyttelse.

Nå har Utlendingsdirektoratet (UDI) svart.

Splitter familien

Talat Waseemas svigerinne, Maria, får beskyttelse knyttet til forfølgelsesgrunnen «politisk oppfatning og sosial gruppe».

Lillebroren, Jacob, får opphold knyttet forfølgelsesgrunnen «politisk oppfatning».

Jacobs storesøster, Talat, bortvises.

Vedtaket rystet familien på tre.

– Ingen snakket, ingen smilte, ingen så på TV. Vi hadde ikke et normalt på liv på tre uker, forteller Talats lillebror, Jacob.

Han uttaler seg på vegne av søsteren. Hun kan lite engelsk og har hatt store vanskeligheter med å spise og sove etter vedtaket.

I barndommen pleide Jacob gjemme seg under dyna når storesøsteren ble slått av faren og onkelen. Å se henne utfordre familiens overhoder igjen og igjen, gjorde dypt inntrykk.

– Talat lærte meg å kjempe for friheten. Nå er det min tur til å kjempe for henne, sier Jacob.

Hadde støtte fra mannen

Den 29 år gamle kvinnen som nå bortvises har flere ganger blitt mishandlet av faren og onkelen, ifølge broren, Jacob. Han viser bilder av søsteren som tydelig indikerer voldsskader.

Talat Waseemas islamkritikk, sminke og feilaktige hijabbruk og ekteskapet med nabogutten, Hamza har vært blant årsakene.

Hun og Hamza planla å starte et nytt liv sammen i frihet i Ukraina. Hun dro først. Han skulle komme etter, så snart han var ferdig med militærtjenesten. Men de russiske bombene kom ham i forkjøpet.

Hamza ble værende i Iran. Talat, broren, Jacob og svigerinnen Maria ba om beskyttelse i Norge.

Sultestreiket mot regimet

I Oslo lot de tre seg engasjere i demonstrasjonene til støtte for 22 år gamle Mahsa Amini, som døde etter å ha blitt arrestert av moralpolitiet.

Sammen sultestreiket de med andre kvinne-liv-frihet-aksjonister, der de blant annet ble filmet av en norsk-jødisk aktivist.

Samtidig kjempet de tre for å stable et liv på beina i Norge.

De skaffet seg leiebolig, arbeidstillatelse og jobb.

En stund så alt litt lysere ut.

Fikk sjokkbeskjed om skilsmisse

Men 27. desember i fjor tok Talats ektemann, Hamza, ut skilsmisse uten en nærmere forklaring.

Beskjeden etterlot Talat knust.

– Hun har mistet den eneste som kunne beskytte henne i Iran, sier Jacob.

Han får full støtte av en Norges fremste eksperter på Iran, professor Marianne Hafnor Bøe, ved Universitetet i Stavanger.

Bøe har blant annet gjennomført feltarbeid blant kvinneaktivister i Iran og forsket på sammenkoblingen mellom religion, lov og kjønn i prestestyret.

UDI-vedtaket medfører «en reell fare» for 27-åringens sikkerhet, mener hun.

Iranekspert: – Svært farlig

– For det første har hun mistet ektemannen. Når UDI bruker ektemannen som argument for at hun er trygg i Iran, må jo skilsmissen få en betydning for sikkerhetssituasjonen hennes, sier Hafnor Bøe.

Forskeren påpeker at selv om Talat Waseema etablerer seg langt unna familien vil hun kunne få vanskeligheter med å få seg jobb og bolig.

– Hun kan møte på mange ulike typer marginalisering, som gjør det svært krevende å starte et nytt liv alene i en ny by, sier hun.

At 27-åringen har vært politisk aktiv gjør ikke saken bedre, ifølge Iran-kjenneren.

– Deltakelse i protester i Iran blir ansett for å være en direkte kritikk av regimet. Det er godt dokumentert at demonstrasjonene har resultert i vold og lange fengelstraffer. Kvinner blir ofte utsatt for grov seksualisert vold.

Den norsk-jødiske journalistens Instagram-video av søskenparet som demonstrerer utenfor Irans ambassade kan forverre 27-åringens sikkerhet ytterligere, tror forskeren.

– Hvis myndighetene får mistanke om forbindelse til israelere kan det i verste fall komme potensielle anklager om spionasje, men det vil uansett bli sett på veldig mistenkelig. Det bekrefter narrativet deres om at demonstrantene står i ledtog med USA og Israel.

– Det kan være svært farlig, gjentar hun.

– Er bortvisnings-vedtaket uforsvarlig?

– Ja. Jeg vil si det er uforsvarlig å sende en politisk aktiv kvinne tilbake til Iran nå. Myndighetene bør revurdere vedtaket med tanke på situasjonen som er i landet for tiden.

Klager inn vedtaket

Talat har, sammen med sin advokat, Maggi Vineshage Rødvik, klaget inn vedtaket om bortvisning.

– Jeg har frontet en del asylsaker, men det overrasket meg når det kom avslag i Talat Waseemas sak, sier Vesthagen til Dagen.

– Det høres ikke trygt ut å sende en kvinnelig aktivist tilbake til det området hun er fra i Iran nå.

Konvertitt sendes tilbake til Iran: – Liten grunn til å frykte forfølgelse

Rødvik jobber med en tilleggsklage der hun redegjør for to nye opplysninger i saken.

Det ene er den uventede skilsmissen. Det andre er at hun har deltatt i demonstrasjoner mot regimet.

Adokaten regner med å ferdigstille tilleggsklagen innen påsken er over.

– Jeg synes UDI bruker så forferdelig lang saksbehandlingstid, men vi får håpe at vi i alle fall svar får svar før mai, sier Rødvik.

UDI: – Vil revurdere

Utlendingsdiektoratet sier de vil se på saken på ny.

– Det at ektefellen har tatt ut skilsmisse er nye opplysninger og vil bli vurdert i forbindelse med klagen, skriver enhetsleder i beskyttelse, Monica Egeberg, i en epost til Dagen.

Hafnor Bøe mener det er uforsvarlig å returnere personer som har deltatt i kvinne-liv-frihet-demonstrasjonene i Norge.

UDI kan ikke si om slike bortvisninger forekommer.

Pastorens personlige brev om dødsdommen: – Dette skjer med meg fordi jeg lever etter Guds vilje

– Vi fører ikke statistikk over hva søkerne oppgir som asylgrunnen, siden det er private opplysninger og da det er konfidensielt, skriver Egeberg videre.

– Lar UDI tvilen komme søkeren til gode?

– Det vil alltid være en totalvurdering av alle forholdene i saken. I tvilstilfelle vil tvilen komme søkeren til gode.

– Hva vet UDI om livsvilkårene for returnerte kvinnelige asylsøkere i Iran?

– UDI holder seg oppdatert om forholdene for kvinner i Iran via Landinfo, ambassaden og tilgjengelige rapporter fra forskjellige organisasjoner. Vi tar en vurdering i hver enkelt sak av om det er forsvarlig å returnere søkeren til Iran.

Frykter for søsterens liv

– Hva skjer hvis UDI opprettholder bortvisningsvedtaket, Jacob?

– Jeg sverger til Gud, jeg kan ikke gi henne den beskjeden igjen, sier lillebror Jacob og legger til:

– Da håper jeg noen fra UDI ser henne inn i øynene og gjør det selv.

– Hva er det verste som kan skje dersom Talat returneres?

– Det blir som å si «forestill deg at søsteren din skal dø. På verst tenkelig vis». Jeg kan ikke forstille meg noe sånt. Jeg vil ikke, sier lillebror Jacob.

Så gjør han det likevel.

– Hvis ikke politiet tar henne på flyplassen i Teheran gjør familien vår det.

Drømmer om å bidra

Etter at Jacob og Maria fikk beskyttelse innvilget prøver de å se fremover. Maria er iferd med å fullføre tannlegeutdanningen som fjernstudent ved Universitetet i Kyiv. Jacob tar en bachelorgrad i økonomi.

Paret er frivillige for Røde Kors på Råde, der de snakker med nyankomne flyktninger for å berolige dem ved ankomst.

Talat på sin side, jobber på McDonalds, mens hun venter på at klagesaken skal behandles.

Midt i mørket har hun funnet et kall som gir krefter til å slåss for livet og friheten, litt til.

– Talat vil lære asylsøkere, som henne, norsk og engelsk. Derfor har hun lånt bøker på biblioteket og leser alt hun kan for å bli språklærer, sier Jacob og legger til:

– Det er ikke bare Talat som trenger Norges hjelp. Kanskje kan hun også hjelpe Norge.

Navnene i denne saken er anonymisert av sikkerhetsårsaker.