Spår islamske vekkelser blant etniske nordmenn

Hver tredje nordmann mener at islam er et positivt innslag i det norske samfunnet, viser en undersøkelse som InFact har gjennomført for Dagen. Den ble omtalt i avisen i går. Omtrent en like stor andel mener islam er et negativt innslag. Andelen som svarer «vet ikke» er på 36,4 prosent.

– Tallene er svært positive for islam i Norge, mener Hanne Nabintu Herland.

Ekstrem-liberalitet

Tidligere i høst fortalte Dagen at den tyske islamforskeren Rauf Ceylan venter å se tomme moskeer i Europa. Begrunnelsen han ga til Kristeligt Dagblad var at sekulariseringen vil påvirke muslimene slik den har påvirket kristne.

Herland er av en helt annen oppfatning.

– Et markant trekk ved islam er at det er den religionen som bryter sterkest med norsk verdiliberalitet, hedonisme og anti-religionstrender. Islam fastholder familiestruktur og islamske tradisjoner. Dette ser ut til å appellere til mange nordmenn, som ikke ser islam som en trussel, sier Herland til Dagen.

På sikt tror hun dette vil få konsekvenser.

– Jeg tror vi vil se store islamske vekkelser i Norge i årene som kommer. Ettersom det kristne segmentet er såpass stille, mangler tydelighet og er preget av betydelig fryktsomhet, velger nordmenn islam som er mye tydeligere og hardere på trosfundamentet og i verdispørsmål. Dette vinner islam på, mens Den norske kirke taper med tomme kirker på sin ekstrem-liberalitet, sier hun.

I juni skrev Aftenposten at antallet etnisk norske konvertitter fra islam har steget fra rundt 500 på slutten av 90-tallet til cirka 3.000 i dag. Tallene baserer seg på anslag fra islamforskerne Kari Vogt og Anne Sofie Roald.

Tradisjonstro

Herland påpeker at moskeene i Oslo ikke står tomme.

– Folk strømmer til og tusenvis samles ukentlig til bønn. Dette er et sterkt fellesskap som gir trygg identitet for mange, også i voksende grad nordmenn, noe undersøkelsen også viser, sier forfatteren. Hun påpeker at nesten halvparten av osloborgerne som har svart på Dagens meningsmåling betrakter islam som et positivt innslag i det norske samfunnet.

Forfatteren tror dette avspeiler at det bor en høyere andel muslimer i Oslo. Likevel mener hun tallene viser at også andre har et positivt inntrykk av islam. – I Oslo er det nå også mange nordmenn som konverterer. Denne trenden tror jeg vil øke kraftig fremover. Islam oppleves av mange som religionen som fastholder tradisjoner, mens kristne er blitt svært liberale og i grunnen ofte spiller på lag med de anti-kristne tendensene i samfunnet, slik vi nå ser med kirken, sier hun.

– Ettersom kristne er så svake og utydelige, innebærer avsakraliseringen av kirken blant annet at islam som religiøs tro vinner terreng.

Sekulær befolkning

Islamforsker Olav Elgvin deler ikke Herlands vurdering.

– Man kan utmerket ha et positivt syn på en religion uten å ende opp med å konvertere. Mange moderne nordmenn har et positivt syn på jødedommen, men de vil likevel mene at jødene ikke har funnet Jesus, sier Elgvin.

Han er ansatt som stipendiat i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

– I tillegg finnes det ganske mye forskning som viser at de skandinaviske befolkningene er blant de mest sekulære i verden. Det er ikke noe som tyder på at dette kommer til å endre seg, sier han.

Uventet positivt

Generelt hadde han ventet at en større andel nordmenn ville være negativt innstilt til islam.

– Spørsmålet i undersøkelsen er godt stilt ved at det ikke er ledende. Men samfunnsforskere er likevel ofte skeptiske til hva man kan lese ut av slike svar, sier Elgvin.

Han viser til at det kan være avvik mellom det folk svarer ut fra egne idealer og det de egentlig tenker og gjør i praksis. Og holdningene kan også ha sammenheng med alder, bosted og utdanningsnivå.

– Generelt kan man godt være kritisk til islam uten å være fordomsfull. Samtidig ser man at en negativ holdning til islam også henger sammen med andre fordommer. Er man mer kritisk til noen folkegrupper enn andre, er sjansen større for at man er kritisk til islam, sier han.

– Men det er også noen som er skeptiske ut fra debatter som går om helt reelle ting, for eksempel synet på likestilling i tradisjonell islamsk teologi, sier han.

Tydelig alternativ

Ut fra forskningslitteraturen mener Elgvin det er to hovedgrupper som er tilbøyelige til å konvertere til islam.

– Den ene er de som har mange muslimer rundt seg og dermed blir kjent med islam. Den andre er de som konverterer av kjærlighet, fordi de for eksempel vil gifte seg med en som er muslim, sier Elgvin.

Han påpeker at det også finnes eksempler på dem som kommer til en islamsk overbevisning ut søken og studier på egen hånd, men mener dette ikke er typisk.

I og med at det i Norge er et liberalt klima og stor sosial åpenhet for å ta individuelle livsvalg, tror Elgvin det på mange måter er større aksept for å bli muslim her enn det ville være i et samfunn som er mer preget av en annen religion.

– Kan islam framstå som et alternativ for dem som synes at norsk kristendom er blitt for utydelig?

– Flere islamske konvertitter har fortalt at islam framsto som attraktiv fordi religionen var tydelig. I en mer livssynsåpen og liberal tid er jo kirken blitt mykere og mindre dogmatisk. Men jeg kjenner ikke til tall som kan bekrefte dette, sier Elgvin.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.