Spent før historisk abortdom
I dag faller dommen hvor en mann er tiltalt for å ha fremprovosert abort. Jusstipendiat Birthe Eriksen er spent på hvordan det ufødte barnet på 12 uker vurderes.
En historisk rettssak gikk for lukket rett i Sør-Trøndelag tingrett i forrige uke. Det var første gang en mann var tiltalt for å ha fremprovosert abort hos en intetanende kvinne. Det finnes ikke tilsvarende dommer i norsk rettspraksis.
Mannen er tiltalt både for å ha påført ekskjæresten betydelig skade og ha avbrutt et svangerskap under særdeles skjerpede betingelser. Mannen erkjente straffskyld for begge postene i tiltalen.
Annonse
Dommen faller trolig i dag, får Dagen opplyst i tingretten.
– Mor avgjør
Flere miljøer venter med stor interesse på dommen. Stipendiat Birthe Eriksen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen er spent på å se premissene i dommen.
– Hvordan kan det være straffbart for en barnefar å avslutte et svangerskap i 12. uke når det ikke er det for kvinnen?
– Det skyldes at alle abortinngrep utenfor abortloven er straffbare, sier Eriksen.
Dagen treffer henne på kafé på Nesttun etter rettssaken. Eriksen peker på setningen i paragrafen i straffeloven hvor det heter at det er straffbart å avbryte et svangerskap «uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det». Når en kvinne velger å avbryte svangerskapet på et sykehus innen fristen, er vedtaket truffet av noen som har myndighet.
– Mors beslutning og ønske om å beholde barnet avgjør om barnet har rettsvern, sier Eriksen.
Annonse
– Hadde det vært annerledes om fosteret var 26 uker og levedyktig?
– Det blir veldig spennende å se om retten gir svangerskapets lengde rettslig relevans. Hvis dommen ikke gjør det, kan det tas til inntekt for at de ikke graderer det ufødte barnets rettsvern, sier Eriksen.
– Kan det få noen konsekvenser ut over dommen i Sør-Trøndelag tingrett?
– Det kan få konsekvens som et rettslig relevant argument i andre sammenhenger hvor det ufødte livets rettsvern blir diskutert.
Det ufødte barnets rettsvern er begrenset av to forhold: abortlovens regler og mors ønske om å få barnet, sier Eriksen.
– Det som settes på spissen her, er det ufødte livets rettsvern.
– Hvilket rettsvern har det ufødte liv?
– Det forutsetter at mor ønsker å beholde barnet. Denne saken viser at hvis mor ønsker å beholde barnet, er rettsvernet høyt. Det reflekteres i strafferammen, sier Eriksen.
Annonse
En som avbryter et svangerskap uten kvinnens samtykke kan ifølge straffeloven dømmes til 15 års fengsel.
For to år siden satt Eriksen i programkomitéen som utarbeidet forslag til nytt stortingsvalgsprogram for Høyre. Der foreslo programkomiteen å fjerne sykdom og misdannelse som selvstendig abortgrunn for senaborter. Kvinnenettverket i Høyre mobiliserte kraftig mot det de opplevde som en innstramming i kvinners abortrettigheter og stemte imot programkomiteens forslag. Katolikken Birthe Eriksen fra Bergen Høyre markerte seg for å fjerne såkalt eugenisk indikasjon som selvstendig abortgrunn. Hun tapte kampen på landsmøtet.
Gynekologer spente
Også gynekologer er spente på dommen, meldte NRK Trøndelag i går.
Mette Løkeland, som er gynekolog og forsker på abort ved Universitetet i Bergen, sier til NRK Trøndelag at saken handler om kvinnes selvråderett.
– Denne saken handler om minst to lovbrudd. Bare kvinnen har rett til å begjære abort, men her har mannen tatt seg til rette og bestemt over kroppen til kvinna. I tillegg har han gjort noe som bare leger kan utføre, han har satt i gang en abort, sier Løkeland, som var aktiv i debatten mot legers reservasjonsrett i fjor.
Hun avviser at det ufødte barnets rettigheter er interessant i denne saken.
– Det er kvinnens rettigheter som er interessante her, sier hun til NRK.
Annonse
Og ja, dommen falt tirsdag - og ble opplest for den 25 år gamle mannen:
Lett å få tak i
Da abortrettssaken kom opp i Sør-Trøndelag tingrett forrige uke, la aktor og statsadvokat Kaia Strandjord vekt på at de allmennpreventive hensyn er viktige for påtalemyndigheten.
– En streng straff skal hindre andre i å gjøre det samme, sa Strandjord før saken startet.
Den tiltalte mannen bestilte abortmidlene via internett.
Det er positivt at aktor legger så stor vekt på de allmennpreventive hensynene, mener Eriksen.
– Når abortmidler er så enkle å få tak i, påvirker det terskelen for unge mennesker og deres forståelse av hva de har med å gjøre, sier Eriksen.
Annonse
– Han er tiltalt for å ha gitt henne abortmidler uten at hun visste noe. Men ville det også vært straffbart hvis han hadde presset henne til å ta abort?
– Det er straffebud mot press og trusler, men det vil være en ekstremt krevende bevissituasjon, sier Eriksen.
Jødisk far ville beholde
Det har vært flere abortsaker i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. En jødisk mann gikk til domstolen for å hindre at en kvinne aborterte barnet han var far til.
– Domstolen stod fast på at han ikke har rettslig beskyttet interesse, men at det var mors beslutning, sier Eriksen.
I saken fra Sør-Trøndelag tingrett var saken omvendt: mor ønsket å beholde barnet og fortalte i retten av hun var mot abort.
