Stadig færre søkere 
til prestestillinger

I et orienteringsskriv fra Kirkerådet fra juni advares det om for lavt tilfang av nye prester.

«Ubalansen mellom studenttilgang og årlig avgang av ansatte blinker rødt. Tallene dokumenterer at vi har en krise, og at denne vil eskalere de neste fem årene i og med at det er for få underveis i studieløpene.» står det i dokumentet.

Erling Kopperud har vært ansatt i kirken i 38 år, nå som prost for Vesthordaland prosti vest for Bergen, og nærmer seg pensjonsalderen. Selv har han fått rekruttert til de stillinger som prostiet har utlyst, men antallet søkere har bare blitt færre. Han kjenner flere andre prosti som sliter med tilsetting til ledige stillinger.

– Skulle jeg vurdert dette rent menneskelig synes utviklingen å være nedadgående. Men nå jobber Jesus på uforutsigbart vis, så vi må se etter andre tegn på åndelig fornyelse, sier han.

– Misforhold

Paul Erik Wirgenes er avdelingsdirektør for menighetsutvikling i Kirkerådet og ansvarlig for rekrutteringsprosjektet. Han forteller at rekrutteringsutfordringene er et kjent problem.

– Det har vært et rekrutteringsprosjekt for 15 år siden. Vi oppdaget da et misforhold mellom studenter som kom inn og pensjonister som kommer til å gå av. Dette har dermed vært en problemstilling over lengre tid. Antallet nye teologistudenter er for så vidt stabilt, men lavt.

Wirgenes forteller at det kommer til å bli en enda større utfordring fremover, men at det merkes allerede.

Wirgenes påpeker at behovet avhjelpes noe av at kirken har nedbemannet flere stillinger de siste årene.

Jesusbevegelsen

Wirgenes forklarer at misforholdet blant annet skyldes at det nå er store prestekull som går av med pensjon.

– Særlig de som ble prester i tilknytning Jesus-bevegelsen og Tensing-bevegelsens første fase, sier han.

Kopperud var blant dem som ble prest i Jesus-bevegelsens tid, tidlig 70-tallet. Han forteller at kullet han tilhørte på Menighetsfakultetet var det største praktikumkullet som har vært.

– Sammenligner man dette med dagens situasjon får man et stort gap.

Vigselslitturgi

Kirken har også de siste årene opplevd uro etter at de vedtok ny vigselslitturgi i 2016. Wirgenes mener i midlertidig at de så langt ikke har merket dette på rekrutteringen.

– Vi har ikke undersøkelser som tyder på det. Lignende bekymringer oppsto for 20–30 år siden i tilknytning til kvinnelige presters ansettelse i kirken, hvor man sa at det radikalt kom til å gå utover rekrutteringen. Det har ikke slått til, sier Wirgenes.

Landskirke

Prestemangelen som kirken nå står overfor merkes særlig godt i utkantstrøk.

Kopperud påpeker at dette ikke bare er et fenomen i kirken, men del av den generelle trenden med økt urbanisering.

– Kanskje må det bli en bevisstgjøring om det allmenne prestedømme. På steder der man ikke får rekruttert prester, trenger man kanskje annen løsning, sier Kopperud

Han viser til at man i England har ansatt prester uten lønn som finansierer sitt eget presteskap, ofte gjennom en annen jobb. Prosten forteller at disse ikke trenger å være utdannet prester, men må generelt god kristen kunnskap, og dermed kan flere som kjenner på kallet bidra.

Fremtiden

Kopperud er tilbakeholden med å uttale seg om Den Norske Kirkes fremtid, men ser ikke bort ifra at organiseringen av kirken kan se annerledes ut.

– Kanskje kan det bli andre former for organiseringer. Kirken er ikke guddommelig i sin organisering hverken sosialt og kulturelt, men krever en struktur og denne vil kanskje skifte fra generasjon til generasjon. Det guddommelige ligger i menighetens kall til å samle og sende. Det grunnleggende er alltid at Gud har åpenbart seg i Jesus Kristus, og dette må noen vitne om, sier Erling Kopperud.