Stadig flere norske jøder skjuler sin identitet: – Har blitt slått og kalt for barnemorder

Utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger har gått ned i det norske samfunnet siden 2017, viser en fersk rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Samtidig er det enda tydeligere at minoritetene selv opplever en motsatt utvikling.

I 2017 svarte drøyt 60 prosent av jøder i Norge at de «unngår å vise sin religiøse tilhørighet» av frykt for «negative holdninger».

I 2022 har tallet økt til 71 prosent.

Dagen møter en ung jødisk mann som er født og oppvokst i Oslo. Han ønsker å være anonym fordi han er bekymret for reaksjoner om han står frem med navn og bilde.

I denne saken går han under navnet «Daniel».

Daniel forteller at folk, som er på fest i Oslo, ofte spør hvor man kommer fra.

– Og da mener de, hvor familien kommer fra. Når jeg sier at jeg er jøde, kan det oppstå en slåsskamp der og da. De har skjedd flere ganger.

– Du blir fysisk angrepet?

– Ja, noen klikker. De begynner å slåss.

Andre reagerer med et ansiktsuttrykk.

– De ser på deg som om de har sett djevelen. Noen har kalt meg for «jævla barnemorder», så går de.

Daniel forteller også at han har fått telefoner midt på natten.

– De sier «jævla jøde, vi skal ta deg», sier han.

– Feiret alle høytidene

Selv om Daniel har vokst opp i Norge, har han på mange måter hatt en jødisk oppvekst. Han har besøk Israel mange ganger og kan snakke hebraisk.

Daniel har gått gjennom Bar mitzvah, som er en slags jødisk konfirmasjon, der man som 13-åring blir innlemmet i det jødiske fellesskapet.

I oppveksten feiret han sabbat hver fredag og gikk i synagogen hver lørdag.

– Vi feiret alle høytidene, så klart, sier han.

Han møtte antisemittisme for første gang på barneskolen. Her fikk han høre at «jøde» ble brukt som skjellsord. Det fortsatte på ungdomsskolen.

– Jeg husker at elever på skolen fikk kjeft for å si «faen», men ikke for å si «jøde».

Han har hørt «jøde» som skjellsord så mange ganger, at han har blitt vant til det.

– Nå preller det litt av, sier han.

Oftere negative holdninger blant muslimer

Daniel har vokst opp i et miljø med mange muslimer. Undersøkelsen fra HL-senteret viser at muslimer i større grad enn befolkningen ellers har fordommer mot jøder og uttrykker antisemittiske holdninger.

Undersøkelsen viser blant annet til en påstand om at vold rettet mot jøder kan forsvares med tanke på hvordan Israel behandler palestinerne.

Her ble respondentene bedt om å svare på om de var enige.

10 prosent i befolkningen og 17 prosent i det muslimske utvalget støtter at vold mot jøder kan forsvares med tanke på hvordan Israel behandler palestinerne.

Dette er en liten nedgang siden 2017 «...men må fortsatt sies å være høyt med tanke på at påstanden dreier seg om å forsvare vold», heter det i rapporten.

– Blir vant til det

Samtidig er noen av Daniels beste venner, nettopp muslimer.

– De har også stilt opp for meg og hjulpet meg, sier Daniel.

Når han møter nye folk i en sosial sammenkomst, kan han høre ord som «fuck jøder» og «fuck Israel».

– Hva gjør du da?

– Det kommer an på situasjonen. Hvis jeg føler meg trygg, kan jeg si ifra. Eller så bare lar jeg de holde på mens jeg sitter der og hører på.

– Hvordan føles det?

– Det føles ikke dritbra, men jeg har blitt vant til det.

Lyver for å beskytte seg

Etter flere episoder med negative reaksjoner og vold, har Daniel blitt mer tilbakeholden med å si hvor han kommer fra.

Noen ganger lyver han.

– Jeg prøver å være ærlig fordi det er slitsom å lyve. Noen ganger sier jeg at jeg er norsk, men da spør de gjerne om hvor foreldrene mine kommer fra. Da svarer jeg ofte et annet land enn Israel.

– Jeg har flere ganger sagt at jeg kommer fra Aserbajdsjan.

En gang var de en som svarte med å snakke på aserbajdsjansk.

– Da sa jeg at jeg ikke kjente faren min og derfor ikke kunne språket.

– Så du løy?

– Ja, svarer Daniel og legger til:

– Hvis det fins en Gud, så tror jeg han tilgir det.

Daniel presiserer at i de fleste tilfeller møter han ikke reaksjoner på grunn av sitt jødiske opphav.

– Det er frykten for den lille prosenten som gjør at jeg tier stille om det, sier han.

– Alt for høyt

Daniel tror at han har opplevd mer antisemittisme enn jøder flest i Norge. Det handler om stedet han vokste opp, men også om at han er mann.

– Jeg tror jøder utenfor Oslo opplever færre negative holdninger og fysiske angrep. Jeg tror også jødiske kvinner møter mindre motstand enn menn, sier han.

– I 2017 svarte drøyt 60 prosent at de skjuler sin jødiske identitet. Nå er svarer drøyt 70 prosent det samme. Hva tenker du om det?

– Det er høyt, alt for høyt.

– Hvorfor tror du så mange skjuler sin identitet?

– Fordi de er lei av å bli møtt med holdninger, og de er lei av å være talsperson for den israelske staten, sier Daniel.