Stadig flere videregående skoler vil ha «kristengrilling»

Lagsarbeider Einar Helgaas har jobbet hardt denne høsten for å få tak i nok folk som vil være med å bli «grillet» for sin tro i religionstimer på videregående skoler.

– Vi merker en markant økning i etterspørsler. I løpet av høsten har 15 prosent av alle landets videregående skoler hatt besøk av et team fra Laget, opplyser han.

Tro og vitenskap

Denne dagen har han fått med seg studentene Kristine Helgheim og Amund Helgaas (sønn til Einar Helgaas, journ anm.). I tillegg har han med seg Kristian Bjørkhaug, pastor i Norkirken i Bergen. Sistnevnte har erfaring fra lignende arrangement tidligere, men ikke på videregående.

– I utgangspunktet tenker jeg at det ikke er et poeng å gå inn og vinne en debatt mot videregående elever. Det har jeg ikke lyst til, sier han i en kort samtale i forkant.

Helgaas sier til Dagen at han liker å snakke om tro og vitenskap. Han forteller om en undersøkelse som ble gjort blant unge som hadde forlatt troen. Hypotesen var at de falt fra på grunn av konflikter i menigheten.

– Men hovedgrunnen var at de opplevde at troen kom i konflikt med vitenskapen og derfor ikke greide å stå for den lenger. Det er en av flere grunner til at trosforsvar er så viktig, og årsaken til at Laget satser mye på dette, sier han.

Religionsdialog

Litt før timen skal begynne, dukker Ida Lunde Husby opp. Hun er lærer i religion og etikk og tar oss med til klasserommet der grillingen skal skje. Hun introduserer teamet for klassen, og etter en kort presentasjon er de fire klare til å bli «grillet».

Helgaas understreker at det de skal ha er en religionsdialog.

– Når vi er ferdige, kommer jeg til å spørre om dere synes den var bra, sier han.

I de neste to timene går de gjennom ulike, typisk apologetiske spørsmål: Tro og vitenskap, Bibelens troverdighet, samlivsetikk, homofili, helvete og abort, for å nevne noe.

I starten er det få hender oppe, men etter hvert som tiden går og samtalen dreies mer inn på etiske spørsmål, er det flere som engasjerer seg - særlig jentene.

Uplanlagt gravid

Bjørkhaug spør om han kan få stille elevene et spørsmål og forteller om en tenkt problemstilling: Et par med tre barn som uplanlagt blir gravide med nummer fire. Det passer dårlig med planene for livet videre, og paret bestemmer seg for å ta abort.

– Ville dere synes det var greit? spør han.

– Ja, kommer det fra en av jentene.

– Jeg synes ikke det er greit, fortsetter Bjørkhaug og begrunner det med at han ikke kunne greid å leve med et slikt menneskesyn.

– Men sånne utfordringer får 40-åringer som meg, legger han til.

– Sett at en tiåring ble voldtatt og ble gravid, ville det vært greit å ta abort da? vil en vite.

– Det er en helt annen situasjon. Vi må erkjenne at av samme grunn som vi skrur av respiratoren av medisinske årsaker, så vil det være dilemmaer innenfor dette området der det blir aborter, svarer pastoren.

Vetle Velle er en av dem som tidlig rekker opp hånden og stiller spørsmål til teamet. I pausen sier han til Dagen at at han synes noen av svarene blir litt abstrakte.

Selv er han interessert i å vite hvilke bevis som finnes for kristendommen. Han ville også vite litt mer om det han oppfatter som motsigelser i Bibelen.

– Gud har sluttet å gjøre mirakler

– I hvilken grad er du interessert i kristen tro?

– Jeg synes den er historisk interessant, på samme måte som jeg synes det er interessant å lese om Sokrates. Kristendommen har jo definitivt vært med å forme verden.

– Gir det kristendommen troverdighet?

– Nei. Jeg synes det er skuffende at Gud var så aktiv med mirakler for 2000 år siden, og at han ikke er det lenger. I en tid der vi har filmkamera og skriver nøye ned det som skjer, så har han bare sluttet å gjøre mirakler. Jeg skulle ønske han fortsatte litt til.

– Opplever du Grill en kristen som religionsdialog?

– Ja, men de er fire og vi er 30. De har noen spørsmål de skal gjennom. Innimellom blir det nesten som et foredrag med spørsmål, mer enn at det blir en dialog, sier han.

– Et populært arrangement

Lærer Ida Lunde Husby opplyser til Dagen at Grill en kristen er et populært arrangement.

– Vi har hatt Laget på besøk i seks år og ser at det fungerer. Det er en fin måte å avslutte kapittelet om kristendommen på. Det skjer i alle klassene på tredje trinn, forteller hun.

Husby forteller at de får tilbud om opplegget hvert år, og at religionslærerne avgjør om de vil gå for det eller ikke.

– Det er spennende å få besøk av noen som har et innenfra-perspektiv. Når jeg forteller om skapelsen og det som står i pensum, skjer det fra et utenfraperspektiv, sier hun.

Tilbakemeldinger

Husby legger til at de passer på at det ikke bare er kristne som får komme og snakke om sin tro. For eksempel besøker de Bergen Moské.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra elevene på det Laget tilbyr?

– Mange føler at de ikke får ordentlig svar, men det er jo fordi de har et annet perspektiv enn de som står der. Alle synes det er gøy å ha dem på besøk.

Hun forteller at Grill en kristen åpner for spørsmål som elevene kanskje ikke hadde våget å stille ellers. Når timen er over, fortsetter dialogen.

– Det er også noe av poenget. Når vi lærer om andre religioner, kan jeg som lærer vise til ting som ble sagt under Grill en kristen. Det blir en referanse for det vi lærer om for eksempel buddhisme eller islam, sier Husby.

– Noe av det mest givende

Jon Romuld Håversen er ansatt i Laget for å jobbe med skepsisuker, Grill en kristen og apologetikk. Han anslår at han har vært med på rundt 200 slike arrangement.

– Hva lærer du ved å svare på spørsmål?

– Det er noe av det som er mest givende med jobben jeg har, ikke minst når de som stiller spørsmål har eierskap til det de spør om. Det motiverer meg til å gi ærlige svar.

Håversen forteller at han har et mer avslappet forhold til å bli «grillet» etter at han forsto at det går an å svare at «dette vet jeg ikke».

– I tillegg er det veldig fint å bli tvunget til å sette ord på troen.Vi ber, vi leser og vi tenker mye på troen, men det er et stort steg fra å være aktiv kristen til å finne de gode formuleringene. Det er en øvelse som er vanskeligere enn det man kan se for seg. Tro er mer enn læresetninger og argumenter. Den kristne tro gjelder for hele mennesket. Da må vi prate til hele mennesket og ikke bare til intellektet og forstanden, sier han.

Avkrefte fordommer

Han tror slike arrangement gjør noe med frimodigheten til unge kristne på studiesteder.

– Jeg prater ofte med elever som sier at «endelig fikk mine klassekamerater svar på spørsmålene sine». Vi ser også at det kommer folk som har fått endret det fastlåste bildet de hadde av den kristne tro før de kom. Jeg hadde et eksempel på det nylig. En student jeg møtte på universitetet i Oslo fortalte meg i etterkant at det ble en sterk opplevelse for ham å få avkreftet fordommene han hadde.

Økt etterspørsel har styrket behovet for å få med flere kristne som kan tenke seg å bli grillet.

– Hvilke folk ser dere etter?

– Det er viktig at de kan stå inne for Lagets teologi og trosgrunnlag. Vi ønsker folk som er dyktige og som er motiverte for å forklare og forsvare den kristne tro på en god måte. Det kan være alt fra unge mennesker til folk som er yrkesaktive. For oss spiller det ingen rolle hvilken setting de er i, så lenge de er motiverte til å forsvare troen, sier han.

På Amalie Skram i Bergen er timen over. Einar Helgaas spør elevene om de opplevde timene som en religionsdialog og får et enstemmig «ja».

De fleste forsvinner ut fra timen, men et par elever blir igjen for å snakke videre. En av dem har et par spørsmål til Kristine Helgheim.

– Den beste opplevelsen med Grill en kristen er de samtalene som kommer etterpå. Da får man oppklart ting, og man får møtt personen bak spørsmålet, sier Helgheim.