Stakkars unger
En anti-israelsk barnefilm er på vei til en kino nær deg. Eller til skolen der ungene dine går.
Anmeldt film:
Tårnet
Annonse
Sjanger: animasjonsfilm
Stemmer: Elida Skar Skuterud, Johannes Joner, Toril Havrevold, Dennis Storhøi m.fl.
Regi: Mats Grorud
Varighet: 1 t 15 min
Norsk premiere: 30. november 2018
---------------------------------------------------
Barnefilmen «Tårnet» er en kombinert animasjons- og tegnefilm. Men det første bildet vi får se på kinolerretet er verken tegnet av menneskehender eller animert på en datamaskin. Det er rett og slett en enkel tekstplakat. Der slås det uten omsvøp fast at staten Israel ble opprettet den 15. mai 1948 og at to tredjedeler av det palestinske folket slik ble fordrevet fra sine hjem.
Ingen gråtoner
Annonse
Og dermed er tonen satt. I denne filmen er det ingen som trenger å tenke selv. Alle skjønner helt instinktivt hvem som er skurkene (israelerne) og hvem som er heltene (palestinerne). Her er det ikke plass til en eneste nyanse eller noen som helst form for forklaring. Ikke engang et så viktig faktum som at flyktningproblemet i 1948 faktisk skyldtes en krig satt i gang av arabiske land, ikke Israel. Nei «Tårnet» skal ikke inneholde så mye som en bitteliten gråtone.
Dette er en svart-hvitt film, selv om den er produsert i farger. For den norske regissøren Mats Grorud har tydeligvis et altoverskyggende mål: Å innprente et anti-israelsk syn på Midtøsten-konflikten i en ny generasjon barn.
Sympati
Så er da «Tårnet» heller ikke direkte uegnet til det formålet. Historien kretser rundt den 11 år gamle palestinske jenta Wardi som bor i en flyktningleir i Libanon. Hun er en figur som nesten umiddelbart vil vinne de unge seernes sympati. Wardi er flink på skolen, glad i vennene sine og omsorgsfull overfor sine gamle slektninger. Spesielt knyttet er hun til oldefaren Sidi, som i filmens animerte utgave faktisk ikke er helt ulik den legendariske figuren Yoda i Star Wars, bortsett fra fargen da.
Oldefar Sidi var bare en guttunge da katastrofen - opprettelsen av staten Israel - inntraff. Familien måtte forlate huset sitt og flykte til Libanon. Men Sidi har fortsatt nøkkelen til familieeiendommen hengende i en snor rundt halsen. Den aldrende og i tillegg dødssyke oldefaren er imidlertid i ferd med å miste håpet om å noensinne komme tilbake dit. Det håpet må han for all del ikke miste, for da vil han dø i løpet av kort tid.
Derfor tar Wardi på seg det viktige oppdraget med å lete etter håp. Og det gjør hun ved å legge ut på en ekspedisjon i det svære kråkeslottet av et murhus som fire generasjoner av familien etter hvert har bygget opp siden ankomsten til flyktningleiren for 70 år siden.
Hun leter ved å snakke med slektningene, hele veien ned gjennom generasjonene, oldefar, bestefar, tante. Alle har de historier å fortelle. Og de kretser stort sett rundt de grusomme israelerne.
Øst-Tyskland
Annonse
Disse fortellingene er skildret i tegnefilmformat. Et mørkt dystert formspråk med redde mennesker på flukt fra voldelige og i blant sadistiske soldater. Regissør Mats Grorud passer på å utruste både militære kjøretøy og helikoptre med overdimensjonerte davidsstjerner, så ingen skal behøve å være i tvil om at det er representanter for den jødiske staten som begår disse overgrepene.
Det sitter i utgangspunktet langt inne å karakterisere film som propaganda. Men akkurat disse sekvensene har et kunstnerisk uttrykk og et innhold som minner om ting som kunne vært laget i Nord-Korea eller Øst-Tyskland, eller kanskje av en eller annen filmkomité i AKP(ml) på 70- eller 80-tallet.
Blodpøl
Filmen har fått ni-årsgrense, men jeg skjønner ikke hva en ni-åring har å gjøre i en kinosal når «Tårnet» vises. Her er det scener som så små barn neppe har godt av å se: Unger som leker mens et geværløp plasseres i skuddposisjon, et skarpt smell, blodpøl, en skrikende mor som bærer bort sitt døde barn. Sterk kost, også for oss som er mer enn ni år.
I markedsføringen av filmen reklameres det med at den passer godt for skoleklasser på barne- og ungdomsskolen. Det er også laget et eget undervisningsopplegg med informasjon tilrettelagt for elever og lærere. Norske skoler inviteres til å bestille filmvisning sammen med tilpasset undervisning.
Det er virkelig synd på barn som Wardi og andre som vokser opp i flyktningleirer i Libanon. Men deres situasjon blir jo ikke bedre av at norske unger feilinformeres om hvorfor de palestinske barna befinner seg der.
