Alex Grinberg tar imot Dagen i blokkleiligheten i Givat Shmuel utenfor Tel Aviv. Som i resten av Israel er ungene hjemme fra skolen. De vandrer ut og inn fra stua da vi setter oss ned for å prate om trusselen fra Hizbollah og Iran. Grinberg jobbet en del år i analyseavdelingen til den israelske militæretterretningen.
Nå jobber han for en tenketank i Jerusalem.
Annonse
IRAN: Hverdagen til en Iran-forsker: Grinberg viser et bilde av den avdøde lederen for Quds-styrken Qasem Soleimani fra en persisk bok. Han var sentral i oppbyggingen av de iranske stedfortreder styrkene rundt om i Midtøsten.Asgeir Ueland
Han har knapt hentet fram kaffen og noen rester av en sitronkake før det høres et gigantisk smell utenfor. Det har ikke gått noen alarm i forkant. Smellene fortsetter, nesten taktfast i noen minutter. Det er lyden fra det israelske rakettforsvarssystemet Iron Dome. Alarmen har gått over Tel Aviv.
Selv om det meste av nyhetene handler om utviklingen i Gaza er det store spørsmålet i Israel om krigen vil spre seg til nord. Det har vært daglige skuddvekslinger mellom Hizbollah og Israel de siste to en halv ukene.
Tirsdag kveld ble det også skutt fra Syria inn på den søndre delen av Golanhøydene. Det virker som om situasjonen i nord gradvis eskalerer. Landet som sitter på alle kortene med tanke på utviklingen på nordfronten, er Iran.
Tofronts-plan
Det svirrer mange rykter om ulike scenario som skal gå i oppfyllelse for at dette skal utvikle seg til en enda varmere front. Hizbollah sitter på et enormt rakettarsenal, også langtrekkende raketter som kan nå inn i det meste av Israel. En ting som alle er enige om er at en krig i nord vil være av et mye større og farligere omfang enn den pågående krigen i Gaza. Men hva skjer i nord?
– Det vi har sett i nord er skyting av raketter og panserverngranater, også fra Syria. Det er helt etter planen til Iran, hvor man skal eskalere gradvis. Når det er sagt så har ikke Iran ennå gjort et strategisk vedtak med å kaste Hizbollah inn for fullt. Men jeg mener at vi kan vente ytterlige eskalering.
Grinberg har i lang tid hatt øynene på Iran. Siden den islamske revolusjonen har det bygget opp et nettverk av stedfortrederstyrker rundt om i Midtøsten. Den første av disse var den daværende sjiamuslimske militsen Hizbollah fra tidlig på 1980-tallet. Lenge var Hizbollah den eneste militsen, men gjennom de siste omtrent 15 årene har man sett oppbyggingen av slike styrker i Syria, Irak og i Jemen. Felles for disse er at medlemmene oftest har tilknytning til sjiaislam en gren som brøt ut fra hovedstrømningen sunniislam alt tidlig i islamsk historie. I dag er Iran lokomotivet i denne retningen, som utgjør omtrent 10–15 prosent av verdens muslimer.
– Det kan virke som det pågår et slags spill i Nord-Israel nå, og det er døde på begge sider. Kan du forklare hva som er reglene og hvordan det arter seg?
– Fra iransk side er dette ganske enkelt, men de har både et dilemma og en mulighet. Det overordnede målet som ble lagt av den nå avdøde lederen for Kudsstyrken Kassem Sulimani, er å svekke eller utrydde Israel. Det er høyst tvilsomt om den situasjonen vi står overfor nå vil gjenta seg på flere år, nemlig muligheten for å krige mot Israel på to fronter samtidig. Den iranske doktrinen handler om at man skal utnytte to fronter, slik at Israel ikke kan holde fokus på bare en front.
– Faren ved en ny front er at stedfortrederstyrken Hizbollah går inn i krigen og sender langdistanseraketter over hele Israel. Da vil ikke en gang amerikanerne kunne hindre et kraftig israelsk svar, som også trolig vil omfatte Iran.
– Men så langt vil jeg anta at man i nord ser mer av det man har sett så langt, altså gradvis opptrapping av angrep langs grensa. Men denne tilstanden kan ikke fortsette over tid. Men en krig i nord vil være av en helt annen dimensjon enn den mot Hamas.
Faren fra nord
– Hva mener du med annen dimensjon?
– Israel har en viss ulempe i nord gjennom at om det blir krig der så vil det være mot det amerikanerne mener bør skje. Men Israel kan bare ta hensyn til den amerikanske posisjonen til et visst punkt. Den amerikanske tilstedeværelsen med fly og hangarskipsgrupper i området har en viss avskrekkingseffekt mot iranerne. De amerikanske våpensystemene har flere muligheter enn de israelske, ikke bare i størrelse, men også med tanke på at vi nylig så amerikansk nedskyting av ballistiske raketter fra Jemen rettet mot Israel. Disse har en rekkevidde på over 2000 kilometer.
– Uansett er det veldig viktig å understreke at det som skjer i nord ikke er snakk om direkte involvering av iranske styrker. Det er stedfortrederstyrker som Iran og Kudsstyrken har bygd opp. Iranerne er villige til å kjempe til siste arabiske militsmann, men deres røde linje er at landet selv ikke skal bli dradd inn i krigen. Det iranske folket er ikke interessert i krig.
– I Israel har det vært mye snakk om preventive angrep, hva tenker du om det?
– Mot Iran eller Hizbollah? Mot Hizbollah tviler jeg på at det er mulig. Det er ikke mulig å slå ut deres raketter uten at man gjennomfører et større angrep og det vil umiddelbart bety krig. Jeg har lenge vært av den oppfatning av at man bør angripe ulike mål i Iran, ikke nødvendigvis det som har med atomprogrammet deres å gjøre, men andre mål som kan signalisere til styret i Iran at de er i fare.
– Det har forresten vært altfor mye søkelys på atomprogrammet fra Netanyahus side. Den fins også andre muligheter.
ISRAEL: Forskeren Alex Grinberg mener at Iran ikke helt har bestemt seg for å iverksette en to fronts krig mot Israel.Asgeir Ueland
– De siste årene har det foregått en skyggekrig mellom Israel og Iran, spesielt gjennom flyangrep i Syria, hva kan du si om den?
– Det handler om et forsøk på å avgrense rakettarsenalet til Hizbollah. Iranerne fortsetter å sende inn utstyr på tross av alle angrepene. Det er også umulig å stadfeste hvor mange raketter har kommet fram.
– Det som er sikkert er at Hizbollah er mye sterkere i dag enn de var under krigen i 2006. De har fått erfaring gjennom borgerkrigen i Syria, og flere av rakettene de har nå kan avfyres nøyaktig mot mål og ikke som tidligere raketter som man ikke kunne styre. De har selvsagt også mange av de siste og om de avfyrer mange nok av dem samtidig kan ikke Israels rakettforsvar håndtere alle samtidig.
Grinberg poengterer at selve forsvaret i Iran ikke er veldig godt. Utfordringen for Israel er nettopp disse stedfortrederstyrkene. Selv om amerikanerne er i regionen, har det de siste dagene også vært en opptrapping av angrep mot amerikanske baser i Syria og Irak fra iranskstøttede militser.
Annonse
– Det er vanskelig å si hva det amerikanske målet er. Et annet spørsmål er om iranerne forstår amerikanerne rett. Om iranerne angriper amerikanske baser med stedfortrederstyrker, hvorfor truer ikke amerikanerne Iran direkte? Vet ikke amerikanerne at Russland og Kina ser på og drar sine egne konklusjoner?
Her sikter han til en viss strategisk svakhet og avholdenhet, som for eksempel Kina kan utnytte mot Taiwan.
Hizbollah-lederens tale
– Men du tror altså at det vil holde seg til små trefninger i nord og ikke full krig, selv med bakkekrig i Gaza?
– Som sagt vil det nok foreløpig fortsette på samme spor. Men det vil ikke si at det er en situasjon vi kan leve med. Ingen normale folk vil bo med en slik konstant trussel hengende over seg. Men så lenge det ikke utvikler seg til krig er Israel nå opptatt med Gaza, på sikt kan man uansett ikke leve med en slik trussel fra nord.
Noen dager etter det opphavlige intervjuet holdt Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah en tale hvor han sa at dette var en palestinsk konflikt, og at det ikke var en regional konflikt, ennå. Det er ventet at han vil holde en ny tale på lørdag. Grinberg mener at talen ikke endret så mange av hovedpoengene hans og han ser fremdeles situasjonen i nord gjennom samme prismet:
– Det er klart at situasjonen med daglige trefninger og Hizballahs nærvær langs grensen ikke er levelig i det lange løp. Så det må på sikt komme en løsning også mot Hizbollah. Talen til Nasrallah var først og fremst et forsøk på å ikke låse organisasjonen i et bestemt spor, selv om han sa at det var en palestinsk kamp.
– Men det er én viktig ting å være klar over til slutt. Det er viktig å ikke låse seg fast i noen mønster når man skal tolke situasjonen. Det er ennå mye som kan skje som vi ikke vet eller ser, avslutter Grinberg.
Annonse
Tirsdag morgen fortsatte trefningene langs grensen mellom Israel og Libanon, og Dagens korrespondent kunne i morgentimene høre lyden av artilleri. På tross av Nasrallahs tale har det vært daglige trefninger i nord siden Gaza-krigen begynte 7. oktober, det er alt en måned siden.
