Starter abortkamp etter amerikansk mønster
Kampen mot abort har stått stille i mange år, mener Lill May Vestly. Erfaren menneskeverdforkjemper advarer mot polarisering.
4. november i fjor ble foreningen «Det er et barn - Pro-Life Norge» registrert i Brønnøysundregistrene. Virksomheten skal spre kunnskap, tilby hjelp til gravide og drive politisk påvirkning.
– Tabubelagt
Trebarnsmoren, som ble kristen for sju år siden, er heltidspolitiker for Partiet De Kristne i Kristiansand. Hun ble kjent da hun første gang holdt tale på Oslo Symposium i 2013. Vestly fremholdt at dagens mødre organiserer seg bort fra både mann og barn ved å stue barna i barnehage og skille seg fra mannen.
Vestly sier at hun starter en paraplyorganisasjon. Hun ser for seg at fedre, som opplever å miste barnet sitt fordi moren har valgt å ta abort, vil trenge et eget forum. Det vil også kvinner som har opplevd abortpress gjennom sitt møte med helsevesenet, tror hun. Og de som bærer på barn med utviklingsavvik. Og så videre.
– Alle disse trenger et sted å snakke om de problematiske sidene ved abort som de opplever. Det er tabubelagt og det er stille, sier hun.
Forsov seg
Vestly tror at mange har noe de vil fortelle samfunnet om abort.
Facebooksiden hun har etablert viser i alle fall at mange har noe de vil fortelle hverandre. I den lukkede gruppen, som på fire uker har rundet 3.500 medlemmer, blir bilder, videoer og forskningsartikler delt.
Men også personlige historier, som at en sønn ble født fordi abortlegen forsov seg, eller etiske dilemmaer, som at illegale aborter fremdeles vil skje hvis abort forbys totalt. Gruppen består av abortmotstandere med ulike livssyn og politisk ståsted.
Begynte på bok
Tilskyndelsen til å starte Pro-Life Norge kom da Vestly i 2018 skrev på en bok om familiepolitikk. Hun satte seg ned med predikant Svein Magne Pedersens bok «De tause skrikene». Den trigget noe i henne.
– Jeg tok selv abort i studietiden etter press fra min kjæreste, forteller hun.
Vestly hadde nærmest glemt det, men da hun leste, ble det nært. Hun forteller at hun kontaktet sjelesørger og fikk erfare Guds nåde. I etterkant ser hun at aborten har påvirket henne.
– En får en uro som en ikke har ord for, derfor er det viktig å snakke om det. Jeg har tre barn og ett fosterbarn, men jeg mangler også barn, sier hun.
– Temaet var helt dødt
Året etter inviterte Vestly «ildsjeler som har fått aborttemaet lagt på hjertet» til en samling. Hun kontaktet også pastorer for å høre om de visste om folk i deres menigheter som var engasjert av temaet.
– De kom ikke på en eneste en. Temaet var helt dødt. Hvem har innbilt Kristen-Norge at dette er en tapt kamp, spør hun.
Vestly sier at hun henter den amerikanske Pro Life-bevegelsen til Norge.
– De er nesten 300 ulike organisasjoner, har klart å normalisere Ja-til -livet-standpunktet og fått vedtatt over 300 innstramninger i abortlovverket, hevder hun.
– Mange forbinder amerikansk abortkamp med vold mot abortleger. Er du redd for assosiasjonene?
– Nei, overhode ikke. Problemet er motsatt. Det er rungende taushet, sier Vestly.
Hun ønsker små hjelpeinitiativ, men også aktivistene, som Ludvig Nessa, velkommen under sin paraplyorganisasjon.
– Jeg skulle ønske det hadde stått noen fredelige mennesker som ville hjelpe da jeg skulle ta abort i studietiden, sier hun.
– Har stått alene
Vestly har kontaktet Menneskeverd for å orientere om det nye initiativet. De omtaler seg som «Norges eneste livsvernorganisasjon som jobber for livsrett, likeverd og livshjelp» og har 10.500 medlemmer og en Facebookside med over 40.500 likes.
Generalsekretær Morten Dahle Stærk sier til Dagen at han er positiv til alt engasjement for menneskeverd og det ufødte liv.
Han har likevel noen spørsmål:
– Hvilke grupper er det som Menneskeverd ikke allerede omfatter? Hvor mange organisasjoner er det plass til som jobber med samme sak, spør han.
– Lukket gruppe
– 3.500 mennesker har likt Facebook-siden til Pro-Life og mange engasjerer seg på siden. Har de truffet en nerve?
– Ja, det har de. Nettopp det at de, i motsetning til oss, har en lukket gruppe, gjør det enklere å dele personlige historier.
– Kunne dere gjort noe lignende?
– Ja, absolutt.
– Vil dere tillate bilder av ødelagte fostre, slik de gjør?
– Jeg er usikker på om slike bilder er det som gjør at mennesker endrer abortstandpunkt. Vestly har dessuten valgt å inkludere aktivistene. Bruddet mellom den aktivistiske linjen og resten av livsvernbevegelsen skjedde tidlig på 90-tallet, sier Stærk.
– Kreves klokskap
Ola Didrik Saugstad, barnelege, professor og forfatter, har vært engasjert i livsvern i hele sitt yrkesaktive liv.
Han har vært innom Facebook-siden til Pro-Life Norge, og sier at han er glad for engasjementet han ser.
– Samtidig er jeg bekymret for oppsplitting og konkurranse til Menneskeverd, sier han.
Saugstad sier han ikke vil bli overrasket om folk tror at Pro-Life er Nessas organisasjon dersom han får en fremtredende plass.
– Det har vært bra for alle parter at vi stort sett ikke har hatt den sterke polariseringen i abortdebatten som i USA. Det er viktig at vi har en abortsamtale i landet vårt så lenge det går. Det farligste er at interessen dør og at folk tror at abortsaken er tapt.
Saugstad mener det kreves både engasjement og klokskap når en ny bevegelse ser dagens lys.
– Hvis dette blir den kristne høyresiden fra USA som får nedslag i Norge, blir det sannsynligvis en relativt liten gruppe, sier han.