Starter kommersiell kristen skole
For første gang har en kommersiell aktør startet privatskoler godkjent på religiøst grunnlag. Ungdomsskolen åpnet for et halvt år siden mens barneskole åpner til høsten.
Det er ekteparet Paal-Mogens og Lise Kragset Furuseth som står bak selskapet Hoppensprett. Konsernet hadde et resultat på nær 6,5 mill. kr. de siste tre årene.
De driver allerede ti barnehager, to skolefritidsordninger og en idrettshall. Ungdomsskolen ligger på Jessheim mens Hoppensprett Barneskole Brårud ligger i Nes kommune.
Så langt Dagen vet, er dette første gang en kommersiell aktør får godkjent en kristen privatskole. Andre kristne skoler er enten eid av stiftelser, organisasjoner eller menigheter.
- Det vi har laget er en skole der vi er opptatt av det hele mennesket. Vi har en skole som har en godkjenning på religiøst grunnlag, men det er en skole med fokus på fysisk aktivitet og kosthold, sier administrerende direktør Lise Kragset Furuseth.
Styreleder Paal-Mogens Furuseth uttalte seg til lokalavisen Raumnes i fjor høst der han tydelig tonet ned skolens kristne profil.
Generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) sier han har regnet med at dette er en kristen skolegruppering som ønsker å drive kristne skoler.
- Men så vet vi jo at den samme grupperingen driver barnehager og SFO-er og der er det lov å være kommersiell, sier Flateby.
Han opplyser at skolene ikke er medlemmer i KFF men at de flere ganger har fått tilbud om å slutte seg til forbundet.
Kosthold og aktivitet
Furuseth sier at de søkte godkjenning på religiøst grunnlag fordi hverken hun eller mannen har Montessori eller Steinerskole-pedagogikk som en del av lærerutdannelsen sin.
- Det har heller ikke vært noe poeng for oss å velge det.
Hun forteller at de har drømt om å starte egne skoler helt siden 2004.
Hoppensprett-barnehagene har ikke utvidet kristen formålsparagraf. På ungdomsskolen mener skoleeieren at kanskje 95 prosent av elevene er fremmede.
- Vår profil er at vi skal være åpen og tilgjengelig for alle. De som jobber har heller ikke blitt spurt om hvilken tro de har, men vi krever at de må jobbe i tråd med skolens verdigrunnlag, sier Lise Kragset Furuseth.
Skole for alle
Ungdomsskolen på Jessheim serverer varm hjemmelaget lunsj hver dag til elevene. Det skal de også gjøre på barneskolen.
- Det handler om en trygg livsstil og vi ser at elevene har høyt læringsutbytte også senere på dagen når de har fått seg noe annet enn et sukkerkick, sier Furuseth.
- Varm lunsj hver dag koster en del?
- Vi tar 1.200 kroner i måneden i elevbetaling. Det er 30 prosent under det vi kunne tatt. I tillegg koster det 15 kroner dagen for varm mat. Det betyr 300 kroner måneden. Vi har lagt oss på et prisnivå som vi mener de fleste har råd til. Men er det noen som ikke kan betale så kan de få stipend.
- Det handler om en trygg livsstil og vi ser at elevene har høyt læringsutbytte også senere på dagen når de har fått seg noe annet enn et sukkerkick, sier Furuseth.
Direktøren forteller om stor søkning til ungdomsskolen der 50 av 100 søkere måtte avvises. De har allerede fått søknader til barneskolen, selv om de ennå ikke har avholdt planlagte informasjonsmøter.
Lokal motstand
Geir Sverdrup er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Nes kommunestyre. De er imot etableringen av en ny skole blant annet fordi de mener at det er en veldig liten enhet.
- Vi jobber dessuten med noe som heter Løft i Nes-skolen. Det går på innholdet i skolen og at alle skolene skal jobbe med det samme. Også en privat skole kan være med i den tenkningen, men gjennomføring av en del tiltak handler om ressurser.
- Dersom noen går ut av Nes-skolen og inne i den private, vil det følge penger med eleven. Nes vil tape inntekter, anslagsvis tre mill. kroner. Det betyr noen lærerstilinger, men Nes-skolen vil ikke klappe sammen av den grunn.
- Vi er redd for at etableringen vil svekke skolen, ikke løfte den, sier Sverdrup.
DAGEN