Startet menighet da de kom til Norge - nå tar de over bedehus og bygger ut

I 2010 startet en liten gruppe med eritreiske pinsevenner en egen menighet. De fikk leie gratis lokaler i Pinsekirken Tabernaklet i Bergen.

Ti år senere kjøpte de Godvik bedehus av Indremisjonsforbundet for 2 millioner kroner.

Men bedehuset var for lite. Så nå har de bygget ut for å få plass til søndagsskole.

– Vi startet med ti personer. Nå er vi over 50, sier Weinialem Ghebrehiwet Zemoy, daglig leder i Berea Church.

Postkasse på bjørkestamme

Det er torsdag formiddag og en liten gjeng har dugnad i bedehuset som ligger naturskjønt til i et område preget av hvitmalte eneboliger med glaserte takstein.

Bare et av medlemmene bor her. De andre bor et stykke unna.

På en bjørkestamme i nærheten har de hengt opp postkassen.

På innsiden av bedehuset er pianoet er dekket over med plast på grunn av byggingen. Salmebøkene står fortsatt i en hylle.

– Vi skal beholde dem, sier Nerayo Kahsay, en av medlemmene i menigheten.

Se bildeserie:

Berea Church har bygget ut for 2,3 millioner kroner for å få plass til barnas søndagsskole.

Om kort tid flytter de inn.

Har gitt opp mot 30.000

Innvandring har påvirket kirke-landskapet i Norge.

Det siste tiåret er det etablert mer enn 250 migrantmenigheter med gudstjenestefeiringer på 40 ulike språk, de fleste av disse i de store byene.

Men mange av menighetene sliter med å kjøpe eller bygge egne lokaler og ender ofte opp med å leie.

For få kom på gudstjeneste - da fylte heller de ortodokse kirken

I Berea-menigheten har medlemmer gitt mellom 10 og 30.000 kroner til prosjektet.

– I tillegg har medlemmer gitt tiende og gaver i flere år, forteller Zemoy.

Nå har menigheten opprettet en innsamling via gofundme.com med mål om å samle inne ytterligere 750.000 kroner.

Forkynner på tigrinya

De fleste eritreeiske kristne som kommer til Norge er ortodokse.

Berea Church er derimot en pinsemenighet og gudstjenesteuttrykket ligner ganske mye på andre norske pinsemenigheter.

Bortsett fra språket.

– Vårt språk er tigrinya, forteller Zemoy.

– Hvorfor bruker dere ikke norsk?

– De fleste eritreere kommer til Norge som voksne. Ikke alle kan norsk. Dessuten anerkjenner vi Bibelen som rettesnor for tro og lære, og de fleste kjenner den best på morsmålet sitt. Derfor må vi bruke tigrinya i gudstjenesten. Men vi har tolk hvis noen ikke skulle forstå, sier hun og legger til:

– Vi ønsker å nå alle, også nordmenn.

Fantastisk med eget lokale

Zemoy forteller at de er svært takknemlig til Pinsekirken Tabernaklet for at de fikk leie gratis hos dem i mange år.

– Hvis ikke de hadde åpnet muligheten for oss, ville vi ikke ha klart å vokse. Det hadde stor betydning for det eritreiske, kristne samfunnet.

– Hvor viktig er det for dere med et eget lokale?

– Veldig viktig. Tidligere måtte vi ha gudstjenester på lørdager. Vi har savnet å feire på søndager. Så måtte vi avlyse gudstjenester fordi menigheten vi leide hos har konfirmasjon eller andre arrangement. Nå kan vi ha gudstjeneste hver søndag, vi kan ha bibelgrupper og ungdommene kan være her når de vil. Det er fantastisk, sier Zemoy.