Statministeren: – Det er synd man ikke kan ha en saklig abortdebatt
Statsminister Erna Solberg sier til Dagen at intensiteten i høstens abortdebatt har vært preget av en «skuffelsesreaksjon» fra venstresiden.
Erna Solberg møtte pressen torsdag til den halvårlige oppsummeringen i regjeringens representasjonsbolig. Der snakket hun om hva regjeringen har fått til i året som har gått og at de starter regjeringsforhandlingene med KrF rett over nyttår.
Hun pekte på abort og bioteknologi som viktige saker for KrF, men ville ikke svare på om hun trodde på en endring i abortloven som følge av regjeringsforhandlingene.
Annonse
Vanskelig diskusjon
I høst har det vært en stor debatt rundt abortloven, og spesielt paragraf 2c, også omtalt som «downsparagrafen». Statsminister Erna Solberg sier til Dagen at hun mener det er synd man ikke kan diskutere endringer i loven på en saklig måte.
– Jeg syns det er en litt rar diskusjon om en lov som har vært i over 40 år. I en situasjon som er helt annerledes teknologisk og kunnskapsmessig, at det skal være umulig å diskutere temaet. Det syns jeg det burde være mulig å gjøre, sier Solberg.
Hun tror det skapte frustrasjon hos de rødgrønne partiene da KrFs blå side vant fram på landsmøtet 2. november.
– Intensiteten i saken økte betydelig fra venstresiden etter at KrF hadde fattet sitt standpunkt. Det var en del av skuffelsesreaksjonen deres.
– Lettere før
Da Solberg åpnet for å diskutere abortlovens paragraf 2c, førte det til sterke reaksjoner fra SV og Ap, men også fra stemmer i de andre regjeringspartiene.
– Kunne du gjort noe annerledes for å hindre så sterke reaksjoner?
Annonse
– Jeg tror at diskusjoner om dette uansett utløser sterke reaksjoner. Det er vanskelig å se andre måter om vi reelt sett skal diskutere innholdet i saken.
Statsministeren framholder at det har blitt vanskeligere å diskutere abortspørsmål i nyere tid.
– Jeg husker at vi hadde en del av disse diskusjonene rundt abortloven på slutten av 90-tallet. Da var det en litt mer spørrende diskusjon rundt det.
Regjeringsforhandlinger
– KrF gikk i går inn for å gå i regjeringsforhandlinger. Hvor viktig blir abortspørsmål her?
– Det er mange saker som er viktige. Jeg tror ikke vi skal plukke ut en sak. Men det er klart at bioteknologi og abortspørsmålene er viktige spørsmål for Kristelig Folkeparti.
Solberg legger til at det er andre saker KrF også legger stor vekt på, som barnevernsreform og likeverdsreform.
– Kan de fire borgerlige partiene bli enige om en endring i abortloven som alle kan stille seg bak?
Annonse
– Det får vi komme tilbake til når forhandlingene er ferdige, sier Solberg til Dagen.
Må bremse
Selve regjeringsforhandlingene startet i januar. Erna Solberg pekte i den felles pressekonferanse på at det er flere utfordringer som kommer i nær fremtid.
– Jeg håper vi kommer i mål, men det er utfordringer. Særlig på utgiftssiden. Vi er nødt til å holde igjen på offentlig pengebruk ellers truer vi den økonomiske oppgangen gjennom økt press på kronekursen og konkurranse om arbeidskraften.
Statsministeren la vekt på at det legger begrensninger på ambisjonsnivået på utgiftssiden i forhandlingene.
– Men erfaringen mellom de fire partiene er at vi greier å bli enige. Vi har blitt enige om store reformer, statsbudsjetter og mye dag-til-dag politikk.
– Vi er ofte enige om målet. Uenigheten handler oftest om virkemidlene, sa Erna Solberg, som ikke ville kommentere de kommende forhandlingene ytterligere.
Bekymret for EØS
Annonse
Et annet tema som opptok statsministeren var stillingen til EØS-avtalen i årene framover. Hun påpekte at regjeringen vil stå opp for avtalen i årene som kommer fordi den er en kilde til velstand for en liten og åpen økonomi som Norge.
– Det er kanskje tydeligere enn noen gang, at private arbeidsplasser er avhengig av stabilitet og gode rammebetingelser ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Derfor bekymrer det meg at EØS-avtalen står under så sterkt politisk press som den gjør, sa statsministeren.
Hun bemerket at hun ser at enkelte etterlyser alternativer til avtalen.
– De bør ta en titt på hva som skjer i Storbritannia.
– Oppslutningen om EU har aldri vært så høy i Europa som nå. Oppslutningen om EØS har aldri vært så høy i Norge som nå, sa Solberg.
– Brexit har synliggjort kostnadene ved å skape usikkerhet om tilknytning til det europeiske markedet. Og det har vist at alternativene er dårligere. Det er helt uaktuelt for en regjering ledet av meg, å skape usikkerhet om Norges tilknytning til EØS, uttalte Solberg.
Kan vinne i 2021
Hun trakk fra at en eventuell flertallsregjering vil gi Norge mer stabil styring. Det er en fordel når det er urolig i verden rundt oss.
Annonse
– Det vil være den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985. En slik regjering vil ha gode muligheter for gjenvalg i 2021.
– Men gjenvalg kommer på ingen måte av seg selv. Det vil kreve hardt arbeid og at vi fortsetter å levere på egne løfter og ambisjoner.
– Det viktigste er å fortsette arbeidet med å skape et bærekraftig velferdssamfunn, konkluderte Erna Solberg.
