Statsministeren inviterte jødiske ledere til bords. La frem ny handlingsplan

Mandag 11. november inviterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til pressekonferanse for å legge frem regjeringens nye handlingsplan mot antisemittisme.

– Vi skulle ønske vi ikke trengte en handlingsplan, men erkjennelsen er at det gjør vi, sa statsministeren i statens representasjonsbolig, like bak slottet.

Den nye handlingsplanen har latt vente på seg. Nesten et år er gått siden den forrige handlingsplanen løp ut.

I mellomtiden har Holocaust-senteret gjort det klart at antisemittismen øker i Norge, etter flere år med nedgang.

– Det er ikke én budsjettpost eller enkeltsak som løser dette. Dette handler om noe så vanskelig som holdninger, sa statsministeren.

Fornøyd

Leder for Det jødiske samfunnet i Trondheim, John Arne Moen, var invitert for å si noe på vegne av den jødiske minoriteten.

– Jeg er svært fornøyd over at planen er så tydelig som den er, sa Moen til Dagen etter pressekonferansen.

Han synes det er positivt at handlingsplanen nå blir videreført frem til 2030 og at statsministeren signaliserte at den neppe heller stanser da.

– Antisemittismen er ikke et blaff. Den har levd i nesten tusenvis av år.

Under appellen sin påpekte Moen at antisemittismen har økt, fra et allerede høyt nivå.

Han var også tydelig på at det har vært en utfordrende tid for norske jøder etter 7. oktober i fjor, og at mange kvier seg for å si noe.

– Det siste året har det igjen blitt stuerent å snakke om akseptable og uakseptable jøder. Gjennom tusenvis av poster på sosiale medier blir jøder utsatt for hets, mistenkeliggjøring og fordømmelse. Vi gjenkjenner til og med enkelte av begrepene som ble brukt i mellomkrigstiden. Vi har også i enkelte tilfeller opplevd fysisk vold.

Samtid trakk han frem støtten fra statsråd Erling Sande (Sp), som gjentatte ganger har tatt kontakt, særlig etter at krevende situasjoner har oppstått.

– Det har betydd veldig mye, sa Moen.

Fordommer

«Dialog», «kunnskap og kompetanse», samt «trygghet og sikkerhet» er tre overordnede innsatsområder i handlingsplanen.

Totalt 22 tiltak er konklusjonen fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Dette er den tredje handlingsplanen i rekken, og er en del av regjeringens arbeid med å forsterke og fornye arbeidet mot rasisme og diskriminering.

– Antisemittismen bygger på fordommer. Og vi vet hva som er det mest effektive mot fordommer. Det er kunnskap. Derfor handler mange av tiltakene nettopp om kunnskap, sa kommunal- og distriksminister Erling Sande under pressekonferansen.

Én million mer

Til tross for 22 tiltak, inneholdt handlingsplanen ingen lovnader om større bevilgninger.

– Planen sier mye om styrking av tiltak. Blir det en styrking i form av kroner og øre?

– Ja, vi har allerede foreslått en viss økonomisk styrking av de jødiske samfunnene i Oslo og Trondheim i budsjettet for 2025, sier Sande til Dagen.

– Hvor mye snakker vi da?

– Vi har foreslått én million mer fordelt på disse to.

– Situasjonen for norske jøder er i dag helt annerledes enn hva den var før 7. oktober. Er det da tilstrekkelig med én million ekstra?

– Jeg tror ikke vi skal knytte dette bare til midler. Jeg tror det viktige er robustheten vi har som samfunn – det vi sammen gjør for å stå opp mot fordommer og diskriminering.

– Det er rett å si at en del av disse tiltakene ikke handler utelukkende om penger heller. Det handler om hvordan vi jobber inn mot skolen og andre deler av samfunnet for å bevisstgjøre rundt holdninger og styrke informasjonstiltak og kunnskapen til folk.

Ønsket et grundig arbeid

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass en ny handlingsplan?

– Vi har ønsket å gjøre et skikkelig og grundig arbeid. Og selv om virkeperioden på den forrige handlingsplanen har løpt ut, valgte vi å forlenge flere av tiltakene.

– Hva vil du trekke frem som de viktigste tiltakene i planen?

– Jeg vil si at styrkingen og videreføringen av en del av de tiltakene vi ser at virker. Vi har et fokus på barn og unge blant annet. Det å sikre veiviser-ordningen, som vi ser at virker, og informasjonsarbeid inn i skolen er særlig viktig, sier Erling Sande.