Sterk kirkelig kritikk av Koronakommisjonen og korona-håndteringen

I april avga den prestisjetunge Koronakommisjonen sin rapport. Den inneholdt en gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Rapporten har vært på høring, og i dag foreligger det en lang rekke høringsuttalelser.

Blant dem som har avgitt slike uttalelser er Norges Kristne Råd (NKR) og Kirkerådet. NKR er en paraplyorganisasjon for de fleste kristne kirkesamfunn i Norge. Kirkerådet uttaler seg på vegne av Den norske kirke.

Korona får dåpstallene til å stupe

Som kjent har koronatiltakene ført til sterke begrensninger på norsk kirkeliv. Dette er bakteppet for uttalelsene, som er preget av sterk misnøye med deler av myndighetenes behandling av trossektoren, men også med plassen trosliv og religion har fått i kommisjonens arbeid.

Mener religionsfriheten ble marginalisert

Kritikken fra kirkelig hold er til dels flengende:

I sin høringsuttalelse minner NKR om at religionsfriheten er en konstitusjonelt beskyttet rett «som ikke må begrenses uten ekstraordinære grunner, og ikke være i kraft lenger enn absolutt nødvendig.»

– Likevel er denne friheten marginalisert i Koronakommisjonens omfattende rapport på 456 sider. Sentrale begreper på vårt felt er nevnt svært sjelden, og omtale av tros- og forsamlingsfrihet begrenser seg til noen få linjer, heter det i NKR-uttalelsen, som er signert generalsekretær Erhard Hermansen.

«Grov innsnevring»

Videre heter det:

«Dette opplever vi som en grov innsnevring av hvordan korona og koronatiltakene har påvirket en viktig samfunnssektor.»

Koronakommisjonsrapporten burde ifølge Norges Kristne Råd ha inkludert spørsmål som:

Hva betyr nedstengingen av tros- og livssynssamfunnene for enkeltmennesker, for menigheter og foreninger og for religions- og livssynsfrihetens kår i landet?

Norske kirkeledere hardt ut mot stengte gudshus

De svarer slik:

«Tapte fellesskap, begrenset religionsutøvelse og mindre mening i tilværelsen. Ungdom har ikke kunnet invitere storfamilien til konfirmasjonsfest, og barn har gått glipp av fritidsaktiviteter, for å nevne noe. Det har også̊ begrenset tros- og livssynssamfunnenes mulighet til å spre informasjon og kunnskap om smitteverntiltak til sine medlemmer, ansikt til ansikt, på et mangfold av språk. Rapporten burde vurdert og analysert konsekvensene av tiltakene på dette feltet.»

Bredere definisjon av folkehelse

Rådet respekterer behovet for omfattende smitteverntiltak, men etterlyser en bredere definisjon av folkehelse:

«Folkehelse handler også̊ om muligheten til å dele tro og fellesskap. Disse forholdene må avveies mot hverandre, og vi ber myndighetene redegjøre bedre for dette.»

– Ikke mulig å evaluere

Ifølge NKR var tros- og livssynsfeltet knapt adressert i første delene av pandemien.

«Det har heldigvis bedret seg betraktelig. Nå står imidlertid koronakommisjonen i fare for å gjøre det samme dersom ikke tiltak som rammet sektoren vurderes grundig,» skriver Norges kristne råd som oppsummerer slik:

– Det er etter vår mening ikke mulig på en tilfredsstillende måte å evaluere håndteringen av koronapandemien uten at tros- og livssynssektoren inkluderes.

– Ikke foretatt nødvendige vurderinger

Kirkerådet, som er styringsorgan i Den norske kirke, er også kritisk i sin høringsuttalelse. Uttalelsen er signert leder Kristin Gunleiksrud Raaum og direktør Ingrid Vad Nilsen.

De poengterer at staten må ha adgang til å gjøre omfattende tiltak for å beskytte samfunnet og dets individer, før man har en full oversikt over risiko og dødelighet.

Deretter skjerper de tonen:

«Jo lengre tid det går og jo mer informasjon man får om sykdommen, desto større krav vil det imidlertid settes til lovmessigheten av myndighetenes handlinger, begrunnelsen for inngrep og forholdsmessighetsvurderingene. Her mener Kirkerådet at myndighetene ikke har foretatt de nødvendige vurderingene etter hvert som man har fått ny kunnskap, og at myndighetene ikke har ivaretatt det grunnlovsmessige og menneskerettslige vernet som trosfriheten har.»

– Manglende forståelse

Uttalelsen avsluttes slik:

«Samlet sett mener Kirkerådet at myndighetenes begrensninger og kommunikasjon knyttet til tros- og livssynsfrihetsfeltet under pandemien har vært preget av en manglende forståelse for tros- og livssynsfriheten som sentral og viktig verdi, og en manglende forståelse og etterlevelse av det rettslige vernet denne friheten har.»