Sterk motstand mot dansk lov om å oversette prekener
Den danske regjeringens planer om å kreve oversettelse av religiøse prekener vekker bekymring både innenfor og utenfor landets grenser.
Det er ventet at den danske regjeringen vil legge fram et lovforslag om saken i løpet av noen uker. Hensikten er ifølge regjeringen «å skape større åpenhet om religiøse forkynneres prekener i Danmark, når de forkynner på andre språk enn dansk».
– Vi forsøker å leve opp til våre internasjonale forpliktelser, samtidig med at lovgivningen skal ramme dem den sikter mot, som primært er imamer som står og sprer hat mot for eksempel jøder og homoseksuelle i moskéer og radikaliserer unge mennesker, sa innvandringspolitisk talsmann Rasmus Stoklund til Kristeligt Dagblad tidligere i år.
Annonse
Han beroliget dem som har uttrykt bekymring for at for eksempel menigheter som feirer gudstjenester som feirer gudstjenester på tysk eller færøysk, må levere oversettelse av prekenene sine.
Savner gjennomtenkning
Motstanden mot forslaget er likevel sterk fra flere hold, både i Danmark og i andre land.
– En lang rekke forhold er uavklarte, sier førsteamanuensis Jeppe Bach Nikolajsen ved MF - vitenskapelig høyskole i Oslo i en epost til Dagen.
Bach Nikolajsen er selv dansk og følger debatten om forslaget tett. Blant annet etterlyser han avklaring av følgende spørsmål:
Hvordan oversetter man en preken av en imam som ikke bruker manuskript? Vil man føre kontroll med oversettelsen og offentliggjøringen? Hvem skal dekke kostnadene knyttet til dette?
Frykter sensur
Bach Nikolajsen mener også det er knyttet noen alvorlige prinsipielle problemstillinger til forslaget.
Annonse
– Vil et slikt lovforslag ikke krenke religionsfriheten, forsamlingsfriheten og ytringsfriheten? Vil det ikke være uttrykk for en sensurering, diskriminering og mistenkeliggjøring av trossamfunnene? Og vil dette ikke føre til at man pålegger trossamfunnene en urimelig arbeidsbyrde og økonomisk utgift, spør han.
«Åndløshet»
Biskopene i Folkekirken har fremmet skarp kritikk mot forslaget.
«Sensurens kalde hånd lukker seg om åndslivet», skriver biskop Marianne Christiansen i en artikkel som er publisert på nettsidene til Haderslev bispedømme.
Hun mener det er naivt å tro at man kan demme opp for ekstremisme og hatefull tale med en slik lov.
«Hvor gjerne man enn ville, kan man ikke forby hat til samfunnet eller lovgi seg til kjærlighet», skriver Christiansen.
Derimot mener hun man kan utarme kulturen, undergrave religionsfriheten og gi uttrykk for manglende virkelighetskontakt. Hun spør hvordan dansker ville reagere hvis et tilsvarende påbud ble pålagt danskspråklige menigheter som samles i andre land rundt i verden.
Sokneprest og forfatter Marie Høgh skriver i bloggen sin på Jyllands-Posten at hun «gyser over regjeringens åndløshet».
Annonse
«Intet skal gå under regjeringens radar. Heller ikke åndelige forhold, trosforhold, hjertets aller innerste kammer skal åpnes, gjennomlyses», skriver Høgh.
Bred kirkemotstand
Folkekirkenes mellemkirkelige Råd, Danske Kirkers Råd, Frikirkenet og Evangelisk Alliance i Danmark har også tatt avstand fra forslaget.
– Radikale grupperinger har en tendens til å etablere seg selv i ytterkanten, i et parallellsamfunn, og søker aldri offentlig anerkjennelse. Jeg tror ikke den nye loven vil påvirke dem på noen måte, sier styreleder Thomas B. Mikkelsen i Evangelisk Alliance til nettavisen evangelicalfocus.com.
Den katolske Kommisjonen for europeiske biskoper, som er et felles talerør overfor EU, peker på Danmark som et eksempel på at religionsfriheten blir innskrenket i Europa.
– Juridiske eksperter har anført at det vil være i strid med flere internasjonale erklæringer, for eksempel menneskerettighetene, sier Bach Nikolajsen.
Borgerlig reservasjon
De borgerlige partiene i Danmark er kritiske til at forslaget rammer alle trossamfunn.
Annonse
– I likhet med regjeringen er vi selvfølgelig interessert i transperens i forhold til moskéene, men vi er nødt til å finne en løsning som er målrettet til de trossamfunnene lovforslaget er innrettet mot, sa Louise Schack Elholm i Venstre til Kristeligt Dagblad i høst.
Også De Konservative og Dansk Folkeparti ønsket seg en løsning som rammet ytterliggående imamer. Kultur- og kirkeminister Joy Mogensen avviste allerede på en åpen høring i Folketinget i oktober at dette kunne være mulig.
Heller ikke islamforsker Niels Valdemar Vinding ved Københavns Universitet kunne forestille seg hvordan en slik lov skulle formuleres uten å være i strid med Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.
Listhaug positiv
Frp-nestleder Sylvi Listhaug har stilt seg positiv til forslaget.
– Det er et viktig tiltak i kampen mot radikalisering som Danmark nå foreslår. De går foran, skrev Listhaug i en epost til Vårt Land i desember.
Hun møtte motstand fra tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
