I regjeringsplattformen står det at Norge skal jobbe for «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.» Bildet er fra Davos i 2014 da Erna Solberg møtte sin israelske kollega Benjamin Netanyahu.

Sterk økning i handelen mellom Norge og Israel

Den norske eksporten til Israel økte i fjor med 750 millioner kroner. Også importen fra Israel til Norge økte betydelig.

Publisert Sist oppdatert

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Norge og Israel handler mer og mer sammen. I 2019 eksporterte Norge varer til Israel for 1.87 milliarder norske kroner. Dette er en vekst på 747 millioner kroner fra året før.

Fisk, krepsdyr og bløtdyr utgjør den største delen av eksporten fra Norge til Israel, på 1.36 milliarder kroner. Det er også her den største veksten i handel mellom landene skjer.

– Et godt resultat

En av organisasjonene som er godt fornøyd med denne utviklingen er Norsk-Israelsk Handelskammer.

– Dette er et veldig godt resultat, sier Willy David Ekre. Han er leder for handelskammeret.

– Hva jobber dere med for å øke handelen?

– Vi jobber med å få på plass avtaler mellom Norge og Israel, og for å få mennesker til å se verdien i handel med Israel.

– Hvorfor bør Norge handle med Israel?

– For det første er et land som produserer mye teknologi vi i Norge har nytte av, for det andre er det et land med høyt fokus på innovasjon. Det gir oss store fordeler å handle med dem.

Tror veksten fortsetter

– Den største veksten i eksport ligger i sjømat. Gjør Norge noe spesielt på området?

– Det er et høyere fokus i Israel på sjømat, og norsk sjømat ansees som å være av god kvalitet, sier Ekre, men legger til at handelskammeret jobber mest med å øke handelen på andre felt enn sjømateksport.

I regjeringsplattformen står det at Norge skal jobbe for «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.» Dette er noe handelskammeret jobber aktivt med.

– Det er viktig for oss å øke andre deler av handelen også, som forskningsprosjekter, utvikling og samhandling. Det gjør at befolkningen i både Norge og Israel får bedre liv, sier Ekre.

– Tror du veksten i handel med Israel fortsetter i 2020?

– Ja, den tror jeg vil fortsette. Hvis vi ser det i et femårsperspektiv vår vi større vekst i samarbeid om teknologi og cybersikkerhet. Når Israel nå starter å eksportere gass får vi kanskje et større samarbeid på det området også.

Valutaendringer

Noe av grunnen til veksten i eksporten til Israel kan forklares gjennom valutaendringer. Mens du i 2012 fikk en israelsk shekel for 1,5 norske kroner, må du nå ut med 2,47 norske kroner for en shekel. Dette gjør at det blir mer lønnsomt å eksportere varer til Israel, men på den andre siden dyrere å importere varer fra landet. Likevel ser man en betydelig vekst, også i importen av varer til Norge fra Israel.

Importerer frukt og grønt

Av det Norge importerer fra Israel utgjør frukt og grønnsaker den største andelen, på 229 millioner kroner. Det er også sterk vekst i handelen av uorganiske kjemiske produkter, kontormaskiner og telekommunikasjonsapparater.

En av de norske organisasjonene som kjemper mot økt handel med Israel, og spesielt handel av frukt og grønnsaker, er Palestinakomiteen.

Del av boikottbevegelsen

Palestinakomiteen i Norge har sluttet seg til den internasjonale boikottbevegelsen mot Israel, og har blant annet aksjoner der de merker israelske varer i norske butikker for å påvirke forbrukere til ikke å kjøpe dem.

– Norsk handel med Israel økte kraftig i 2019. Hva synes du om det?

– Det synes vi ingenting om. Men det er ingen overraskelse i all den tid vi har en regjering som har som mål å øke handelen med okkupasjonsmakten. Dette er i tråd med deres politikk, sier Kathrine Jensen. Hun er leder for Palestinakomiteen.

– Mye av importveksten kommer fra at vi kjøper mer frukt og grønnsaker fra Israel, tross blant annet Palestinakomiteens aksjoner der dere merker disse varene i matbutikker. Hvorfor tror du det er slik?

– Flere importører av frukt og grønt til Norge har etiske retningslinjer som blant annet skal sikre at varer som tilbys det norske markedet ikke kommer fra bosettinger. Problemet er at Israel ikke merker varene korrekt. EU har slått fast at varer som produseres i bosetninger ikke skal merkes med «laget i Israel», men dette nekter Israel å forholde seg til.

Leder for Palestinakomiteen, Kathrine Jensen er skuffet over at Norge handler mer med «okkupasjonsmakten» Israel.

– Ingen garantier

– Mener du frukt og grønnsaker vi handler fra Israel kan være produsert på Vestbredden?

– Vi har ingen garantier for at det ikke er slik. Israel nekter å merke produktene sine skikkelig.

– Dere oppfordrer til en boikott av Israel. Går denne boikotten begge veier? Mener dere norske bedrifter ikke bør selge sine varer til Israel?

– Jeg ser ikke noe incentiv for Israel til å endre sin politikk så lenge handelen øker. Så lenge Israel tjener på okkupasjon, hvorfor i alle dager skal de da slutte med den?

– Det er ingen grunn til at vi skal handle med en okkupasjonsmakt og bidra til at den kan opprettholde okkupasjonen. Dette gjelder også innen kultur og akademia. Vi må unngå normalisering av okkupasjon, avslutter Jensen.

I Granavold-plattformen som regjeringen baserer sin politikk på står det at regjeringen ikke anser en boikott av Israel som et bidrag til en fredelig utvikling i Midtøsten og stiller seg derfor ikke bak denne måten å påvirke Israels politikk på.

Powered by Labrador CMS