Sterke kontraster mellom Trump og Harris
Demokratenes Kamala Harris og republikanernes Donald Trump har vidt forskjellige løsninger på sakene som er viktigst for de amerikanske velgerne.
Økonomi
Mer enn én av fire amerikanske velgere svarer at økonomien er den viktigste saken for dem når de skal stemme i årets valg, viser en spørreundersøkelse i New York Times. Det er særlig personer fra 30 til 44 år og 45 til 64 år som er opptatt av økonomi, der 30 prosent og 32 prosent har det som sin viktigste sak.
Annonse
Harris: Hun har lovet å gi skattelettelser for over 100 millioner husholdninger i arbeider- og middelklassen. I tillegg har hun sagt at hun skal gi skattefradrag på 3600 doller per barn og gi skattefradrag på 6000 dollar for nybakte foreldre.
Harris har også lovet i gi skattefradrag til førstegangskjøpere av bolig, i tillegg til å jobbe for å bygge ytterligere tre millioner nye boliger i løpet av de neste fire årene. Hun har også tatt til orde for å støtte skattelettelser for gründere og skattefritak på tips, samt øke minstelønnen til arbeidere som mottar tips.
Demokraten har også planer om å øke selskapsskatten til 28 prosent og minimumsskatten for selskaper til 21 prosent. Selskapsskatten er i dag på 21 prosent, og minimumsskatten er på 21 prosent for selskaper som tjener mer en milliard dollar i året (i underkant av elleve milliarder norske kroner).
Trump: Den republikanske kandidaten har lovet en rekke nye skattekutt rettet mot velgergrupper han har prøvd å vinne over i forkant av valget. Trump tok til orde for skattefritak på tips – noe Harris også lovet i ettertid.
Han har også sagt at han skal fjerne skatt på trygdeytelser og overtid, samt lovet et nytt skattefradrag for renter på billån – men da kun for biler som er produsert i USA. Trump sier også at han skal forlenge og utvide alle skattekuttene han selv sto bak i 2017.
I motsetning til motkandidaten har Trump tatt til orde for å senke selskapsskatten fra 21 prosent til 15 prosent – men kun for selskaper som har produksjonen sin i USA. Han har også sagt at han skal oppheve eventuelle skatteøkninger som trådte i kraft under Joe Bidens presidentskap, samt fjerne skattelettelser Biden innførte for å få gang på utviklingen av fornybar energi og elbiler.
Både Harris og Trump ønsker å ta grep for å senke boligkostnader ved å åpne for å bygge på land som administreres av de føderale myndighetene i USA. Det kan blant annet være nasjonalparker eller militære områder.
Abort
Annonse
I undersøkelsen til NYT svarer 15 prosent av de amerikanske velgerne at abort er den viktigste saken i årets valg. Forskjellene er store mellom kjønnene, der 6 prosent av menn mener dette og 24 prosent av kvinner mener det samme.
Harris: Visepresidenten har bedt Kongressen om å vedta lovgiving som garanterer amerikanerne føderal rett til å ta abort – en rettighet de hadde hatt i nær 50 år fram til landets høyesterett i 2022 satte Roe vs. Wade-kjennelsen til side.
I valgkampen har abort vært et viktig tema for Harris. Hun har argumentert for at dagens situasjon, der abortlovgivningen varierer fra delstat til delstat, har skadet kvinners tilgang til helsehjelp. Dødsfallet til 28 år gamle Amber Nicole Thurman knyttes til abortlovgivningen i delstaten Georgia.
Harris har også fremmet en rekke tiltak som Biden-administrasjonen har innført, blant annet for å beskytte kvinner som må reise mellom delstater for å ta abort, samt tiltak som bergenser myndigheter muligheter til å samle inn helsedata. Hun begrunner ståsted i abortsaken med at «friheten til å ta beslutninger om egen kropp ikke skal tas av myndighetene».
Trump: Det var de tre dommerne som Trump utpekte i den første perioden sin som president, som bidro til at høyesterett fikk flertall til å fjerne kjennelsen som sikret retten til abort. I fjor vår sa den republikanske presidentkandidaten at abortlovgivingen burde være opp til de ulike delstatene.
Trump har sagt at han avstår fra å undertegne et nasjonalt forbud mot abort, og at han ikke skal fjerne tilgangen på abortpiller. Han har også uttalt at det bør være opp til delstater å bestemme hvorvidt de skal straffeforfølge kvinner som tar abort eller overvåker svangerskapene. Han har dog ikke avvist denne politikken.
Men han har sagt at han vil gjøre prøverørsbefruktning gratis for kvinner. Trump har til og med hevdet at han er ordningens «far», som ble først tatt i bruk i 1978.
Innvandring
Annonse
Også innvandring er det 15 prosent av amerikanerne som har som valgets viktigste sak. Blant velgere over 65 år er det hele én av fem som mener dette, mens blant de mellom 30 og 44 år er det kun 7 prosent som synes innvandring er den viktigste saken.
Harris: For å dempe kritikken fra republikanerne har Harris sagt at hun støtter et tverrpolitisk kompromissforslag om å ansette flere tusen nye grensevakter og stenge grensene når antallet som krysser, overstiger 5000 i uken. Forslaget ble imidlertid avvist av Republikanerne i Kongressen etter at Trump gikk ut mot det, men Harris har sagt at hun skal jobbe for å få det gjennom hvis hun blir president.
Visepresidenten fremhever innsatsen sin mot kriminelle som smuglet mennesker og narkotika gjennom grensen mellom USA og Mexico, i tiden sin som justisminister i California. Harris ble tidig Biden-administrasjonens kontaktperson for migrasjon og har møtt skarp kritikk fra Trump-leiren, som mener at situasjonen ved grensen «er ute av kontroll».
Harris planlegger også en omfattende innvandringsreform, som blant annet inneholder flere måter å få amerikansk statsborgerskap på. Det gjelder særlig for personer uten lovlig opphold, men som kom til USA som barn.
Trump: Mye av Trumps kampanje er bygget på retorikk nettopp mot innvandrere i USA. Den republikanske presidentkandidaten har lovet å gjennomføre den største innenlandske deportasjonen i USAs historie – som både kan innebære bruk av nasjonalgarden og interneringsleirer.
Han har også krevd dødsstraff for innvandrere som dreper amerikanske statsborgere. Trump har planer om å gjenopplive og utvide reiseforbudet som opprinnelig var rettet mot sju muslimske land.
Etter Hamas' angrep mot Israel 7. oktober i fjor tok Trump til orde for en «ideologisk ransaking» av innvandrere for å utelukke de «farlige, gale og hatske». Ekspresidenten har også antydet at han skal avslutte retten til statsborgerskap for barn født i USA av udokumenterte personer.
