Sterkere polarisering blant unge jøder i USA

Nesten tre fjerdedeler av jødene identifiserer seg som jøder etter religion (73 prosent), men et økende antall anser seg ikke for å være religiøst jødisk (27 prosent). I stedet betegner de seg som etnisk jødisk, kulturelt jødisk eller med jødisk familierelasjon.

Det viser en ny studie fra Pew Research. Studien er en oppfølging av en grunnleggende undersøkelsenfra 2013. Mange av trendene som ble skissert der, har holdt seg uendret.

– Religion er ikke sentralt i de fleste amerikanske jøders liv, konkluderer rapporten på 248 sider.

– Det er mye mindre sannsynlig at selv religiøse jøder, sammenlignet med voksne kristne, vil betrakte religion som veldig viktig i deres liv (28 prosent i forhold til 57 prosent).

Amerikanske jøder holder tritt med den amerikanske befolkningen og øker til 7,5 millioner voksne og barn fra 6,8 millioner i 2013. De representerer 2,4 prosent av den amerikanske befolkningen, en liten, men ikke statistisk signifikant økning fra 2,2 prosent i 2013.

Flere ikke-religiøse

Gruppen ikke-religiøse er spesielt stor blant jøder i alderen 18 til 29 år, hvor hele 40 prosent anser seg som jøder uten religion. Blant de som er 65 år og eldre er jøder uten religion bare 16 prosent.

Likeledes, mens ortodokse jøder representerer ni prosent av den samlede, jødiske befolkningen i Amerika, fant undersøkelsen ut at de utgjør 17 prosent i aldersgruppen 18 til 29.

I motsetning til dette, har antallet jøder som identifiserer seg som reformerte og konservative, de to største grenene av jødisk, religiøst liv, holdt seg uendret. Bare halvparten av amerikanske jøder identifiserer seg med reformbevegelsene (37 prosent) eller de konservative (17 prosent). Det er omtrent samme andel som i 2013.

Ikke sentralt

Sekularisme har en lang historie i det jødiske liv i USA. Jødene går sterkt i liberal retning. De har høyere utdanningsnivå, høyere inntekter og er mer geografisk konsentrert i urbane sentra, spesielt i nordøst. Alt dette er markører som har en tendens til å henge sammen med lavere religiøsitet.

«Ingen fiasko»

Arielle Levites, administrerende direktør for Collaborative for Applied Studies in Jewish Education ved George Washington University, sier i en samtale om studien, at den økende sekularismen blant amerikanske jøder ikke er et tegn på fiasko.

– Det er et langvarig tegn på jødisk særpreg å ikke bry seg så mye om religion. Du kan også tenke på det som holdbart og motstandsdyktig, sier hun.

På spørsmål om aktiviteter som er «essensielle» for jødisk liv, sa 76 prosent at det å huske Holocaust er viktig, etterfulgt av å føre et moralsk og etisk liv (72 prosent), jobbe for rettferdighet og likeverd i samfunnet (59 prosent) og å være intellektuelt nysgjerrig. (56 prosent).

Å overholde jødisk lov og dens mange bud er viktig for ortodokse jøder, men bare for 15 prosent av alle jødene.

Lite til felles

Undersøkelsen, som er den største i sitt slag, ble gjennomført blant 4.718 jøder over hele landet mellom november 2019 og juni 2020. Undersøkelsen ble gjennomført online, i motsetning til telefonundersøkelsen fra 2013.

Undersøkelsen fant at ortodokse jøder skiller seg fra vanlig amerikansk jødedom. Mer enn en fjerdedel av de ortodokse jødene sier at de ikke har «noe» til felles med jødene i reformbevegelsen. Og reformjødene gjengjelder følelsen: 21 prosent svarer at de ikke har noe til felles med ortodokse jøder, 39 prosent at de ikke hadde mye til felles.

Skillet mellom ortodokse jøder og andre jøder er spesielt tydelig når det gjelder tro på Gud. Ni av ti ortodokse jøder sier at de tror på Bibelens Gud, sammenlignet med 37 prosent av de konservative jødene, 18 prosent av reformjødene og 12 prosent av jødene uten kirkesamfunn.

Opplever mer jødehat

Flertallet av de spurte jødene sier at antisemittisme har økt i USA de siste fem årene. Halvparten av amerikanske jøder sier de føler seg mindre trygge i dag enn for fem år siden, mens 42 prosent sier at de føler at ikke mye har endret seg.

Andelen voksne som føler tilknytning til Israel er dobbelt så høy blant religiøse (67 prosent) som blant jøder uten religion (33 prosent). SurVey fant også at det å bry seg om Israel er mer sentralt i den jødiske identiteten til eldre jøder (50 år og eldre) enn for jødiske voksne under 30 år.

Men verken den voksende andelen ikke-religiøse jøder eller reduksjon i tallet på de som bryr seg om Israel, synes å opprøre det jødiske, religiøse etablissementet:

– Ingenting i denne studien peker mot slutten av historien. Mange ting peker mot slutten på deler av historien, men vi må ikke blande de to, sier Rabbi Brad Hirschfield i en kommentar.