Stiller spørsmål ved profeti-praksis

Fredag skrev Dagen om fenomenet «profetiske betjening» hvor mennesker mottar ord fra Gud via andre troende.

– Profetisk betjening er veldig populært, sa Maria Lunde til Dagen fredag.

Lunde organiserte køen av over 50 søkende som ønsket profetisk betjening under IMI-kirken sin festival Åpen himmel tidligere denne uken. Hun er også leder for den nye profetlinjen ved Acta bibelskole i Stavanger.

Nå ønsker Lunde at flere menigheter skal omfavne en såkalt profetisk kultur.

Seks spørsmål

Psykolog ved Modum Bad, Kari Halstensen, har ikke mye kunnskap om betjeningen som IMI-kirken tilbyr.

Likevel forteller Halstensen at hun har et undersøkende blikk etter å ha jobbet mye med konsekvenser av usunn trosutøvelse både i bedehuset og i pinsekarismatiske kretser.

Hun mener at noen spørsmål er viktige å stille i møte med all trospraksis:

1. Forholder de som snakker inn i andres liv på vegne av Gud seg til at de forvalter mye makt og at det utløser et tilsvarende ansvar?

2. Er dette en praksis som bygger opp enkeltindividers selvstendighet og hjelper fram ressursene de har til å bære ansvar for eget liv?

3. Er dette en praksis som kan romme skuffelser, nederlag og kriser?

4. Er dette en praksis som søker kunnskap om det å være menneske fra teologi, psykologi, psykiatri, sosiologi og antropologi og som analyserer egne vurderinger i lys av tilgjengelig kunnskap?

5. Er dette en praksis som utøves i åpenhet og som møter kritikk med en lyttende holdning?

6. Er dette et fellesskap av selvkritiske, troende mennesker som kan innrømme feil og korrigere sin egen kurs hvis det viser seg nødvendig?

Lære av erfaringer

Halstensen mener listen av spørsmål kan hjelpe kristne til å lære av tidligere erfaringer.

– Spørsmålene er først og fremst laget som et forsøk på å lære av de dyrt kjøpte erfaringene til alle dem som har stått frem og fortalt om tunge livserfaringer fra karismatiske miljøer, sier psykologen, som selv er en tro.

Erkjenner ­problemstilling

– Jeg er helt enig med Halstensen at det er problemstillinger rundt dette og det fins en fare for usunn praksis, sier Egil Elling Ellingsen, pastor i IMI-kirken i Stavanger.

Han forteller at de lederne som gir profetiske ord får undervisning om hvordan det skal gjøres.

– Vi sier aldri: Så sier Gud. Vi vil ikke gi vår stemme den samme autoritet som Guds stemme. Vi bruker heller ord som at vi opplever at Gud sier, eller at vi blir minnet om noe, forklarer Ellingsen.

Pastoren er også tydelig på at eierskapet til det ordet folk får tilhører dem selv.

– De som gir profetiske ord blir ikke gitt noen myndighet utover å gi ordene. Det er mottakeren som selv må forvalte og bedømme det som blir sagt, sier Ellingsen.

Positive ord

Pastoren henviser til Bibelen hvor det står at profetier skal være til formaning, oppmuntring og trøst.

– Når vi gir profetisk betjening gir vi oppmuntring og trøst, men ikke formaning. Det er fordi man ikke kjenner vedkommende. Så den delen av profeti må komme i andre fora, sier han.

Ellingsen mener også det er styrke at IMI-kirken nå starter egen profetlinje.

– Noen har problematisert at vi starter en profetlinje. Men jeg tror at den beste måten å jobbe med tematikken på er å lage en grundig gjennomarbeidet læreplan og undervise mennesker i en sunn praksis av både profetier og forbønn, sier pastoren.