Stilling ledig: Prest som ikke snakker dialekt
Rapport konkluderer med at Den engelske kirke er en elitekultur hvor mange prester fra arbeiderklassen mistrives.
Publisert
Sist oppdatert
Prester med bakgrunn fra arbeiderklassen kjenner seg «dypt fremmedgjort» i en kirkekultur som favoriserer den øvre middelklassen.
Dette er en av konklusjonene i en rapport bestilt av den engelske statskirken.
Annonse
Prester fra arbeiderklassen oppgir i undersøkelsen at de har vanskelig for å trives i en kultur hvor det er «mangel på følsomhet for kulturelle forskjeller.»
Det skriver den britiske kirkeavisen Church Times.
Negativ til dialekter
Studien bygger på dybdeintervjuer med 50 prester og fire såkalte fokusgrupper i Church of England. Prester som ikke er rekruttert fra middelklassen, opplever seg bedømt blant annet ut fra dialekten de snakker.
Det blir referert til en stillingsannonse hvor menigheten søkte etter en prest som ikke snakket med «regional aksent» – på norsk best kjent som dialekt.
En kvinnelig prest opplyser i undersøkelsen at hun ble fortalt av sin biskop: «Du må lære å snakke middelklasse.»
– Overveiende elitekirke
Rapporten er utarbeidet av forskere ved universiteter i York og Bournemouth. Den er del av en større studie som forsøker å kartlegge hva som skal til for at prester skal «blomstre» i sin tjeneste.
Annonse
Forskerne beskriver Church of England som en «overveiende elitekirke», om «en kultur for privilegier blant mange av dens ordinerte representanter.»
– Påvirker trivselen
Og motsatt:
«Vår forskning viser at prester som identifiserer seg som arbeiderklasse ofte befinner seg sosialt og kulturelt i strid med kirkemiljøet og at dette påvirker trivselen negativt, skriver forskerne Sharon Jagger, Alex Fry og Rebecca Tyndall.
Arbeiderklasseprestene forteller om mye glede, stolthet, moro og sjenerøsitet i jobbsammenheng. Men de forteller også om hvordan klasseulikheten gjør dem frustrerte, sinte, redde og triste.
Mange av bekymringene kretser rundt økonomi. Dette problemet gjelder til dels også prester som er rekruttert fra øvre samfunnssjikt, men oppleves sterkere blant prester som ikke har formue eller eiendom å falle tilbake på i krisetider eller når de blir pensjonister.
«Oxbrigde» og Kristi kirke
Informanter sier at fremmedfølelsen gjør seg gjeldende allerede under teologiutdanningen, hvor alt som ikke er «oxbrigde», er verdiløst. Ordet spiller på navnene til landets mest prestisjefylte universitetsbyer, Oxford og Cambridge.
Annonse
Rapporten er utgitt i bokform. I forordet skriver erkebiskopen av York, Stephen Cottrell, at sosiale klasser er et vanskelig tema, men at det er avgjørende å takle det «hvis vi ønsker å skape en kirke formet av Kristus».
